Laster...
«Dattera som datt ut av et vindu» - 2013
"[...] et varmt barnebokdiktsamarbeid mellom lyriker Torgeir Rebolledo Pedersen og illustratør Per Dybvig. Unger trenger dikt, og Dybvigs tegninger er rå og nydelig gale."
– Tom Stalsberg, omtale i Dagbladet
«Dattera som datt ut av et vindu» - 2013
"Torgeir Rebolledo Pedersen er dikter, poet, kjent for sitt ofte humoristiske og dypt alvorlige språk. Han tumler med ordene, leker seg med meninger, setter sammen og trekker fra, og finner nye sammensetninger og betydninger av kjente ord og utsagn. I denne boka er layout og design enkel, stilren og sober, men med et oppkomme av lekenhet i fortellingen om lille Bæibi [...] Forfatter eller forlag har valgt veteranen Per Dybvig til denne sprellende og alvorlige fortellingen [...] i denne boka demper han villskap og karikatur, her er han lyrisk og følsom. [...] Dyrene i skogen er Dybvigsk rufsete og hårete, som de skal være, og skog, eng, busk og kratt er blyantlette og lyriske, iblant markerte og grovt impresjonistiske og, faktisk, svært vakre. I det hele, en mystisk, lyrisk og spennende billedbok av et nytt radarpar, en ønsker seg mer av dette."
– Rune Johan Andersson, Numer
«Lammet som ikke ville bli lår» - 2011
"Lammet som ikke ville bli lår er gjennomillustrert av Per Dybvig. Det tilnærmede liggende A4-formatet passer meget godt og gir muligheter for lange, visuelle hendelsesforløp. Dybvig løser oppgaven meget godt. Streken er usedvanlig leken og humoristisk, og gjennom brokker av handlinger makter han å skape den store historien. Fortegninger og fantasifulle påfunn og innfall gjør at leseren kaster seg over detaljene, for stadig å oppdage nye, morsomme ting. Streken er leken og rask, men klarer tilnærmelsesvis å karakterisere hver eneste av de 66 sauene. (…) høy kunstnerisk kvalitet. (…) Jeg er imponert over de mange, dristige barnebøkene som utgis av Cappelen Damm."
– Stig Andersen, Numer
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet«Lammet som ikke ville bli lår» - 2011
"En morsom poet og en enda morsommere tegner finner tonen i ei barnebok om et sort får som ikke vil bli lår. (…) Torgeir Rebolledo Pedersens andre barnebok viser en dreven forfatter som ikke bare drøfter dyrenes vilkår. Han hilser også til kjente eventyr, leker med språket, rimer, og introduserer ulne begreper fra voksenverden for barna, som «livets skole» og «sort får». Tegner Per Dybvigs rufsete strek er kjent fra mange barnebøker og akkompagnerer teksten på utmerket vis. I en fri og energisk tegnestil forteller han historien på sin måte. Illustrasjonene; penn- og blyanttegninger i sort-hvitt, tidvis med talende fargesetting, går i dialog med teksten, men underkaster seg ikke. (…) Illustrasjonene, særlig det oppmerksomme oppsynet på sauene, morer stort. Dynamikken mellom tekst og bilde er spesielt god. De spiller sammen på en konstruktiv, ofte uroskapende måte."
«Lammet som ikke ville bli lår» - 2011
"I denne bildeboken lar man seg først fascinere av de spenstige tegningene til Per Dybvig og de tøysete, poetiske dialogene til Torgeir Rebolledo Pedersen. Først ved nærmere ettersyn trer en dypere, mer ubehagelig allegori frem. (…) Storparten av boken er viet en filosofisk samtale mellom hund og mann, en dialog som er både tøysete og dypsindig. Rebolledo Pedersen er kjent som en dreven og leken poet, her boltrer han seg i innrim og enderim, ymse mer eller mindre hvasse ordspill, samt sitater fra Wergeland så vel som Shakespeare. Under alle de lærde ordspilloppene aner vi et mer alvorlig tema, nemlig en kritikk av dyreverdens versjon av klassesamfunnet, der det lanseres en ganske drastisk løsning. (…) Spesielt synes jeg tegningene er ypperlige. Per Dybvig har i mange år vært bildebokredaktørenes favoritt, og det er ikke uten grunn. Han har et notorisk ekspressivt, rufsete uttrykk, denne gang med blyanter og fargeblyanter på papir, en tegnestil som er bortimot antitesen til mye av dagens Mac-genererte illustrasjoner. Dette er definitivt tegninger som er berørt av menneskehender. Få kan tegne dyr som er i nærheten av på være så dyriske som Dybvigs, og menneskene i disse tegningene har også en del trinn igjen å gå på evolusjonsstigen. Ulven er veritabelt monster, en siklende tanngard under onde, tomme øyne."
– Ola A. Hegdal, Barnebokkritikk.no
