Michel Houellebecq er født i 1958 og utdannet agronom. Han har utgitt diktsamlinger, essays og romaner. Hans første roman, Utvidelse av kampsonen, oppnådde raskt kultstatus da den kom ut i Frankrike i 1994. Det store gjennombruddet kom med De grunnleggende bestanddeler. Etter boken kom ut i 1998, oppsto en mediedebatt som raste i over ett år. I 2000 kom kortromanen Lanzarote, og året etter hans tredje roman, Plattform, som også ble en skandalesuksess og bekreftet hans posisjon som Frankrikes mest interessante forfatter. Beskrivelsen av sexturisme og en uttrykt skepsis mot Islam, i kombinasjon med uttalelser Houllebecq gjorde i pressen, førte til at det ble rettet anklager mot forfatteren om rasisme, noe han ble frikjent for. Kontroversene var mindre da Muligheten av en øy kom ut i 2005, men den vakte like mye internasjonal oppmerksomhet og befestet nok en gang Houellebecqs posisjon som en av vår samtids største forfattere. I 2011 kom Kartet og terrenget som han mottok Frankrikes mest prestisjefylte litterære pris, Prix Goncourt for i 2010. Underkastelse kom ut 7 januar i 2015, samme dag som attentatet mot Charlie Hebdo i Paris, hvor forfatteren mistet en nær venn, og ble tvunget til å gå under jorden en periode. Det satiriske magasinet hadde omtalt ham på forsiden den dagen med overskriften «Trollmannen Houellebecqs spådommer: I 2015 mister jeg tennene mine, og i 2022 gjennomfører jeg ramadan!» en referanse til romanens svært kontroversielle premiss med et islamsk Frankrike. Det er knyttet enorme forventninger til Serotonin, Michel Houllebecqs nyeste roman og den har et første opplag på 320.000 i Frankrike. Til tross for at han nå er internasjonal, bestselgende forfatter og regnes som en av de fremste i sin generasjon, skaper han fortsatt debatt og hans romaner begeistrer og provoserer.
Viser 1 - 20 av 29
«Melkekvoter, sex og infamiteter (…) Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen (…) Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»
«– Jeg tror Houellebecq liker å være en provokatør. Han tar kontrære meninger når han opptrer som samfunnsdebattant og som person i offentligheten. Det er ikke sikkert at alt det han skriver i romaner skal tolkes som en direkte analyse av samfunnet. Han er ikke først og fremst politisk analytiker, han er først og fremst en litterær forfatter.»
«Tilsynelatende er Michel Houellebecq seg selv lik i sin nye roman. Men under overflaten lurer noe så usannsynlig som en fortelling om kjærlighetens nødvendighet (…) Gjennom hele kunstnerskapet har Michel Houellebecq funnet frem til hvor i den offentlige samtalen det gjør mest vondt og hva som forties.»
"Nådeløst treffsikker (…) En ny roman av franske Michel Houellebecq er en begivenhet. Hvorfor? Fordi få forfattere treffer tidsånden så nådeløst som han."
"...en dyster roman, men den er også morsom (…) enten han beskriver kvinner nærmest som vandrende kjønnsorganer som alltid er til hans disposisjon eller som før-feministiske kone-emner som gir varme, omsorg og kjærlighet i en ellers avstumpet verden (…) en roman som både skaker og fornøyer."