Lykke og ulykken

I Lykke og ulykken tar Hilde Hodnefjeld overtro på ordet i en lek med billedlige uttrykk som gjøres bokstavelig. (...)
Gjennom spillet med symboler forteller Hodnefjeld en historie om omsorgssvikt og angst, uten at tematikken blir eksplisitt forklart. Pappaen svartmales heller ikke, og gjennom den tillærte troen på firkløvere blir Lykke selv handlekraftig og aktiv. Slik aktiverer symbolikken også leseren i en fortelling hvor mye forblir usagt, og hver lesning kan tilføre noe nytt.

Det er mye morsommere å glede seg over det fine enn å engste seg for det skumle. Der har du essensen av Hilde Hodnefjelds nye billedbok «Lykke og ulykken».
(...)
I «Lykke og ulykken» står Hilde Hodnefjeld for både tekst og bilder selv.
Dermed kan hun utporsjonere fortellingen som hun vil. Noe sies med ord, noe med bilder. (...)
Jeg liker måten Hilde Hodnefjeld zoomer inn og ut i bildene sine på. Tanken på en svart katt kan gi et skrekkbilde av hårete poter med lange klør. Forventningen om at det kan finnes noe farlig utenfor døren, aksentueres med et nærbilde av Lykkes hånd mot dørhåndtaket.
(...)
Hvis Hilde Hodnefjeld har et budskap, så må det være at det kan være lurt å åpne seg opp for verden. Angsten legger store begrensninger på livet. Tenk hvis den kunne bli litt mindre? Den slags tanker kan også falle inn under merkelappen god moral.