Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen er født 21. september 1953 i Oslo. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas-prisen for. Han hadde da allerede hatt flere dikt på trykk og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 under tittelen Amatøren, og Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete - dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noen sinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar som vokste opp i Oslos nestbeste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring inneholder en spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Romanen er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 ble Beatles kåret til den viktigste roman de siste 25 årene av Dagbladets lesere.

Beatles ble til en trilogi, fulgt av de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hele tiden har Saabye Christensen fortsatt å utfolde seg innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaer, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og billedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse - hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende." I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentral er også Noen som elsker hverandre fra 1999.

Mitt danske album, memoarer, 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. i 2015 vant han Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess. Fra 2017 til 2019 kom trilogien, Byens spor, hvor handlingen igjen er lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen. Bøkene fikk strålende kritikker og nådde et stort lesende publikum.

Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Samlingen Stempler fra 1989 er kommet i nye opplag og utgaver. Åsteder fra 1986 er også for en klassiker å regne. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt(2013), ved Jan Jakob Tønseth. Saabye Christensen har engasjert seg i filmarbeid og blant annet skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, ogChet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.

Lars Saabye Christensen har engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet.

I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap i over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo.

Lars Saabye Christensen har fått en lang rekke litterære priser:

· 1976 Tarjei Vesaas debutantpris
· 1981-82 Hørespillprisen
· 1984 Cappelenprisen
· 1987 Rivertonprisen
· 1988 Kritikerprisen
· 1990 Bokhandlerprisen
· 1991 Amandaprisen
· 1993 Doblougprisen
· 1997 Riksmålsprisen
· 1999 Sarpsborgrisen
· 2001 Aamodt-statuetten
· 2001 Bokhandlerprisen
· 2001 Brageprisen
· 2001 Den norske leserprisen
· 2002 Nordisk Råds Litteraturpris
. 2015 Brageprisen

Bøkene hans er oversatt til 36 språk.

"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet." Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.