Særemne om Knut Nærum

Knut Nærum (født 1961) er en norsk forfatter, komiker, tegneserietegner og TV-underholder.

Når er du født og hvor kommer du fra?

1961. Født i Arendal, grunnskole i Halden, videregående i Grimstad.

Jobber du fulltid som forfatter?

Jeg skriver og tegner på fulltid, men mye av det jeg lager blir ikke bok. Istedet blir det teater og tegneserier og avistekster.

Har du noen gang hatt en annen jobb?

Jeg jobbet i NRK på 90-tallet, som manusredaktør for humorprogrammer. En gang jobbet jeg ett år som korrekturleser. Så det har alltid vært noe med tekst.

Hva drømte du å jobbe med, da du var barn?

Drømmen skiftet fra år til år. Noen jobber jeg drømte om: Brannmann, cowboy, klovn. I en overgangsperiode ville jeg bli cowboyklovn.

Hvilken utdannelse har du, har du gått på skrivekurs eller forfatterskole?

Jeg har gått på distriktshøyskole og en cand.mag., det som nå heter bachelor.

Når begynte du å skrive?

Ved første anledning. Tror jeg var fem.

Har du alltid likt å lese?

Ja.

Hvor lang tid bruker du på å skrive en bok?

En typisk prosess: Jeg ruger på en idé i fem år, og skriver den ut på et halvt.

Hvordan er arbeidsdagen din?

Jeg prøver å få gjort mest mulig tidlig på dagen, det er da det flyter lettest, fra seks eller sju. Så kan jeg heller bruke ettermiddagen til andre oppgaver, for eksempel å se på det jeg gjorde om morgenen. Ja-fase før lunsj, nei-fase etter.

Hva er det beste med å være forfatter?

At jeg stort sett slipper å møte opp noe sted til faste tider. Også blir man invitert rundt om på bibliotek og festivaler for å snakke om seg selv og sitt, det er også stas. Dessuten er det en god måte å se mer av Norge på.

Hvor henter du inspirasjon til bøkene dine?

Fra nyhetene og fra andre bøker.

Er bøkene dine basert på ting du har opplevd selv?

Observasjoner og detaljer kan være det, men de store trekkene i handlingen er ikke det. Hittil. I krimbøkene med Kjell Nilsen som jeg-forteller lar jeg ham reagere sånn som jeg tror jeg hadde reagert, på ting jeg selv ikke har opplevd.

Er det noen tema som går igjen i bøkene dine?

Hvis det er en ting som går igjen, så er det hemmelige selskaper.

Hvordan vil du selv beskrive forfatterskapet ditt?

Det er preget av at jeg har skrevet mange bøker i forskjellige sjangere. Jeg tror de er ganske lettleste. Selv om alle er i hvert fall litt morsomme og noen av dem er direkte tøysete, finner man som regel også innslag av satire. For eksempel er den ganske tøysete kriminalromanen Døde menn går på ski også en harselas med finans- og kultureliten.

Gjør du mye research i forkant av arbeidet med en bok, eller bruker du bare egen fantasi?

En kommer langt med å finne på, men alt som kan sjekkes, skal være riktig. Noen ganger strekker ikke Internett til, og man må spørre virkelige mennesker, om nødvendig ansikt til ansikt. Jeg har fått god hjelp av greie og kunnskapsrike mennesker, blant annet i politiet. Dessuten hjelp av en gravferdskonsulent til Voodoo på vestkanten, en kreftspesialist til Barmhjertighet og en tek-kyndig venn til Den Gåtefulle Oberon Qvist. I sistnevnte plasserte jeg dessuten Kjell Nilsen på Homborsund fyr, på en øy, om vinteren, og fikk lov til å overnatte der selv, alene, en natt i mars. Kaldt og passe uhyggelig, og nyttig for boka.

Har du noen gode skrivetips til dem som ønsker å bli bedre på å skrive?

Les mer, skriv mer, les det du har skrevet høyt for deg selv og andre, offentliggjør en tekst og oppdag at du ikke er fornøyd, ergre deg over at det er for sent å gjøre noe med det, skam deg, gjør det bedre neste gang.

Hva gjør du når du ikke skriver?

Tegner, leser, ser på tv, går på kino og teater, bader, sykler, går på ski, leser litt til, gjør litt husarbeid, bruker for mye tid på Youtube, der jeg ser på nerder som roper om superheltfilmer som ble feil.