Hei, Victoria Larsen Stø!

Beskriv «Datingdagboken» med tre ord?

– Her prøvde jeg virkelig, men endte opp med 4 (sorry!): Moderne datingkultur. Rom-com. Søsterskap.

Hvordan har prosessen frem til utgitt bok vært?

– Jeg er en av de som alltid har skrevet, men hadde en ganske lang pause i tjueårene etter en kjip skrivelærer på universitetet. Å endelig skrive igjen på ordentlig nå føles litt som å returnere til meg selv og det jeg alltid tenkte jeg skulle drive med.

Datingdagboken er et resultat av mange små idéer, tanker, og setninger jeg har samlet over de årene hvor jeg ikke skrev noe særlig, og som derfor aldri ble til noe mer. Det var først da jeg sluttet å forsøke å skrive de dystre romanene jeg alltid hadde sett for meg at jeg skulle skrive og heller stupte inn i min første store kjærlighet, nemlig romantiske komedier, at alt løsna. Nå kommer ideene og ordene som på rullebånd!

Romance er jo en sjanger som er godt etablert på engelsk, og jeg ville skrive en norsk romantisk komedie som også handlet om moderne datingkultur - om hvor upersonlig det kan føles når apper har blitt standarden for å treffe nye mennesker. Samtidig ville jeg at boka skulle vekke den varme, gode følelsen og nostalgien jeg selv elsker ved romcom-filmer fra 90- og 00-tallet, men med en mer tidsriktig og norsk vri.

Jeg skrev førsteutkastet på ca. seks måneder, før jeg sendte det inn til Frid Ingulstad-stipendet i august 2025. Til tross for at jeg dessverre ikke nådde helt opp i konkurransen, fikk jeg likevel tilbud om intensjonsavtale for manuset og en planlagt bokserie i september 2025 – og bokavtale var jo uansett hovedmålet mitt!

Hvilken bok eller forfatter har betydd mest for deg som forfatter?

– Akkurat for debutromanen har film kanskje hatt vel så stor, om ikke større, betydning enn bøker. Det blir vel litt sånn når man skriver om en karakter som helst vil leve i en rom-com og sliter litt med å godta at livet faktisk ikke kan (eller bør) være som på film.

I den kategorien er Nora Ephron (When Harry met Sally, Sleepless in Seattle, You’ve got mail) en stor inspirasjon, både som forfatter og som filmregissør, og så er jeg svak for Richard Curtis (Bridget Jones’s diary, Notting Hill, Love actually, Four weddings and a funeral) sine filmer.

Når det gjelder forfattere er det kanskje en snodig miks som har formet hvordan jeg tenker på litteratur og dramaturgi gjennom årene: Margaret Atwood, Donna Tartt, Chuck Palahniuk, Erlend Loe, Marian Keyes, Mhairi McFarlane og ikke minst Emily Henry, som jo er the goat av samtids-romance.

Hva er det du håper leserne sitter igjen med etter å ha lest «Datingdagboken»?

– Jeg sier ofte at jeg er forelska i forelskelse som konsept, og helst skal en skikkelig god romance få deg til å føle deg litt nyforelska mens du leser. Så jeg håper jo at Datingdagboken får leserne til å fnise, giggling kicking my feet-vibes, at det kiler litt i magen, kanskje.

Jeg håper også at de sitter igjen med følelsen av at ja, dette er en romance-bok med alt sjangeren innebærer, men at Ingrid som boka handler om også er et ekte menneske og ikke bare en romance-karikatur. Derfor tar hun en del dumme valg underveis i boka, som lesere kanskje selv kan kjenne seg igjen i.

Og så håper jeg jo de som leser tenker oi, håper det kommer bøker om Ingrids søstre også, for da kan jeg si JA! Om det gjør!

Hva er ditt beste skrivetips?

– Skriv der det brenner og avslutt skriveøkta mens flammen fortsatt gløder. Det vil si, hvis du skriver en scene og merker at ordene flyter godt, men du vet at du bare har fem minutter igjen med tid, bør du gi deg før hele scenen er skrevet ferdig – da er det nemlig mye enklere å hoppe tilbake inn i teksten neste gang, kontra å sitte og stirre på et blankt dokument.