Laster...
Laster...
Denne forfatterveiledningen er for deg som skal skrive en bok hos oss – enten det er en trykt bok, en e-bok, eller en vitenskapelig utgivelse med åpen tilgang.
Forfatterveiledningen skal på ingen måte erstatte den gode kontakten mellom deg og redaktøren og andre medarbeidere i forlaget, så ikke nøl med å ta kontakt med oss!
Cappelen Damm Akademisk er en av Norges største utgivere av fag- og lærebøker for studenter og forelesere ved høgskoler- og universiteter, og for ulike profesjonsgrupper. Til sammen utgir forlaget nærmere 200 nye og reviderte titler hvert år.
Cappelen Damm Akademisk holder til i Cappelen Damms hovedkontor i Stortingsgata 28 i Oslo og har i tillegg en egen avdeling i Sørlandet Kunnskapspark i Kristiansand.
Forlaget er organisert i faglig spissede redaksjonsgrupper med dedikerte markedsansvarlige:
En oversikt over forlagets ansatte finner du her.
Den teknologiske utviklingen skaper muligheter og utfordringer innenfor undervisning, forskning og forskningspublisering i akademia. Tilgangen på informasjon og kunnskap synes uendelig. Det er derfor viktigere enn noensinne at det utgis læremidler og litteratur av høy faglig og pedagogisk kvalitet, utviklet av norske forfattere og fagmiljøer og tilpasset behovene ved norske universiteter og høgskoler. Vi i Cappelen Damm Akademisk ser det som vår viktigste oppgave å bidra til dette – i godt samarbeid med våre forfattere – til glede for studenter, akademia og profesjonsutøvere.
Læreboka og fagboka på papir lever i beste velgående, og har fortsatt en sterk posisjon ved høgskoler og universiteter, både i Norge og internasjonalt. Digitale produkter og tjenester kan være gode supplementer eller alternativer til papirbøkene, og Cappelen Damm Akademisk er derfor i økende grad også et digitalt forlag. Vi utvikler en rekke produkter, både knyttet til lærebøker og som selvstendige utgivelser og tjenester. De fleste av papirbøkene våre utgis dessuten også som e-bok og distribueres gjennom portalen Allvit.
Cappelen Damm Akademisk er godkjent av Universitets- og høgskolerådet som utgiver på nivå 1 av forskningsantologier og -monografier. Godkjenningen gjelder for både publisering i trykt form og for publisering med åpen tilgang
I 2015 etablerte Cappelen Damm Akademisk seg som det første norske akademiske forlaget som utgir vitenskapelige monografier og antologier med åpen tilgang (open access).
En forskningsutgivelse med åpen tilgang skal i hovedsak gjennom de samme redaksjonelle fasene som forlagets øvrige utgivelser, så denne forfatterveiledningen er også relevant for disse bøkene. Alle utgivelser med åpen tilgang er vitenskapelige og skal gjennomgå fagfellevurdering.
Cappelen Damm Akademisk har en egen redaksjon for åpen publisering: Cappelen Damm Forskning. Alle utgivelsene er tilgjengelige på cdforskning.no og i forlagets nettbutikk. Bøker med åpen tilgang utgis digitalt i flere formater samt i trykt «print on demand»-utgave som kan bestilles i nettbutikken/i bokhandel.
Redaksjonen publiserer også vitenskapelige tidsskrifter og skriftserier med åpen tilgang. Vår utgivelsespraksis er i tråd med internasjonale standarder og forskningspolitiske føringer. Vi bistår gjerne med rådgivning om forskningspublisering og åpen publisering.
Dersom du har spørsmål om åpen publisering eller lurer på om et tidsskrift eller en bok fra ditt fagmiljø kan være aktuell som åpen utgivelse hos Cappelen Damm Forskning, kan du kontakte redaksjonssjef Simon Aase på e-post. Les også mer på redaksjonens hjemmesider.
En vellykket bokutgivelse er et resultat av et godt samarbeid mellom forfatter og forlag. Samarbeidet kan arte seg på mange ulike måter, og vil variere fra prosjekt til prosjekt. Noen prosjekter er allerede godt i gang når forlaget kommer inn i bildet. I andre tilfeller er det forlaget som tar kontakt med potensielle forfattere for å initiere en bokutgivelse på et område hvor vi ser det er et behov.
