«Michel Houellebecq er både politisk og romantisk i sin nye roman (…) Romanen gir oss et privat liv reflektert i samfunnet det befinner seg i, i den tilstanden av overflod og overflødighet som herjer mer og mer (…) skarpsynte skildringer av kommunikasjonsbrister i parforhold, og gode generaliseringer av stereotypier.»

"Kombinasjonen av en lett, ironisk tone, svært alvorlige hendelser, og et pessimistisk kultursyn, gjør boken til en vellykket satire."

«Nådeløst treffsikker (…) En ny roman av franske Michel Houellebecq er en begivenhet. Hvorfor? Fordi få forfattere treffer tidsånden så nådeløst som han.»

«...en dyster roman, men den er også morsom (…) enten han beskriver kvinner nærmest som vandrende kjønnsorganer som alltid er til hans disposisjon eller som før-feministiske kone-emner som gir varme, omsorg og kjærlighet i en ellers avstumpet verden (…) en roman som både skaker og fornøyer.»

«Melkekvoter, sex og infamiteter (…) Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen (…) Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»

"Kombinasjonen av en lett, ironisk tone, svært alvorlige hendelser, og et pessimistisk kultursyn, gjør boken til en vellykket satire."

«– Jeg tror Houellebecq liker å være en provokatør. Han tar kontrære meninger når han opptrer som samfunnsdebattant og som person i offentligheten. Det er ikke sikkert at alt det han skriver i romaner skal tolkes som en direkte analyse av samfunnet. Han er ikke først og fremst politisk analytiker, han er først og fremst en litterær forfatter.»

«Tilsynelatende er Michel Houellebecq seg selv lik i sin nye roman. Men under overflaten lurer noe så usannsynlig som en fortelling om kjærlighetens nødvendighet (…) Gjennom hele kunstnerskapet har Michel Houellebecq funnet frem til hvor i den offentlige samtalen det gjør mest vondt og hva som forties.»

«Med Sérotonine cementerer Houellebecq sit ry som en af vor tids bedst skrivende samfundsrevsere og den menneskelige ensomheds skjald, der rammer plet i sin ofte sydende vittige samtidskritik. Og det gør ikke just hans roman mindre relevant, at den udkommer midt i et voldsomt oprør fra Udkantsfrankrig, som blev antændt af samme sociale elendighed, som Houellebecq i sin bog beskriver med både fynd og koncision…..vanvittigt velskrevet, intelligent tænkt og til tider hylende morsomt.»

«Michel Houellebecq er både politisk og romantisk i sin nye roman (…) Romanen gir oss et privat liv reflektert i samfunnet det befinner seg i, i den tilstanden av overflod og overflødighet som herjer mer og mer (…) skarpsynte skildringer av kommunikasjonsbrister i parforhold, og gode generaliseringer av stereotypier.»

«Nådeløst treffsikker (…) En ny roman av franske Michel Houellebecq er en begivenhet. Hvorfor? Fordi få forfattere treffer tidsånden så nådeløst som han.»

«...en dyster roman, men den er også morsom (…) enten han beskriver kvinner nærmest som vandrende kjønnsorganer som alltid er til hans disposisjon eller som før-feministiske kone-emner som gir varme, omsorg og kjærlighet i en ellers avstumpet verden (…) en roman som både skaker og fornøyer.»

"Kombinasjonen av en lett, ironisk tone, svært alvorlige hendelser, og et pessimistisk kultursyn, gjør boken til en vellykket satire."

«Melkekvoter, sex og infamiteter (…) Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen (…) Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»

«– Jeg tror Houellebecq liker å være en provokatør. Han tar kontrære meninger når han opptrer som samfunnsdebattant og som person i offentligheten. Det er ikke sikkert at alt det han skriver i romaner skal tolkes som en direkte analyse av samfunnet. Han er ikke først og fremst politisk analytiker, han er først og fremst en litterær forfatter.»

«Tilsynelatende er Michel Houellebecq seg selv lik i sin nye roman. Men under overflaten lurer noe så usannsynlig som en fortelling om kjærlighetens nødvendighet (…) Gjennom hele kunstnerskapet har Michel Houellebecq funnet frem til hvor i den offentlige samtalen det gjør mest vondt og hva som forties.»

