«Om stein og jord» - 2022
«Jeg har lest mange romaner om andre verdenskrig, men svært få er i nærheten så god som denne.»
«Dette er sterke saker og satte dype spor i meg som leser.»
«Jeg glemmer nok ikke denne romanen med det første.»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
«Om stein og jord» - 2022
«Peter S. Strassegger får oss til å tenke – en gang til.»
«Peter F. Strassegger fra Bryne, men med røtter i Østerrike, har hatt behov for å gå opp løypa til sin morfar som valgte feil side under krigen. Det gjør han på et sterkt og personlig vis som vekker mange tanker.»
«... sterk og personlig, men samtidig allmenngyldig.»
– Tor Hammerø, Nettavisen
«Om stein og jord» - 2022
«... les denne ambisiøse, referanserike romanen. Den fortjener det.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Om stein og jord» - 2022
«Å ta leseren med på ferden mot jeg-fortellerens vaklende og tvilende, men gradvis økende erkjennelse, er et av bokas viktigste ærend. [...] Forfatteren ville grave ut Stein for å fri seg fra tyngden av skyld. Det tror jeg Strassegger har klart med denne sterke romanen.»
– Astrid Fosvold, Vårt Land
«Om stein og jord» - 2022
«... eit viktig stykke litteratur.»
– Marta Norheim, NRK
«Om stein og jord» - 2022
«Kva kan forståast, kvar går grensene for tilgjeving, kva ringverknadar når dei levande etterkommarane? [...] Klokeleg nok riv forfattaren her blikket vekk frå morfaren og festar – nærmast som ein konsekvens av eit moralsk imperativ han, ulikt morfaren, kjenner seg bunden til – blikket på ofra. Plassen han vier historiske dagsboksnotat og tekstar skrivne av overlevande etter kringsettinga av Leningrad er eit velkomen tilskot av rå, emosjonell tyngde til prosjektet.»
– Maria Horvei, Vinduet
«Om stein og jord» - 2022
«Peter Strasseggers roman om en morfars landssvik er en spesielt innsiktsfull litterær refleksjon over selve det å fortelle om krigen.»
«Det er lenge siden jeg har lest en så god gjengivelse av forholdet mellom skrift og sannhet [...]»
«I en prosa som er så ærlig om egen utilstrekkelighet blirOm stein og jordikke bare en god roman om krigen, men også en god roman om det å skrive om krigen.»
– Anna Serafima S. Kvam, BLA
«Om stein og jord» - 2022
«[...] selv om formatet innbyr til ambivalens, er Strasseggers bok utvilsomt god.»
«Ubehaget smyger seg inn på leseren, fordi morfar verken faller inn under forestillingen om den rabiate nazisten eller den angrende synderen som griper til eufemismer og fortrengning.»
«Det som gjør inntrykket enda sterkere er hvordan Strassegger plasserer seg på utsiden, i et forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, som det heter. Det ville jeg også gjort. Med en slik familiehistorie og med et så vanvittig bakteppe. »
– Bård Larsen, Minerva
«Før de henter oss» - 2021
«Almas usentimentale, flakkende beretning mellom før og nå virker troverdig, tangerer eksistensielle kjernespørsmål og baserer seg på presise sanseinntrykk […]»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Før de henter oss» - 2021
«Det som fungerer best er de mange passasjene der Strassegger herjer med nærmiljøet og menneskekroppene: Skildringene av lukt fra matrester, råte, fukt, svette, fett som har stivnet i kasseroller, på mennesker og på …] De taktile beskrivelsene er gode, språket knirker i takt med de maltrakterte og vanskjøttede kroppene.»
– Eskil Skjeldal, Vårt Land
«Før de henter oss» - 2021
«Strassegger skriv så godt. Og her kjem stemninga inn: det gåtefulle, det nesten mytiske over situasjonen, det hjarteskjerande ved seniliteten til Oskar fengjer. Dei mange nyansane av gusjegrått i skildringa av så vel landskap som badevatn og gamle kroppar er nesten hypnotiserande. Det er så lesaren skvett av normalitetssjokk når det plutseleg fer ein bil forbi på vegen. Bil? Veg?? Her???»
– Marta Norheim, NRK
«Før de henter oss» - 2021
«Strassegger viser oppfinnsomhet og en imponerende vilje til å skildre en virkelighet som ligger milevis fra sin egen. I 2012 fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for et lignende kunststykke, «Stasia» (2012). Med årets roman strammer han grepet ytterligere og fører leseren inn i en klaustrofobisk og bisarr gammelmannsverden [...]
hovedsakelig viser Strassegger seg med «Før de henter oss» som en stilistisk sterk og målbevisst forfatter. Jeg blir dessuten grepet av den tilårskomne Alma som er i ferd med å drukne tennergnissende i drømmers kjølvann. Det er en dramatikk som gir romanens økopolitiske antydninger eksistensiell tyngde.»
– Erik Engblad, Klassekampen
«Før de henter oss» - 2021
”Strassegger skriver ikke bare troverdig, men skaper realistiske og fremmede verdensbilder. Her viser han et nært slektskap til Jan Roar Leikvoll ...Med Før de henter oss byr Strassegger på en sår roman om ensomhet og alderdom. Over to bøker har han vist dyp innsikt i menneskelig bevissthet og en evne til å gi liv til eiendommelige karakterer.”.”
