Byens spor - Ewald og Maj (Heftet)

Serie: Byens spor 1

Forfatter:

Forfatter:
Innbinding: Heftet
Utgivelsesår: 2018
Antall sider: 448
Forlag: Cappelen Damm
Språk: Bokmål
Serie:
Serienummer: 1
ISBN/EAN: 9788202584771
Kategori: Romaner
Omtale Byens spor - Ewald og Maj

Byens spor er første bind i en trilogi, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag å lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors.

Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, hør telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassene klirre på Bristol. Hør lyden av hvinende bremser.

Til toppen

SAABYE CHRISTENSEN PÅ SITT ALLER BESTE.
Cathrine Krøger, Dagbladet

Andre utgaver

Byens spor - Ewald og Maj
Bokmål Innbundet 2017
Byens spor - Ewald og Maj
Bokmål Ebok 2017
Byens spor
Bokmål Nedlastbar lydbok 2017
Byens spor - Ewald og Maj
Bokmål Lydbok MP3-CD 2017
Anmeldelser av Byens spor - Ewald og Maj
«En utgivelse, som ånder av kvalitet fra ende til annen (...) Legger grunnlaget til en praktfull trilogi.»
 
Politiken
«Lars Saabye Christensen skriver så du jevnt humrer, av og til ler høyt. Men den karakteristiske sårheten er sterkt nærværende både i og mellom linjene. Enda mer enn før.»
 
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«[...] et portrett formulert med den poetiske melankoli som kjennetegner Saabye Christensen på sitt aller beste.»
 
Cathrine Krøger, Dagbladet
«Men her viser Saabye Christensen også for alvor klo som forfatter. Både i disse referatene, men kanskje først og fremst i de meningsladede replikkvekslingene menneskene imellom, dirrer det en helt særegen språklig musikalitet fra en av våre fremste litterære impresjonister.»
 
Sindre Hovdenakk, VG
«En fortelling som når langt inn i hjerterøttene. Varme, sympati og evne til åleve med er kjennetegn for denne romanen som skildrer livet i Oslo rett etter andre verdenskrig.»
 
Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Forfattaren greier å skape ein nerve i dette heilt vanlege, som gjer at det kjennest som djupt relevant å få vite kva enkefru Vik føler når ho blir invitert på restaurant av ein litt for ivrig enkemann. Slik opnar romanen opp for ei av dei edlaste sidene ved skjønnlitteraturen: nemleg vår evne til å leve oss inn i og føle med andre menneske. Alle har sitt å stri med, ikkje minst Jesper som eg er nokså sikker på å møte att i ei anna bok.

Det har hendt at eg under lesinga av tidlegare romanar av Lars Saabye Christensen har støytt mot ein type maniert og melankolsk tilnærming som trass i all eleganse har vore irriterande. Ikkje så denne gongen. Her er han på sitt beste. Måtte han bli verande her framover.» «Her er han på sitt beste. Måtte han bli verande her framover.»

Martha Norheim, NRK

Til toppen

Om forfatter

Lars Saabye Christensen er født 21. september 1953 i Oslo. Han debuterte med diktsamlingen Historien om Gly (1976), som han fikk Vesaas-prisen for. Han hadde da allerede hatt flere dikt på trykk og deltatt i utgivelsen av det litterære undergrunnstidsskriftet Dikt og datt. Sin første roman utga han i 1977 under tittelen Amatøren, og Saabye Christensen hevder ofte at alle hans romaner kunne ha båret den samme tittelen. Mennesker som sliter med indre usikkerhet og manglende oversikt over eget liv, som ikke stiller profesjonelt velforberedte i alle livets situasjoner, men velger galt og opptrer klossete - dette er personer han har en stadig tilbakevendende kjærlighet for i sine bøker.

Etter Amatøren fulgte ytterligere tre diktsamlinger samt to romaner, deriblant Jokeren som også ble hovedbok i Bokklubben Nye Bøker (1982). Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som er blant de største litterære salgssuksesser i Norge noen sinne, og som stadig nye ungdomsgenerasjoner trykker til sitt hjerte. Fortellingen om de fire ungdommene Kim, Seb, Ola og Gunnar som vokste opp i Oslos nestbeste vestkant i en tid full av drømmer og forvirring inneholder en spenning, latter, gråt og gjenkjennelse som knapt noen annen norsk roman i moderne tid. Romanen er oversatt til flere språk og har fått strålende mottakelse, spesielt i danske og tyske aviser. Sommeren 2006 ble Beatles kåret til den viktigste roman de siste 25 årene av Dagbladets lesere.

