Aspekter ved den nye høyreradikalismen

Cappelen Damm | Postadresse: Postboks 1900 Sentrum, 0055 Oslo | Besøksadresse: Stortingsgata 28, 0161 Oslo

Aspekter ved den nye høyreradikalismen er basert på en tale som Theodor W. Adorno holdt i 1967, og som ble utgitt for første gang av Suhrkamp forlag i 2019, sammen med et etterord av den tyske historikeren Volker Weiss.

Adornos analyser fra 1967 er forbløffende aktuelle og gir samtidig et tidsbilde fra 1960-tallet. De samfunnsmessige forutsetningene for fascismen består fremdeles, fremholdt Adorno. I dag kan vi stille spørsmålet om det stemmer, eventuelt i hvilken grad. Høyreradikalismen er til stede nå som da, samtidig som den har tatt nye former, begrunnet i nye årsaker. Adornos analyser er et intellektuelt sterkt utgangspunkt for en videre debatt om høyreradikalismen.
Pål Veiden har oversatt teksten og skrevet forord til denne utgivelsen.

«Kampen mot fascismen tar aldri slutt, den må fornyes for hver generasjon, og vi må aldri glemme hva denne ideologien står for. Adornos bok er en vekker, fordi den fortsatt dessverre er så aktuell.»

Theodor W. Adorno

Theodor W. Adorno (1903-1969) var tysk sosiolog og filosof. Han var sentral innen Frankfurterskolen, og blant hans mest kjente verker er boken Opplysningens dialektikk som han skrev sammen med Max Horkheimer. Et essay fra denne – Kulturindustri – ble utgitt i ny rekke av Cappelens upopulære skrifter som bok nr.3 i 1991.

«Det var først i 2019 at Aspekter ved den nye høyreradikalismen kom ut i bokform på tysk, då med eit etterord av historikaren Volker Weiβ. Både foredraget og Weiβ sitt etterord er omsett til norsk av Pål Veiden, som også har skrive eit nytt forord. Dei tre tekststykka utgjer til saman i underkant av 70 sider. På trass av det beskjedne omfanget, og takka vere det solide arbeidet Veiden har lagt ned, opnar boka opp for refleksjon omkring likskapar og forskjellar på utviklingstrekk i fortid, notid og framtid.»

«Foredraget er verdt å lese fordi det kan få oss til å tenke over høyreradikalismen slik dette politiske fenomenet utspiller seg i dag. Selv om det er mindre nytt her for kjennere av Adorno enn for andre, og selv om han utga flere skrifter om fascisme, autoritet og totalitære holdninger i tiårene før, tar han her opp høyreradikalisme som nytt problem på 1960-tallet.»

Ikke bare er Adornos foredrag fra 1967 er svært aktuelle, men de gir også innblikk i hvem Adorno var og hans samtid. Dagens sosiologer kan få stort utbytte av å lese hans analyser, skriver Pål Veiden.