«Med Sérotonine cementerer Houellebecq sit ry som en af vor tids bedst skrivende samfundsrevsere og den menneskelige ensomheds skjald, der rammer plet i sin ofte sydende vittige samtidskritik. Og det gør ikke just hans roman mindre relevant, at den udkommer midt i et voldsomt oprør fra Udkantsfrankrig, som blev antændt af samme sociale elendighed, som Houellebecq i sin bog beskriver med både fynd og koncision…..vanvittigt velskrevet, intelligent tænkt og til tider hylende morsomt.»

"Det er vanskelig å ikke bli forbløffet av romaner som klarer å virvle opp så mange tanker og forestillinger om samtida og framtida. Og for å være litt høytidelig: den viser fiksjonens mulighet til å leke med og utfordre våre oppfatninger om samfunnsutviklingen, som ingen saklig avisdebatt i verden vil kunne matche."

"Bravo Houellebecq! Michel Houellebecqs «Underkastelse» er en lovsang til den frie, kunstneriske ytring – uansett om den skulle ta form av en vellykket roman (som denne) eller som en grisefrekk karikaturtegning i siste utgave av magasinet Charlie Hebdo."

"Dystopien fungerer særlig fordi den forankres i en menneskelig stemme, midt i sine haranger mot kvalmende humanisme og gjennomsyrende forbrukskultur. François tenker om Huysmans: «en forfatter er først og fremst et menneske, som er tilstede i sine bøker». Houellebecq viser seg igjen som en forfatter som evner å sette ord på det opplagte og slik få et grelt og uflatterende samfunnsbilde frem, uten å underkaste seg noe som helst."

"Det er ingen som skriver som Michel Houellebecq, som tar like store sjanser som ham. De aller fleste av bøkene er ekstremt provoserende, og gir til tider nedslående beskrivelser av verden. Houellebecq er ikke for de ømtålige, og apropos den siste tidens debatt om trigger warnings, er vel Houellebecq en forfatter man trygt kan sette et advarende klistremerke på. Men for alle som er interessert i samfunnet rundt seg, er Underkastelse obligatorisk lesning."

"Det henger et gufs over hele boka av alenehet, mangel på glede og fravær av begeistring. Og det er fremført på en så fabelaktig god måte at øynene flyr over sidene."

"Houellebecq har levert en av sine mest tilgjengelige og sympatiske romaner, til tross for at han fortsatt, på mer sjarmerende måter enn før, dirrer mot verdens bedrag og svinsk kapitalisme. Han benytter lineære fortellinger, og i romanens siste del tar Houellebecq livet av karakteren Houellebecq. Et kuriøst grep som bare kan gjøres i romaner med overskudd av alt annet, men det bærer svært godt."

"Men det som gjør en slik roman til et betydelig litterært verk er den raffinerte måten forfatteren klarer å få fram meningsfulle figurer som speiler hans eget kunstneriske virke på.

"(...)jeg mener han er vår tids fremste samtidsdiagnostiker - iblant reaksjonær, iblant fremsynt. Han har skriver videre på sin svanesang over senkapitalismen i Europa, og jeg får lyst til å synge med."

"Jeg vet ikke om andre forfattere som kan skrive så underholdende om kjedsomhet, så livgivende om døden og så reflekterende om en varmtvannsbereder"

"Michel Houellebecq har i sin femte roman, den prisbelønte Kartet og terrenget`skrevet en intelligent satire spekket med referanser til ulike tenkere som alle tematiserer forholdet mellom ideal og virkelighet."

"Lanzarote skildrer på en fortreffelig måte en samtid der lidenskap er forvandlet til perversjon og ligner mer på tidsfordriv enn på genuin søken etter skjønnhet og sannhet. Houellebecq er og blir Frankrikes moderne misantrop. Bak hans lakoniske visjon av verden ligger alltid et buldrende mørke av fortvilelse over en sivilisasjon på avveier."