Bernard banker på

Tildelt Ungdommens kritikerpris 2018
– Døde den nå? hvisker jeg.
Jeg setter meg på huk.
– Jeg tror den døde, svarer du og bøyer deg ned.
Jeg legger avisen over, dytter litt på den.
– Den er død.
Jeg løfter opp fuglen, bærer den med meg bort til søppelrommet. Du kommer etter, holder opp døren for meg. Jeg kaster myrsnipa i en av de grå dunkene.
– Trenger du en kaffe? spør jeg på vei ut.
Bernard banker på er en roman om å håpe og vente. Om at det aldri er for sent. Og at det plutselig kan være det.

"En unnselig liten brun bok som har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Bernard banker på byr på en kort fortelling om livets grunnleggende bestanddeler. Boken er komponert som en fortelling i tre akter. Den første akten etablerer en form for «virkelighet» som i neste akt avsløres som fiksjon. Hovedpersonene er to eldre pensjonister, en av dem er tittelens Bernard. I den pågående debatten om forholdet mellom diktning og virkelighet tematiserer romanen diktekunst som noe grunnleggende menneskelig. En egenskap som tilhører drømmene og håpets verden, det dreier seg om evnen til å forestille seg fremtiden. Kløften mellom fiksjon og virkelighet blir aldri for stor i denne vesle boken, som også lykkes med å skildre forelskelse som en tilstand – løsrevet fra enhver alder."

"Når forelskelsen endrer et liv (...) Innlevende om pensjonist-tilværelsen i ulike faser."

"Bernard banker på er mørk, varm og tidvis sjarmerande. (...) Sjølv om eg raskt kan bli litt rastlaus av kvardagens kaffikoppar og kokte poteter, er det vesle portrettet av ung kjærleik i gamle kroppar både rørande og nært."

"I Bernard banker på løfter Ellen Mari Thelle forsiktig frem hverdagsmagien mellom to mennesker i en helt vanlig blokk i Oslo. (...) Thelle hinter frem dette norske Holocaust-dramaet i ren Sebald-stil, på samme måte som hun lar den gradvise kjærligheten mellom de to utvikle seg, svært forsiktig. (...) Thelle skriver varmt om kvinnens sterke følelser, uten klisjeer. Romanen oppleves som et helhetlig verk og kartlegger en kjærlighet jeg aldri har lest om: Ny kjærlighet i gamle kropper. (...) Sett i et slikt allmennmenneskelig perspektiv, er Thelles roman noe av det mest oppløftende jeg har lest i år."