Ferske forfattere trenger kanskje mer veiledning enn erfarne forfattere. Forlagets viktigste oppgave er uansett å veilede underveis og legge til rette for en god prosess fra idé til ferdig bok, slik at utgivelsen får høy faglig, språklig og pedagogisk kvalitet, og er godt tilpasset målgruppen den er skrevet for.
Cappelen Damm Akademisk er et veletablert forlagsfaglig miljø med lang tradisjon og erfaring med akademisk publisering. Som forfatter får du en fast redaktør og en markedsansvarlig for ditt prosjekt. Redaktøren er prosjektleder og følger deg gjennom hele prosessen, fra idéfasen, gjennom skrivefasen og fram til boka kommer fra trykkeriet. I mange tilfeller vil også en manusredaktør delta i den praktiske delen av bokproduksjonen.
Du er velkommen til oss enten du har et ferdig manuskript som du ønsker å få vurdert for utgivelse, en idé som du vil diskutere med redaksjonen, eller noe midt imellom. Du er også hjertelig velkommen til å søke vårt læremiddelstipend, som tildeles to ganger årlig. Mer informasjon om stipendet finner du her.
Ønsker du å lufte en idé for oss, finner du oversikt over redaktørene i de ulike redaksjonene her.
Dersom du har et mer eller mindre ferdig manuskript, eller ett eller flere kapitler, kan du sende det per e-post til oss sammen med en kort prosjektbeskrivelse. Bruk gjerne vårt faste skjema for ønskede opplysninger. Du må blant annet beskrive bokas målgruppe, innhold og omfang. Du kan laste ned skjemaet her. Legg ved en kortfattet CV. En av våre redaktører vil ta kontakt med deg.
Det er stor bredde i utgivelsene og produktene til Cappelen Damm Akademisk. Vi utgir både lærebøker, bøker til etter- og videreutdanningskurs, profesjonslitteratur og vitenskapelige publikasjoner i form av monografier, antologier og tidsskrifter. Målgruppen vår er først og fremst studenter, forskere og forelesere innenfor høyere utdanning. Vi har imidlertid også bøker, digitale produkter og tjenester for profesjonsutøvere i offentlig og privat sektor, som for eksempel ledere, sykepleiere, jurister og lærere. Mange av utgivelsene våre egner seg også for kurs og videreutdanning internt i organisasjoner og virksomheter.
Akademisk faglitteratur kan også være av interesse for lesere utenfor kjernemålgruppene våre. Men hvis du ønsker å skrive en bok først og fremst rettet mot allmennmarkedet, anbefaler vi deg å kontakte en av de andre avdelingene i Cappelen Damm.
Det er viktig å ha en veldefinert målgruppe klart for seg gjennom hele skriveprosessen. Som forfatter ønsker man naturligvis at boka og budskapet skal nå ut til så mange lesere som mulig, og det er også forlagets mål. Men forsøker man å nå for mange grupper med en fagbok, risikerer man at ingen opplever at boka henvender seg til nettopp dem. Veldefinerte målgrupper er også viktig for forlagets planlegging og gjennomføring av markedsføringen.
Her er noen spørsmål du må tenke gjennom, og diskutere og avklare med forlaget:
Hvis svaret er at boka skal nå ut til flere målgrupper, er det likevel viktig å definere hovedmålgruppen, og hvilke grupper som er mer sekundære.
Når målgruppen eller målgruppene er klart definert, er det enklere å skrive på et faglig, språklig og pedagogisk nivå som treffer leserne. Her vil forlaget bidra med sin redaksjonelle kompetanse og innsikt i markedet.
Hvis boka du skal skrive skal ha et digitalt supplement, som for eksempel nettressurser til undervisningsbruk, vil redaktøren din gi deg den informasjonen du trenger. Det er også mulig å berike en e-bokversjon av boka med medieinnhold, som for eksempel tale, lyd og film. Hvis du tenker at det er aktuelt for ditt bokprosjekt, blir din medvirkning viktig, og du bør ta det opp med redaktøren din så tidlig som mulig.
