Arne Næss

Filosofen Arne Næss døde i 2009 – 96 år gammel. Han var en skarp fagfilosof, som også tidlig tok samfunnsansvar, blant annet gjennom motstandsarbeid under krigen og arbeid for forsvunne krigsfanger. Næss introduserte Gandhi for et bredt norsk publikum og var en lederskikkelse i den dypøkologiske bevegelsen. Han var en uredd debattant og en dristig ekspedisjonsleder.

I denne første biografien om Arne Næss viser forfatter Truls Gjefsen mannen i helfigur, med sine paradokser, sin lekenhet og vitenskapelige briljans. Vi følger veien fra rikmannshjemmet via en akademisk lynkarriere til en posisjon der han nærmest avviser begge miljøene. Under ligger spørsmålet om hvordan han kunne bli en slags nasjonal maskot – kjent for å bokse med journalistene og ikke minst filosofere med dukken Timotei. På sine eldre dager ytret han seg kritisk om sin ”Panzercharakter”, men hvem var han bak panseret?

Solid, klok og lærerik biografi om Norges mest kjente filosof.
[...] Gjefsen er rett mann for denne jobben. Med solid faglig innsikt og imponerende formidlingsevne guider han leseren gjennom de ulike fasene av Næss' filosofiske løpebane.

I tillegg får vi en grundig gjennomgang av Næss' betydning innen norsk filosofi og akademia, hvor det naturlig nok er viet mest plass til examen philosophicum og positivismestriden.

Biografien er godt støpt, i den forstand at personlig egenart og utvikling ses i sammenheng med faglig posisjonering - uten at det blir påtrengende psykologiserende.
[...] Boken er skrevet med sympati og innlevelse, uten å bli idoliserende.

"En lærer på Otta har
skrevet en av høstens
store biografier. Det
gjør han med bravur. [...]
Otta-lektoren
viste også denne gang at han var
rett mann for oppgaven. Han har
levert et verk som på alle måter er
den store nordmann Arne Næss
verdig."

TRULS GJEFSENS bestillingsbiografi er en forbilledlig dimensjonert, sober bok som gjennomgår Næss-livet fra A til Å. I motsetning til trenden i flere av de seneste årenes giga-biografier, kaster han ikke bort plass på gjentakelser og banale detaljer. Boka gjenforteller en god del ablegøyer, men gjør dem ikke til noe hovedpoeng. Gjefsen lar det skinne gjennom at det ikke alltid har vært like trivelig å være i nærheten av den gale professor, men biografien blir aldri utleverende eller fråtsende. Dette er en tekst som ønsker å yte sin gjenstand rettferdighet.

Jeg tror ikke at Arne Næss. Et liv (2011) er den siste boken som blir skrevet om filosofen og hans livshistorie, men det er foreløpig den mest omfattende, solide og balanserte.
[...] Gjefsens bok er åpen og sjenerøs som hovedpersonen selv og støtter flere ulike rekonstruksjonsforsøk. En viktig brikke i det 20. århundres norske idéhistorie er endelig falt på plass. Det betyr ikke at den vil bli liggende i ro.