Barnas Beste: Året rundt

Andrea Bræin Hovig (f.1973) er skuespiller og barnebokforfatter. Hun vært ansatt ved flere norske teatre, for tiden ved Nationaltheatret. Bræin Hovig har også medvirket i en rekke filmer og tv-serier. I 2000 mottok hun Anders Jahres kulturpris, og i 2003 gav hun ut musikalplaten "Hjertetvinner".

Svenske Astrid Lindgren (1907 – 2002) en av verdens mest kjente, anerkjente og leste barnebokforfattere. Bøkene hennes er oversatt til rundt hundre språk. De fleste har for lengst blitt klassikere. Mange er dramatisert for scenen, og har blitt populære filmer og TV-serier, som Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter,Emil fra Lønnebergetog historiene om Pippi. Astrid Lindgren mottok utallige priser, utmerkelser og hederbevisninger for sitt forfatterskap. Blant annet ble hun utnevnt til æresdoktor ved Linköpings universitet og tildelt Svenska Akademiens gullmedalje.
Astrid Lindgren vokste opp i sjarmerende Vimmerby, i Kalmar len i Småland. Hun har beskrevet barndommen som kjærlig, trygg og god, med mor og far og tre søsken. Faren bestyrte driften på en prestegård. Mange av Astrid Lindgrens bøker er inspirert av oppveksten på en bondegård, i en liten grend, og i et oversiktiglig og livlig småbymiljø med mange originaler.
Forfatterkarrieren startet for alvor med historien om Pippi Langstrømpe, som ble en av Astrid Lindgrens største suksesser. En kveld i 1941 ville den lille datteren Karin veldig gjerne at moren skulle fortelle om en jente som het nettopp Pippi Langstrømpe, et navn Karin fant på der og da. Og dermed ble historien om den modige, selvstendige, sterke og ikke minst generøse jenta født - lenge før Kvinnekamp og likestilling ble satt på dagsorden. Ikke bare Karin, men også hennes lekekamerater, ville høre om Pippi, igjen og igjen. Etter hvert ble historien skrevet ned, og i 1945 vant Astrid Lindgren 1. prisen i en barnebokkonkurranse i regi av Rabén & Sjögrens förlag med sitt Pippi-manus. Året før hadde hun vunnet 2. plass for boken Britt-Mari letter sitt hjerte i en jentebok-konkurransen. Og året etter, i 1946, fikk hun delt 1. plass i en konkurranse om detektivbøker for ungdom med Mesterdetektiven Blomkvist. For en start på et forfatterskap! Siden skrev hun bortimot 40 barnebøker i tillegg til en rekke bildebøker, teaterstykker og viser. Hun sto også bak flere filmmanus, radio- og TV-serier. I tillegg til å være en produktiv barnebokforfattere, jobbet Astrid Lindgren i nærmere 25 år som barnebokredaktør for sitt eget forlag, Raben & Sjögren.
Astrid Lindgren skrev bøker for barn i alle aldre. Hun hadde et blikk, en klokskap og et varmt hjerte for små mennesker. Og en særdeles frodig fantasi og fortellerglede. Hun skrev levende om folkeliv, og om barndom og oppvekst av mange slag. Hun skildret både idyllisk, oppfinnsom og vill lek (Ida i flaggstangen!), og underfundig morskap, der smarte barn vinner over dumme voksne (Pippi som hamler opp med to velvoksne innbruddstyver!). Hun skrev om vennskap, om kampen mellom gode og onde krefter, og om sykdom og død. Hun kunne skrive humrende morsomt og med det dypeste alvor. Og hun skrev alltid overbevisende og troverdig, enten Pippi løfter en hest eller leseren blir tatt med til eventyrlandet Nangijala. Karakterene er lette å indentifisere seg med, enten hen heter Lotta, Madikcen/Marikken, Pippi, Tjorven, Emil, Rasmus, Kavring eller Karlson på taket.
Astrid Lindgrens store sorg i livet var at hun måtte sette sønnen Lars i fosterhjem. Bare 18 år gammel ble hun gravid med redaktøren i lokalavisden der hun jobbet. Han var mye eldre og gift, men ville gifte seg med den unge Astrid. Hun takket nei, selv om det å bli alenemor på den tiden var krevende. Hun fant gode fosterforeldre til lille Lars, tok sekretærutdanning og fikk seg jobb i Stockholm. Her traff hun Sture Lindgren, som skulle bli hennes mann. De fikk datteren Karin sammen, og endelig kunne hun hente hjem sønnen Lars.
På spørsmålet om hvorfor Astrid Lindgren valgte å skrive for barn, skal hun ha svart at det blant annet var for å pleie barnet i seg og at hun håpet at barn som leste bøkene hennes både ville få det litt morsommere i livene sine - og få et mer menneskevennlig, livsvennlig og demokratisk grunnsyn. Hun skrev helst om det kjente, som å være bondebarn i en liten grend og vokse opp i en oversiktlig småby. Derfor hadde hun rundt 30 somre bak seg i den svenske skjærgården før hun tok sjanens på å skrive Vi på saltkråkan. Og 60 års botid i Stockholm før "byfenomenet" Karlson på taket, så dagens lys.

Ingvild Rishøi (f.1978) er utdannet journalist. Hun har jobbet som featurejournalist i Dagbladet Fredag, barneradioen i P2 og Dagens Næringslivs lørdagsmagasin, før hun begynte å skrive skjønnlitteratur.

Rishøis debuterte med La stå, en novellesamling som ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker. Etter det har hun skrevet ytterligere en novellesamling, Historien om Fru Berg, og to barnebøker: Unbrakomonsteret og Pling i Bollen - fine og ufine barnerim (2011). Rishøi er en av redaktørene for bladet Avsagd Hagle. Hun bor i Oslo.

Elsa Beskow (1874-1953) ble født i Stockholm, med pikenavnet Maartman. Hennes norske far, Bernt Andreas Maartman, kom fra Sørlandet, nærmere bestemt Flekkefjord. Elsa Beskow bestemte seg tidlig for å bli tegner. Hun utdannet seg til å bli tegnelærer, og giftet seg også med en lærer, teologen Natanael Beskow. Sammen fikk de seks barn. I 1894 publiserte hun sine første, egne arbeider i barnebladet Jultomten. Tre år senere, i 1897, debuterte hun med bildeboken, Sagan om den lilla, lilla gumman. Sitt store gjennombrudd som bildebokskaper fikk hun i 1901 med klassikeren,Puttes eventyr i blåbærskogen. Senere kom de populære bøkene omTante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett. Totalt utga Elsa Beskow nærmere 80 ulike titler. Hennes siste bok ble utgitt i 1952, et år før hun døde.
En tematikk som går igjen i mange av Elsa Beskows fortellinger er forholdet mellom barn og voksne, og gjennom dette barns selvstendiggjøring, utvikling og vekst. Illustrasjonene i bøkene hennes er fargerike, store og utfallende, med vakre detaljer fra naturen. Historiene som fortelles har ofte effektfulle og gjenkjennelige elementer fra eventyrenes verden. Stilen er muntlig og i tråd med gammel fortellertradisjon, slik vi kan forestille oss at Elsa Beskow fortalte historier til sine egne barn og barnebarn. Mange foreldre og besteforeldre husker Beskows bøker fra egen oppvekst. Fortsatt har stadig nye generasjoner barn glede av bildebøkene hennes, og av lydbøkene som også er finnes. Elsa Beskow og hennes bøker er kjent og anerkjent langt utenfor Sveriges grenser.