Cappelen Damm Akademisk tar sikte på at så mange av våre bøker som mulig også skal finnes tilgjengelig i et digitalt format tilpasset studentenes behov. Disse blir publisert på allvit.no, en felles portal for de norske akademiske forlagene som ble lansert høsten 2019.
I idé- og initieringsfasen utvikles bokidéen, ofte i samarbeid mellom forfatter og forlag.
Når forlagsredaktøren har fått tilstrekkelig oversikt over prosjektet, beslutter forlaget om vi vil gå videre i retning av en utgivelse. Det blir lagt vekt på faglig, språklig og pedagogisk kvalitet. Ofte, men ikke alltid, bruker forlaget fagkonsulenter i denne fasen. Markedsmessige vurderinger er også viktige. Er det behov for boka? Hvilke konkurrenter har den? Hvor stort er det potensielle markedet.
Redaktøren kan be forfatteren skrive en kortfattet prosjektbeskrivelse. Du kan laste ned skjema for utfylling her. I prosjektbeskrivelsen må du blant annet redegjøre for:
Utrykket «godt begynt er halvt fullendt» gjelder i høyeste grad også for bokprosjekter. Jo flere gode avklaringer som gjøres i oppstarten av bokprosjektet og på et tidlig stadium i skriveprosessen, desto lettere går skrivingen. Vi ser det som en av våre viktigste oppgaver å hjelpe deg til å foreta valg knyttet til innhold, strukturering, målgruppe, språk og omfang. Det er også viktig å sikre at forfatter og redaktør har en omforent forståelse av punktene i prosjektbeskrivelsen.
Dersom redaksjonen beslutter å gå videre med prosjektet, vil forlaget og forfatteren ofte tegne en forhåndsavtale om utgivelse.
Et typisk forløp i skrivefasen kan være:
Skrivefasen kan imidlertid arte seg svært ulikt fra forfatter til forfatter og fra bok til bok. Noen forfattere ønsker og har behov for tett oppfølging underveis. Andre ønsker å skrive mer uforstyrret og få tilbakemeldinger på ferdige utkast. I de aller fleste tilfeller vil det være en stor fordel at redaktør får mulighet til å lese deler av manus, gjerne et prøvekapittel, tidlig i skriveprosessen, slik at tilbakemeldingene kan tas med i det videre arbeidet. Det er uansett viktig at redaktør og forfatter blir enige om hvor tett samarbeidet skal være, og holder kontakten gjennom hele skriveprosessen.
Skriver du en pensumbok, en forskningsmonografi, eller kanskje en bok for et profesjonsmarked? Eller skal boka treffe flere målgrupper? Det er uansett nødvendig å ha målgruppen for øye mens du skriver, slik at både språk, faglig nivå og innhold treffer leserne med det budskapet du vil formidle.
Dersom du skriver en pensumbok, er det viktig at du setter deg inn i fagplanene for de kursene boka retter seg mot. Hvis du ikke selv har erfaring med å undervise på det aktuelle nivået, anbefaler vi at du er i dialog med fagpersoner med god kjennskap til målgruppen. Forlaget vil i mange tilfeller sette forfattere i forbindelse med fagkonsulenter og andre ressurspersoner som kan gi råd om pedagogisk og faglig tilpasning.
For forskningspublisering i monografi eller antologi gjelder egne retningslinjer for fagfellevurdering, definert av Universitets- og høgskolerådet. Det innebærer blant annet at forlaget skal sørge for at boka blir vurdert etter vitenskapelige kriterier av minst en fagfelle med forskningskompetanse på området.
Når du er helt ferdig med den faglige og innholdsmessige bearbeidingen av manuset, alt stoffet er på plass og redaktøren har godkjent manuset, sender forlaget det til en profesjonell språkvasker. Det er viktig at både du som forfatter og redaktøren din anser manuset som helt ferdig på dette tidspunktet, slik at det ikke blir behov for å gjøre annet enn mindre språklige endringer senere.
