Nicoline Frølich er Forskningsleder for Studier av Høyere utdanning ved NIFU og Forsker 1 ved samme sted. Hun har doktorgrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen og er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hennes forskningstema er styring, ledelse og organisering i høyere utdanning. Hun skal lede den forskningsbaserte evalueringen av Strukturreformen.
Kvalitet i høyere utdanning kan ses som et tilbud man ikke kan si nei til, samtidig som det også er noe vi ofte tar for gitt. Artiklene i bokenKvalitet, kapasitet og relevans diskuterer hvordan kvalitet skal defineres og hva som er gode mål på at utdanningssystemet har god kvalitet.
Kvalitet, kapasitet og relevans er kritiske hensyn i UH-sektoren, både i politikken for høyere utdanning og i styring og ledelse av utdanningene. Selv om dette hver for seg er sentrale hensyn, kan de også framtre som konkurrerende målsettinger. Økt vekt på kvalitet kan komme i konflikt med kapasitet, samtidig som det kan være ulike oppfatninger om hva som er et uttrykk for kvalitet og relevans i utdanningssystemet.
I boken diskuteres blant annet følgende spørsmål:
Hvordan skal kvalitet defineres?
Hva er gode mål på kvalitet?
Hvilket utdanningstilbud skal vi ha i Norge, og hvordan skal det være lokalisert?
Hvordan kan man sikre relevans mellom høyere utdanning og samfunnsmessige utfordringer og behov?
Spørsmålene som tas opp i boken er ikke bare sentrale for studenter og de som underviser i høyere utdanning, men også for de som tar imot og sysselsetter de nyutdannede kandidatene og for tilgangen på og kvaliteten på tjenestene i samfunnet.
Hva er kvalitet i høyere utdanning?
Kvalitet i høyere utdanning kan ses som et tilbud man ikke kan si nei til, samtidig som det også er noe vi ofte tar for gitt. Artiklene i bokenKvalitet, kapasitet og relevans diskuterer hvordan kvalitet skal defineres og hva som er gode mål på at utdanningssystemet har god kvalitet.
Kvalitet, kapasitet og relevans er kritiske hensyn i UH-sektoren, både i politikken for høyere utdanning og i styring og ledelse av utdanningene. Selv om dette hver for seg er sentrale hensyn, kan de også framtre som konkurrerende målsettinger. Økt vekt på kvalitet kan komme i konflikt med kapasitet, samtidig som det kan være ulike oppfatninger om hva som er et uttrykk for kvalitet og relevans i utdanningssystemet.