Beatles ble til en trilogi, fulgt av de litterært sterke Bly (1990) og Bisettelsen (2008). I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hele tiden har Saabye Christensen fortsatt å utfolde seg innenfor de fleste sjangre. Han har skrevet dikt, romaner, kriminalromaer, noveller, dramatikk, hørespill, barne- og ungdomsbøker, poetiske reiseskildringer og billedbøker. Som novelleforfatter står han sterkt. Om Ingens (1992) skrev Aftenpostens anmelder Terje Stemland: "Her finnes perler av iakttagelser, sproglige stjernedryss, rik humor, livsglede, vemod, sårhet, sorg, skamfølelse - hele den menneskelige følelsessfære som bare en betydelig forfatter kan gjøre nærværende, levende." I 1997 kom Den misunnelige frisøren: "Munter og melankolsk, vittig og vemodig, gripende og galgenhumoristisk..." (Øystein Rottem, Dagbladet). Sentral er også Noen som elsker hverandre fra 1999. Mitt danske album, memoarer, 2010, traff både et norsk og et dansk publikum. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk preget roman som fikk kritikernes anerkjennelse for sin originalitet og fortellerglede. i 2015 vant han Brageprisen for romanen Magnet, som både fikk strålende kritikker og ble en salgsuksess. I 2017 kom første bind i en trilogi, Byens spor, hvor handlingen igjen er lagt til Fagerborg i Oslo like etter krigen.

Lyrikeren Saabye Christensen har vært virksom gjennom hele forfatterskapet. Samlingen Stempler fra 1989 er kommet i nye opplag og utgaver. Åsteder fra 1986 er også for en klassiker å regne. Det er laget flere diktutvalg, bl.a Under en sort paraply (1999), ved Niels Fredrik Dahl, og Hundre og ett dikt (2013), ved Jan Jakob Tønseth. Saabye Christensen har engasjert seg i filmarbeid og blant annet skrevet manus til spillefilmen Brennende blomster (1985) og til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, bygget på Knut Hamsuns August-trilogi. Han har skrevet flere filmmanuskripter basert på sine egne romaner, som Herman, Gutten som ville være en av gutta (Ti kniver i hjertet) Maskeblomstfamilien, og filmmanuskriptet til Telegrafisten basert på Knut Hamsuns Svermere. Den danske filmen Grisen (2009), basert på novellen med samme navn, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. Mange av hans stykker er dramatisert, og Chet spiller ikke her var en suksess på flere scener. Sammen med bandet Norsk Utflukt har han utgitt 6 CD'er.

Lars Saabye Christensen har engasjert seg aktivt for å hjelpe frem nye talenter i norsk litteratur. I en tiårsperiode fra 1986 redigerte han forlagets årlige antologi Signaler, et samlingssted for nye litterære stemmer i det litterære miljøet.

I 2006 utnevnte H.M. Kongen Lars Saabye Christensen til Kommandør av Den Kongelige Norske St Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk litteratur. I 2018 fikk han Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen, for sitt produktive forfatterskap i over 40 år, hvor handlingen i mange av bøkene er lagt til Oslo.

Lars Saabye Christensen har fått en lang rekke litterære priser:

· 1976 Tarjei Vesaas debutantpris
· 1981-82 Hørespillprisen
· 1984 Cappelenprisen
· 1987 Rivertonprisen
· 1988 Kritikerprisen
· 1990 Bokhandlerprisen
· 1991 Amandaprisen
· 1993 Doblougprisen
· 1997 Riksmålsprisen
· 1999 Sarpsborgrisen
· 2001 Aamodt-statuetten
· 2001 Bokhandlerprisen
· 2001 Brageprisen
· 2001 Den norske leserprisen
· 2002 Nordisk Råds Litteraturpris
. 2015 Brageprisen

Bøkene hans er oversatt til 36 språk.

"Kanskje er Saabye Christensen en av de forfatterne som best har klart å kombinere bred leserapell med fremragende litterær kvalitet." Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utgave.

Bøker i serien