Språkvaskeren vil kunne komme med forslag til forbedringer av teksten, påpeke uklarheter, og selvfølgelig lese korrektur. Språkvaskeren skal også kontrollere litteraturlisten mot referansene i teksten. Jo grundigere manuset er gjennomarbeidet språklig fra forfatterens hånd, desto bedre blir sluttresultatet. En språkvasker kan forbedre et godt manus ytterligere, men ikke rette opp uklarheter eller resonnementer som ikke henger sammen.
Du får det språkvaskede manuset tilbake til gjennomsyn og godkjenning før prosessen går videre. Dersom det er uklarheter, misforståelser, eller du er uenig i endringene som språkvaskeren foreslår, tar du dette opp med din redaktør. Dine endringsønsker kan du notere i Word-manus ved hjelp av merknadsfunksjonen. På dette stadiet må alle endringer være sporbare slik at forlaget kan kvalitetssikre språk og tegnsetting i det som legges til eller endres. Etter at språkvasken er gjennomgått er det ikke lenger mulighet til å gjøre endringer i manus.
Etter at språkvasken er ferdig og alle feil og mangler rettet opp, sendes manuset sammen med alle figurer, tabeller og illustrasjoner til ombrekking. Det vil si at boka får sin endelige grafiske utforming, med plassering av tekst og illustrasjoner på sidene.
Forlaget har utviklet et sett med maler for layout, som definerer skrifttype på brødtekst og overskrifter, marger og andre visuelle uttrykk. Redaktøren vil velge en layout som passer for din bok.
De ombrukne boksidene (en såkalt førstekorrektur) blir sendt deg for kontroll. Din oppgave er å påse at all tekst er kommet med og står der den skal, at eventuelle sidereferanser (kryssreferanser) blir riktige og at figurer og illustrasjoner er riktig plassert. Det er nå bare anledning til å rette faktiske feil, for eksempel om det skulle vise seg at et navn er stavet feil, og ikke har blitt rettet i språkvasken.
Du får utkastet til ferdig bok som en PDF-fil. Når du åpner fila i Acrobat, kan du ved hjelp av kommentarverktøyet både kommentere og korrigere. Du vil få en klar beskjed fra din redaktør om hva du skal sjekke og det er nå ikke anledning til å legge til mer tekst i manus.
Dersom du foretrekker å gjøre korrekturen på papir, ser vi gjerne at du bruker korrekturtegnene, som du finner blant annet her. Du må notere så tydelig som mulig i margen. Du kan skanne og sende korrekturen med e-post eller levere papirversjonen direkte hos oss.
Forlaget sørger for oppretting av førstekorrektur, og kontrollerer manuset helt til det er klart til å sendes til trykk.
Samtidig som det jobbes med manus, sørger forlaget for å få designet et omslag. Vi har profesjonelle designere som lager gode bokomslag i tråd med forlagets visuelle profil.
Det er ikke bare hvordan boka tar seg ut når du holder den i hånden, som er avgjørende for valg av design. Hvordan den framstår i digitale markedsføringskanaler som nettsider og sosiale medier, er også svært viktig. Derfor utformer designerne omslagene med utgangspunkt i målgruppe og salgs- og markedskanaler. Vi vil selvfølgelig også at du som forfatter skal være fornøyd med omslaget på boka, og tar deg derfor med på råd.
Bokas baksidetekst skal gi rask og god informasjon om bokas innhold, målgruppe og forfatter. Den skal være en interessevekker, og en kort tekst er oftest bedre enn en lang. Redaktøren vil kanskje be deg om å skrive et utkast til baksidetekst og samarbeide med deg om den endelige teksten. Teksten blir også brukt som utgangspunkt for markedsføring på forlagets nettsider og i andre digitale kanaler.
Når alle rettelser er utført, kontrollert og godkjent, sendes boka til trykk. Fra trykkeriet mottar filen til ferdig bok foreligger, går det normalt tre til fire uker.
Når boka foreligger, vil du som forfatter få tilsendt dine forfattereksemplarer så raskt som mulig.
Planlegging av markedsføringen begynner tidlig i prosjektet.
