Laster...
«Apefjes» - 2015
"Denne gangen fant jeg gull og det med noe så sjeldent som en norsk tegneserieroman [...] Boka er spennende og lettlest, og dette er helt klart en bok som kan være med på å øke leseglede og ikke minst leselysten hos ungdommer. [...] I en tegneserieroman skal tekst og bilder utfylle hverandre, og det gjør det absolutt her. Jeg syns at tegningene er sterkest, det er de som sitter igjen på netthinna når boka er ferdiglest. Men det betyr ikke at teksten er dårlig, for det er den langt ifra. Men bildene gir oss det lille ekstra, det som gjør at dette er gull."
– Solgunn Solli, Altaposten
– Erle Marie Sørheim, Dagbladet«Apefjes» - 2015
"Det kler det doble formatet godt, Naas og Lilleeng har dratt litt av superheltuniverset inn i ungdomsromansjangeren. Naas består også «forfatterprøven » med glans, hans Martin snakker et forfriskende troverdig ungdomsspråk, samtidig som teksten også byr på en rekke skildringer en voksenroman verdig. Lilleengs tegninger hever seg over enhver kritikk. Han har videreført stilen fra Nebelgrad Blues, men her er han enda mer ekspressiv og eksperimentell. Lærer'n Baloo ligner ubønnhørlig sin navnebror fra Jungelboken, uten at han kun blir en karikatur, og den tøffe jenta Lili oser attitude med de største øynene vestenfor manga. [...] for en gangs skyld [var det] med lettelse jeg leste ordet «Fortsettes... » på siste side. Bok to kommer ikke før neste høst, men jeg er temmelig sikker på at de vil klare å innfri forventningene da også, selv om de nå er enda høyere."
«Apefjes» - 2015
"«Apefjes» er blitt akkurat så bra som det var grunn til å håpe på når to av landets fremste serieskapere slo seg sammen. [...] Martins situasjon er ekstrem og fri fabulering, men lengslene, redslene og savnet hans er allment. «Apefjes» er en flott outsiderfortelling, både rørende og fartsfylt. Forfatter Tor Ærlig og tegner Sigbjørn Lilleeng er erfarne tegneserieskapere, men gjør her en ny vri: boken veksler mellom prosakapitler og tegneseriesekvenser. «Apefjes» er et godt eksempel på en tiltagende trend der fortellermåter fra prosa, billedbøker og tegneserier blandes i nye formater. Tegneseriene og tekstene utfyller hverandre. Prosateksten er en slags dagbok som gir god forståelse av personligheten hans og lar oss oppleve det som skjer med Martins ord. De mest handlingsorienterte partiene er fortalt som tegneserie. [...] Vekslingene mellom den subjektive teksten og den objektive fortellerformen i tegneseriene gir boken fin rytme. [...] Boken har stemningssterke bybilder fra Oslo, med lokaliteter som Oslo S, Tøyensentret og nyskapningen «Thon Tower»."
– Morten Harper, Dagens Næringsliv
– Morten Haugen, Aftenposten«Apefjes» - 2015
"Det er et godt tegn at jeg er sulten på mer når jeg er ferdig med denne boken. Mer om hvordan det går med Martin (13), mer om hvordan ideen oppsto og forfattersamarbeidet forløp. Heldigvis kommer det en fortsettelse. [...] Når jeg begeistret lukker boken etter 245 sider har jeg møtt flere av de grunnleggende mytene i populærkulturen: drabantbyungdommene uttrykker seg gjennom tagging, Martins superegenskaper skyldes et medisinsk eksperiment gjort av onde russiske menn, slemme rikinger stjeler en skatt som hører hjemme i jungelen og Martin finner spor etter sin far på en bortgjemt minidiskspiller. [...] Naas har gjort et flott arbeid med å flette alle disse moderne mytene sammen til én helhetlig fortelling."
«Apefjes» - 2015
"Selve historien er litt for målgruppespesifikk til at det føles riktig å dytte tommelen i den ene eller andre retningen, men tegnemessig er det flotte saker. Lilleeng har tonet ned Brian Lee O'Malley-påvirkningen en smule, og smeltet den sammen med sine post-Paul Pope-ske tendenser. Resultatet er et produkt som visuelt sett lover særdeles godt for fremtiden."
– Aksel Kielland, NATT&DAG
«Apefjes» - 2015
"Jeg synes boka var veldig spennende. Boka er veldig spesiell fordi det er en blanding av tegneserie og vanlig bok. De som har skrevet boka, Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng, er kjente tegneserieforfattere."
– Jenny Sivertsen i 6A, Gjengangeren
«Smuss - en tegneserieantologi om sex» - 2014
"Boken er et fint utstillingsvindu av ting som rører seg i deler av Tegneserie- Norge, og således et godt supplement til de (også temastyrte) antologiene til bergenske Überpress."
– Walter Wehus, Bergens Tidende
– Trond Sætre, Serienett.no«Smuss - en tegneserieantologi om sex» - 2014
"[en] antologi som viser et svært stort spekter, både hos norske serieskapere generelt, og når det gjelder norske serieskaperes måte å tolke og behandle ett og samme tema. [...] Kvaliteten er [ellers] jevnt høy, og selv om historiene uttrykker mye angst og frustrasjon, er tonen gjennomgående positiv. [...] I det hele tatt viser denne antologien ganske mange norske serieskapere på sitt mest kreative og inspirerte; noen av dem trolig også på sitt mest personlige. Sex er mangfoldig, og det er norske tegneserier også. Poeng går også til utgiveren Cappelen Damm for den kreative innbindingen på selve boka. La oss bare si at “smussomslag” får en åpenbar dobbeltbetydning."
«Smuss - en tegneserieantologi om sex» - 2014
"Smuss er en sympatisk og variert antologi om sex [...] Det er stor variasjon i stil og fortellermåter, og tilfanget av nye tegnere gir antologien fin friskhet."
– Morten Harper, Morgenbladet
– Kyrre Matias Goksøyr, Empirix.no«Smuss - en tegneserieantologi om sex» - 2014
"Smuss er ein variert og velkomponert antologi, som held eit jamnt høgt nivå. [...] Sett under eitt greier antologien å vise mykje av breidda i norske teikneseriar, og det er ikkje minst ei glede å sjå så gode kortforteljingar gitt ut i så flott format."
«Smuss - en tegneserieantologi om sex» - 2014
"Boka er lekkert og godt satt sammen. Mange av historiene introduseres med at man ser en detalj gjennom et kikkerhull. Et fint grep som binder historiene sammen, og minne oss om vår egen kikkermentalitet. [...] [Runke-Rolv] er fantastisk morsom og lett, ikke uten en trist undertone. Britiske, Oslo-baserte Andrew Page har en av de mest poetiske tilnærmingene til stoffet. Hans historie «Stork» fungerer svært bra, som en rå og brutal omskriving av myten om storken som kommer med barn. Espen S. Titland skriver underspilt og fint i «Dyneløfting», om en kvinne som sitter i rullestol og pleieren hennes, og om forventningen om at noe skal skje."
– Liv Mossige, Dagsavisen