– JULIE KALAGER, LITTKRITIKK.NO
«Slutten på flagget vårt» - 2021
"(...) dette er en psykologisk troverdig, tidvis svært fascinerende historie om personlige og politisk-sosiale problemer som er sentrale også i dagens konfliktfylte Europa, underteksten klinger ofte med, og forfatteren er klok nok til ikke å la alle fasitsvar innfinne seg."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Slutten på flagget vårt» - 2021
"Det konsekvente perspektivet er framifrå og kompromisslaust gjennomført…Slutten på flagget vårt er eit kunstverk med ein nær på magisk funksjon…Slutten på flagget vårt er kort og godt skrivekunst av høg klasse."
– ODD W. SURÉN, DAG OG TID
«Slutten på flagget vårt» - 2021
"Forholdet mellom neglisjerte søsken var tema også i Strasseggers første roman, «Stasia». Også der formidlet ham med formidabel overbevisning det barnlige perspektivet, med glidninger mellom brutal fantasi og nådeløs sannhet, med interne makthierarkier og -kamper, og søskenforhold hvor ømhet og mishandling avløser hverandre uten ett ord (...) La meg komme tilbake til det barnlige perspektivet. Det er godt gjort å fange dette så presist, på en så tilforlatelig måte...«Kan man stappe solstråler i lomma?» spør lillebror. Når svaret på spørsmålet endelig kommer, har boka beveget seg over i et enda mørkere rom, samtidig som det kanskje er her familien blir i stand til å se riften – du vet, den som er i alle ting og som slipper lyset inn."
– Silje Bekeng, Klassekampen
«Slutten på flagget vårt» - 2021
"Styrken i « Slutten på flagget vårt» ligger i hvor gjennomført Strassegger holder seg til dette perspektivet. I den psykologiske innsikten, det troverdige portrettet av en ni-tiårig gutts drømmer og redsler. Gjennom å servere antydninger, halvkvedet informasjon formidleren - altså Adam - ikke har forstått selv, i stedet for klare fakta, blir det ekstra tydelig hvordan indoktrinering fungerer: Gjennom frykt. Læresetninger. Tilfeldige utdrag fra historien. En gutts brennende ønske om å være bra nok for sin far - selv om faren sett med voksne øyne absolutt ikke gjør seg lojaliteten fortjent. Fortellerperspektivet gjør også leseren til en spesielt aktiv tolker. Spenningen og engasjementet øker idet man selv prøver å finne mening og sammenheng ut fra små hint. (...) Samtidig tegner Strassegger et varmt og empatisk portrett av storebror Adams kjærlighet til lillebroren. Romanen sveiper innom også andre former for overgrep, og viser hvor farlig det er for barn når de som burde vært deres nærmeste omsorgspersoner svikter. Også konkret - følger av Tsjernobyl-ulykken i 1986 spiller en rolle her; en far som «trenger» datteren på feil vis, en annen.
Språket er enkelt og klart, naivt på en måte som bidrar til å øke Adams autentisitet som mindreårig forteller. Strassegger har levert en svært leseverdig liten roman. Relativt kort, men desto mer tankevekkende."
– GERD ELIN STAVA SANDVE, Dagsavisen
«Hvorfor barnet koker i polentaen» - 2018
"Smerten oser av denne boka, skrevet med barnets språk, det observerte, uforklarte, uforståtte. Den er rett og slett vanvittig god; som et slag i mellomgolvet, der kraften ligger i den utradisjonelle formen; i brokker levert av et barn som ikke skjønner sammenhengene, som lever mellom voksne som gjør merkelige ting. Noen setninger skriker mot oss som egne avsnitt med store bokstaver."
– Valerie Kubens, Fædrelandsvennen
«Hvorfor barnet koker i polentaen» - 2018
"Og for ein herleg, original, underhaldande, gripande og god roman det er!"
– Odd. W. Surén, Dag og Tid
«Stasia» - 2013
"Stasia er opprivende lesning: barnets lyse og naive fortellerstemme gjør det mørke enda mørkere. Boka kribler lenge i bakhodet, og får meg til å håpe på mer av denne typen litteratur fra Strassegger: uvanlig, oppfinnsom og oppslukende."
– Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen
«Stasia» - 2012
(...) den evner helt fra begynnelsen av å gi formidle stor uro, som varsler en dyster utgang.(...)en lovende debut.
– Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
«Stasia» - 2012
"For denne boka eier en egentone som klinger av absurdisme og surrealisme, barnlig logikk og hemingwaysk antydningskunst. En tett miks av undertekst, sprelske fabuleringer og ung kroppslighet som er frapperende og ganske annerledes enn alt jeg tidligere har lest om rotløse barn i drift.(...) Det hele er stilsikkert og tankevekkende turnert av en debutant som vet hva han driver med."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Stasia» - 2012
"Med barnet som forteller åpnes muligheter for å eksperimentere både språklig og med leserens tillit til fortelleren. Strassegger kjenner mulighetene og bruker dem godt i Stasia, som har blitt en underlig, dyster roman.(...) Språket er vilt og undrende, dansende og samtidig stramt"
– Silje Bekeng, Klassekampen
«Stasia» - 2012
"Stasia er opprivende lesning: barnets lyse og naive fortellerstemme gjør det mørke enda mørkere. Boka kribler lenge i bakhodet, og får meg til å håpe på mer av denne typen litteratur fra Strassegger: uvanlig, oppfinnsom og oppslukende."
– Ellen Sofie Lauritzen, Dagbladet
«Stasia» - 2012
"Peter Strassegger scorer på kreativitet og originalitet."
– Live Lundh, Vårt Land