Målet med forlagets salgs- og markedsføringsarbeid er på best mulig måte å informere markedet om nye utgivelser, og for lærebøkenes del å få dem etablert på pensumlistene slik at de selger godt gjennom mange år.
Hver enkelt redaksjon har dedikerte markedsansvarlige som kjenner fagområdene godt, og som arbeider tett med forlagsredaktøren og med deg som forfatter. I god tid før utgivelse vil forlaget utarbeide en salgs- og markedsføringsplan for boka som vil danne grunnlaget for markedsføringen. I planen spesifiserer vi de viktigste målgruppene og hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for din utgivelse, både før og etter utgivelsestidspunktet.
Jo mer oversiktlig og ryddig manus vi mottar fra deg, jo lettere blir den videre prosessen, og desto mindre blir faren for feil og misforståelser.
Flere gode skrivetips finner du for eksempel hos Språkrådet og Korrekturavdelingen.
Boka di er et åndsverk, og er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven). Det samme gjelder kildene du bruker, og du må alltid oppgi kildehenvisninger når du presenterer en direkte gjengivelse av en tekst (et sitat). Det samme gjelder når du parafraserer, bruker andres argumentasjon eller gjengir andres saksopplysninger, analogier eller eksempler.
Det er lett å glemme at kilder også må oppgis ved bruk av figurer og bilder.
Husk at disse reglene også gjelder for bruk av KI, kilder på internett, uttrekk fra sosiale medier, henvisning til radio og tv eller andre ikke-trykte kilder. Tommelfingerregelen må være: Er du i tvil om det er nødvendig med en henvisning – henvis!
De fleste bøkene skal også utgis digitalt. Derfor er det viktig at du etterser at internettlenkene du legger inn i manus, virker. De vil da bli klikkbare i digital bok.
Ulike fagområder har litt ulike tradisjoner når det gjelder referanser. Bruk den standarden som passer best på ditt område og hold deg til den. Vi ønsker at du bruker en anerkjent og internasjonal standard. Her er noen gode oppslagsider du kan bruke som hjelp (begge er oppdatert iht. fornorsking som er gjort i senere tid):
Dersom du er vant til å bruke EndNote, Zotero eller andre referanseverktøy, er det bare en fordel. Slike verktøy bidrar til å sikre konsistens.
De aller fleste manus skrives i Word. Dersom du mot formodning benytter andre verktøy, ta kontakt med oss og send gjerne en prøvefil slik at vi kan få testet at det vil fungere.
Hvilke skrifttyper og hvilken layout du bruker i Word har ingen betydning for hvordan den trykte boka vil se ut. Men et ryddig og strukturert Word-manus gjør den videre prosessen mye lettere, både for deg under skrivingen og for forlaget.
Word har god funksjonalitet for å sette opp manus på en ensartet og oversiktlig måte. Du finner nyttige og enkle funksjoner under fanen Hjem. Be gjerne redaktøren din om veiledning hvis du trenger det.
Vi anbefaler deg å bruke disse formateringsvalgene i Word:
Rammer og bokser kan du anvise ved for eksempel å sette inn en notasjon for start og en for slutt, for eksempel som under. Det er selvsagt mulig å sette inn rammer og streker i Word også, men hovedregelen er å holde formatteringen så enkel som mulig.
#ramme start
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat.
#ramme slutt
Et godt stikkordregister kan være nyttig for leseren av boka. Hvis din bok skal ha stikkordregister og/eller personregister, må du, siden du kjenner innholdet best, markere hvilke ord og uttrykk som bør være med. Det er viktig å begrense stikkordene til relevante ord, altså slike ord som lesere kan tenkes å ville bruke til å orientere seg i teksten, som et supplement til innholdsfortegnelsen og kapitteloverskriftene. Det er også viktig at du begrenser stikkordene til de forekomstene som gir vesentlig informasjon om oppslagsordet eller -begrepet, slik at leseren finner noe nyttig.
Markeringen kan du gjøre ved hjelp av stikkordfunksjonen i Word. Det gir deg den beste kontrollen over hvordan et endelig register vil bli. I Word finner du funksjonen under fanen Referanser, lengst til høyre. Her kan du lese mer om hvordan du rent teknisk lager et stikkordregister, men du kan selvsagt også be oss om veiledning.
