Agamemnons datter – Etterfølgeren

"De to romanene er altså skrevet med 20 års mellomrom. De viser også den gradvise utviklingen av Kadares stilistiske mesterskap: Den første er enklere i komposisjonen, men meget effektiv i sin avsløring av diktaturets vesen. I den andre lar han hovedfortellingen avbrytes av flere sidefortellinger, og han skifter også suverent mellom ulike fortellerposisjoner (jeg/han/hun) og også mellom språknivåer slik at leseren mindre forberedt lokkes inn i denne fortsatte avsløringen av et bestialitetens samfunn."

– Knut Ødegård, Aftenposten