Hei, Mathilde Øverland!
DEBUTANTSPALTE: Si hei til lyrikkdebutant Mathilde Øverland. Boka hennes, Hodegjerde, handler om kroppslige tilstander etter et traume. Diktene er oppspent i en anatomisk struktur. De starter i amygdalas fryktrespons, og følger den vertikale bevegelsen fra hjernenervene og ned gjennom en kropp, virvel for virvel. Kroppens arbeid og tempo etter intense inntrykk fra Oslo sentrum den 22. juli speiles inn i tekster med svært ulike temperaturer.
Beskriv boken din med tre ord
– Lydlig, kroppslig og rytmisk.
Hvordan har prosessen frem til utgitt bok vært?
– En skikkelig lærerik sjuåring seilas! Det begynte med raptusbasert intens nattskriving mens jeg bodde i en hytte, etterfulgt av eureka-arbeid i å finne den anatomiske strukturen ved hjelp av å tegne og lese anatomi. Redaktørarbeidet har i stor grad bestått av å få hjelp med å stryke og balansere virkemidler og effekter og gjennom det har jeg blitt tryggere på bokas logikk. Gode arbeidsmøter med grafisk design har vært gull, og med på å gi følelsen av mannskap om bord.
Hvilken bok eller forfatter har betydd mest for deg som forfatter?
– Den danske poeten Inger Christensen er den jeg alltid kommer tilbake til, og hun gjorde uslettelig inntrykk da jeg fikk høre henne lese i Molde i 2008.
Hva håper du leserne sitter igjen med etter å ha lest boken din?
– Kanskje en opplevelse av at språket bor i kroppen? Håper helst de individuelle lesningene er «som fisken uti sund, som sand på havets bunn» for å sitere ei nordmørsk folkevise.
Hva er ditt beste skrivetips?
– Fang ordene, de er der. Finn og støtt din naturlige skriverytme!