Du kan alternativt bruke en uthevingsfarge.
Husk at du må markere ordet/begrepet alle de stedene i teksten som du ønsker å ha sidereferanse til i registeret. Forlaget sørger så for den videre prosessen. Du vil få det ferdige registeret til gjennomsyn.
Bruk av eventuelle illustrasjoner – bilder, figurer, grafer, kart eller faksimiler – skal avklares med redaktør på et tidlig tidspunkt. De fleste illustrasjoner er rettighetsbelagte og kan derfor ikke brukes uten tillatelse. Det kan også være betydelige kostnader knyttet til bruk av illustrasjoner.
Det må på forhånd avtales med redaktør hvem som skaffer eller lager illustrasjonene og hvem som klarerer rettighetene. Dette gjelder også for illustrasjoner i digitale produkter og lyd- eller videofiler.
Det beste er om du samler alle illustrasjonene i et eget manus, et såkalt figurmanus. Her må hver illustrasjon få et nummer som korresponderer entydig med plasseringsanvisningen i tekstmanus. Figur- og bildetekster skal stå i selve manus, slik at de inkluderes i språkvasken. Bruk gjerne klassisk nummereringssystem hvor det for eksempel står Figur 1.1, 1.2, osv. Dette gjør det lettere å gi navn til filer også.
Foto leveres i høyoppløselig format som PNG, JPG eller TIFF. Bildefiler mottar vi gjerne separat. Bildene nummereres i filnavnet, og tilsvarende nummer skrives i manuset. Snakk med redaktøren din om du er i tvil.
Oppløsningen for farge-/svarthvitt-bilder må være minimum 300 ppi. For strektegninger kreves det minimum 600 ppi, optimalt 1200 ppi. De må ikke manipuleres ved at de blåses opp / forstørres, det forringer kvaliteten.
Bilder som er hentet fra internett vil normalt ikke kunne brukes i en trykt bok. De er optimalisert kun for skjerm og er komprimert for lavest mulig filstørrelse. Et bilde fra internett vil på trykk være cirka 1/3 av den størrelsen det hadde på skjermen. I mange tilfeller vil det tilsvare størrelsen av et frimerke. I noen bøker brukes skjermdumper for å illustrere hva som faktisk vises på en skjerm. For å sikre best mulig kvalitet på disse, kan du forstørre skjermen din, og ta skjermbilde av et forstørret utsnitt. Forlaget kan veilede deg, så ta gjerne kontakt med oss.
Vær også oppmerksom på at det kan være utfordringer knyttet til bilderettigheter og modellavklaringer på bilder hentet fra Internett.
Figurer tegnes vanligvis på nytt av forlaget på grunnlag av skisser fra forfatteren. Forlaget sørger for at figurene får et enhetlig utseende og at de passer til bokdesignet og typografien ellers i boka. På samme måte som med bildene, ber vi om at du nummererer figurene og skriver tilsvarende nummer i manus.
Hvis det skal lages søylediagrammer og grafer, er det en fordel om tallgrunnlaget leveres i Excel.
PDF er ofte et egnet format for figurer. Jobber du for eksempel i Excel eller Powerpoint, kan du lagre ut figurene som PDF, én fil per figur. I de fleste verktøy er det mulig å lagre eller eksportere til PDF. Det gir oss et godt grunnlag for såkalt rentegning.
Dersom du vil tegne figurene selv, ta kontakt med oss slik at vi kan bli enige og farger, fonter og størrelser.
Alt ikke-tekstlig innhold, det vil si foto, skjermdumper og figurer, eventuelt lyd og video, må bearbeides for universell utforming. I praksis må det skrives alternative tekster til bildende innhold.
Tabeller settes opp i selve manuset. De nummereres separat og det er vanlig å skrive tittelen over tabellen.
Når du og redaktøren din er enige om at manuset er klart for innlevering, sender du det elektronisk til oss.
Et komplett manus skal inneholde:
Det kan i tillegg inneholde:
I de fleste tilfeller vil redaktøren be en eller flere fagkonsulenter lese manuset før det anses som helt ferdig. Fagkonsulentens oppgave er å gi innspill til forbedringer av faglig, pedagogisk eller formidlingsmessig karakter. Dersom det er en lærebok, vil tilpasning til fagplaner og målgruppe også vektlegges.
Dersom utgivelsen skal godkjennes som en vitenskapelig publikasjon, ber forlaget en eller flere fagfeller om å lese og vurdere manus ut fra vitenskapelige kriterier. Fagfellen må ha forskningskompetanse innenfor temaet som vurderes.
For å kvalifisere som «vitenskapelig» kreves det at publikasjonen:
Når manus er levert, vil du få kontakt med en av forlagets markedsansvarlige som følger opp markedsføringen av boka. Du vil få tilsendt en foreløpig salgs- og markedsplan, med oversikt over planlagte aktiviteter.
Ingen utgivelser er like, og markedsplanen vil tilpasses avhengig av bokas målgruppe. Der det er praktisk mulig, holder vi gjerne et markedsmøte hvor både forfatter, markedsansvarlig og redaktør er til stede.
Du som forfatter kjenner ofte fagmiljøet ditt best og sitter på et viktig nettverk vi kan ha nytte av i markedsføringen. Vi setter derfor stor pris på alle innspill til markedsplanen fra deg, og vi tar gjerne imot tips og ideer, både før og etter utgivelse. Vet du for eksempel om en konferanse vi bør være representert på? Ønsker du å få tilsendt reklamemateriell for boka til å dele ut på et foredrag du skal holde, eller har du kanskje blitt intervjuet i lokalpressen eller av et fagtidsskrift?
For alle bokutgivelser sender vi ut nyhetsbrev på e-post med informasjon til aktuelle målgrupper, som pensumbesluttere og forelesere, (fag)biblioteker og (fag)bokhandlere. Den viktigste markedsføringen har gjerne som siktemål å få boka inn på pensumlistene. Vi tilbyr gratis vurderingseksemplar til forelesere og pensumbesluttere, og vi følger aktivt opp mottakerne i etterkant. Vi sender også anmeldereksemplar og/eller informasjon til fagtidsskrifter og andre aktuelle medier. Bøkene markedsføres dessuten via sosiale medier.
Forlagets nettsider er en viktig informasjons- og kommunikasjonskanal for oss. Her presenteres alle våre utgivelser og forfattere. I tillegg legger vi ut innholdsfortegnelser, utdrag fra bøkene, anmeldelser, presseoppslag og informasjon om arrangementer. Informasjon om boka er også tilgjengelig i alle norske nettbokhandlere, og for alle norske bokhandlere.
I tillegg til å ha kontakt med fagmiljøene ved høgskoler og universiteter, deltar forlagets redaktører og markedsansvarlige på konferanser landet rundt. Der presenteres bøkene våre, og denne kontakten med markedet er viktig for oss. Vi samarbeider også tett med fagbokhandlerne ved lærestedene og med bokhandelkjedene.
Markedsansvarlig vil i samarbeid med redaktøren din holde deg løpende orientert om planlagte og gjennomførte aktiviteter og om salgstall i tiden etter utgivelse.
Forholdet mellom forfatter og forlag er i de fleste tilfeller regulert gjennom normalkontrakter som er inngått mellom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Den norske Forleggerforening (DnF).
Forfatternes rettigheter er beskyttet og regulert av Lov om opphavsrett til åndsverk og de nevnte normalkontraktene bygger på denne loven. Det er ingen enhetlig praksis for når kontrakt bør underskrives – det kan avhenge av mange individuelle forhold. Hvis forlaget og forfatteren er enige om at det er for tidlig å skrive en bindende kontrakt, men likevel ønsker en skriftlig avtale, kan de inngå en foreløpig avtale.
Hvis boka er en artikkelsamling med mange forfattere, gjelder Avtale om samleverk, og royalty fordeles oftest mellom bidragsyterne etter hvor mye eller hvor mange kapitler hver enkelt har skrevet. Forfatterne kan også avtale en annen fordeling seg imellom.
Hvis forlag og forfatter har tro på at boka kan selges til utlandet, kan det inngås en agentavtale. Forlaget vil så forsøke å selge rettighetene til aktuelle utenlandske forlag. Royalty fra utenlandske rettigheter fordeles slik: 75 % til forfatteren og 25 % til forlaget.
Kontrakter som er inngått mellom DnF og NFFO finner du på Forleggerforeningens hjemmeside.
For utgivelse av bøker i papirformat bruker forlaget Normalkontakt for faglitteratur. Vilkårene er fastsatt etter forhandlinger mellom Den norske Forleggerforening (DnF) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og ble gjort gjeldende fra 1. november 2011.
Royalty av fag- og lærebøker på papir (bokgruppe 2.1 og 2.2) beregnes av bokas faste utsalgspris dersom – og så lenge – en slik pris kan fastsettes, ellers av den veiledende utsalgsprisen som forlaget fastsetter. Normalroyalty er 15 % prosent av beregningsgrunnlaget. Normalroyalty kan avkortes med inntil to prosentpoeng for de første 3 000 eksemplarene som selges av boka. Det samme gjelder de første 3 000 eksemplarene av en ny, revidert utgave, forutsatt at revisjonen har medført en vesentlig kostnadsmessig innsats fra forlagets side. I visse tilfeller kan det også gjøres avkorting for alle eksemplarer som selges av en bok, dersom forlaget har hatt et vesentlig forarbeid og hvor arbeidet med tilrettelegging, bearbeiding, illustrering eller utstyr klart overskrider en normal innsats fra forlagets side med et ferdig fagbokmanuskript. Du finner reglene for avkorting og andre betingelser i Normalkontrakt for faglitteratur, Spesielle kontraktsvilkår for utgivelse av faglitterære verk på papir, på nettsidene til Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Forfatteren har krav på et såkalt minstehonorar, som utgjør en tredjedel av honoraret for førsteopplaget. Dette utbetales når manuskriptet er antatt av forlaget og kontrakten signert. Minstehonoraret avregnes mot senere royaltyutbetalinger, men forlaget kan ikke kreve det tilbakebetalt dersom salget blir lavere enn det minstehonoraret er oppgjør for.
En royaltyutbetaling på et førsteopplag kan for eksempel se slik ut:
Royaltygrunnlaget for e-bøker med utgangspunkt i faglitteratur for profesjonsmarkedet (bokgruppe 2.2 på papir), er forlagets oppnådde nettopris til forhandler, det vil si utsalgspris fratrukket forhandlerrabatt. I henhold til avtale mellom NFFO og DnF er royaltyen på 28 % til og med 1 000 nedlastinger, deretter 30 % dersom det dreier seg om en bok med kun tekst/glattsats. Dersom boka inneholder illustrasjoner, noter, figurer, registre eller lignende, kan royalty avkortes med 4 til 12 % på grunn av tilpasnings- og/eller rettighetskostnader tilknyttet utviklingen av e-boka.
E-bøker med utgangspunkt i lærebøker for høyere utdanning (bokgruppe 2.1) omfattes ikke av normalkontraktsverket mellom NFFO og DnF. Det finnes derfor ingen standardavtale for dette, og forfatter og forlag inngår særskilt avtale om utgivelse av digital utgave.
Det trekkes ikke skatt av royalty, fordi forfattere regnes som personlig næringsdrivende. Du må selv sørge for å innbetale eventuell forskuddsskatt.
Cappelen Damm Akademisk inviterer hvert år nye og etablerte forfattere til å søke vårt læremiddelstipend. Vi deler ut stipend til faglig sterke prosjektidéer som etterspørres som pensum i høyere utdanning. De som tildeles stipend får, i tillegg til stipendmidler, en utgivelseskontrakt med forlaget og redaksjonell støtte fra erfarne forlagsredaktører. Mer informasjon om stipendet finner du her.
Bokmålsordboka/nynorskordboka: https://ordbok.uib.no/
Kildekompasset: https://kildekompasset.no
Korrekturavdelingen: https://korrekturavdelingen.no/
Skriftlig.no: https://skriftlig.no/
Språkrådet: https://sprakradet.no
Søk og skriv: https://sokogskriv.no