«Forskjellige folk» - 2024
«Dette er tegnekunst som på elegant vis forteller historier, noen overdådig og barokke, andre lakonisk knappe. De er fulle av merkelige detaljer, og Dybvigs tekster hjelper leseren til å dikte videre innover i en billedverden som bindes sammen av et lett surrealistisk smil, en humor som i sin absurditet også rommer elementer av det tragiske. Selve livet i mange nøtteskall.»
– Trond Borgen, Stavanger Aftenblad
«Grisaldo» - 2022
Der Belsvik briljerer med lun filosofi, eksellerer Rørvik i utagerende fjolleri. (...)
Lenger unna glossy dataanimasjon kan man knapt komme. Likevel syder det av fart og følelser i hver strek. (...)
Små mennesker kan lære mye om seg selv og egne følelser gjennom fortellingen om Reven og Grisungen.
Visst er moralen god. Men den skygger aldri over de rare og overraskende påfunnene av pur glede som Rørvik og Dybvig forsyner unge lesere med.
– Anne Cathrine Straume, NRK, 21.03.2022
«Grisaldo» - 2022
Reven og Grisungen melder overgang til romanformatet med stor suksess.
(...)
Dybvig er skikkelig god til å lage bittesmå figurer som likevel er utrolig uttrykksfulle. Han er rett og slett kongen av Dåsemikkeltegning!
(...)
Det er bare å konstatere at Reven og Grisungen på ingen måte lider av materialtretthet etter sine fjorten utgivelser. Tvert imot er det rom for ekstraomganger med Grisaldo og Bertil Fox.
– Mette Moe, Barnebokkritikk.no, 28.01.2022
«Grisaldo» - 2022
... en sjeldent vellykket fortelling om vennskap og det å skvære opp. Form og handling er ikke overraskende, men karakterbygging og konflikthåndtering – og ikke minst den elleville problemløsingen – gjør dette til stor litteratur for de minste.
– Periskop.no
«Grisaldo» - 2022
Elleville ordspill, artige betraktninger og et helt nytt syn på hva det vil si å være god i fotball.
– Ragnhild Malfang, Barnebokforum
«Fru Andersen har hump i halen» - 2021
"Morsomt blir det, ikke minst når det underbygges av Per Dybvigs herlige illustrasjoner. Han er barnebøkenes svar på Ralph Steadman, med sine overdrevne, fargesterke og uttrykksfulle tegninger."
– May Grethe Lerum, VG
«Fru Andersen har hump i halen» - 2021
"Skuespiller og forfatter Trond Brænne har laget en latterkrampekickoff av en barnebok (...) Og Dybvigs levende figurer danser i takt med det herlige plottet, som er ekstremt absurd og likevel forunderlig troverdig. Denne blir en klassiker!"
– Marie Laland Ekeli, Magasinet Mamma
«Fastlandet» - 2020
«Fastlandet føyer seg inn i en rekke bøker hvor Dybvig er ansvarlig både for tegningene og for teksten. (…) Dybvig varierer redskap og teknikk og demonstrerer særpreg og et bredt register. (…) Fastlandet lar seg i mine øyne også oppleve som en ren billedbok: Ved bare å studere tegningene kan man dikte videre på dem på den måten også kombinasjonene av tekst og illustrasjon legger opp til.»
– Kåre Bulie, Klassekampen Bokmagasinet
«Storm og Albrikt må spille fotball» - 2018
"#stormogalbriktmåspillefotball er røff krisekomedie med neseblod og løse tenner, litt sånn #tomogjerry"
– Morten Olsen Haugen (@bokmorten), Instagram
«Svartfossen» - 2018
«Dybvig skildrer livet som et tragisk spill, men samtidig som morsom komedie, full av besynderlige situasjoner og merkelige detaljer. (…) På ett plan er disse bildene en form for tidskapsler, for de opptar i seg en mengde kunst- og kulturhistoriske tråder, klanger og referanser. (…) Billedsuiten forteller nok en historie, men den har ingen rød tråd; Dybvig gir oss en stor serie enkeltepisoder om mennesker som bare dukker opp, uforklart, og som ofte relaterer til andre av disse skikkelsene nettopp gjennom sitt utenforskap, sin skadeskutthet, sin ufølsomhet osv. I boken ledsages tegningene av korte, lakoniske tekster. (…) Noen av tekstene er rene perler og spiller godt opp mot bildene (…) Dybvig demonstrerer at tegnekunsten hans holder et høyt internasjonalt nivå, i teknikk, form og innhold.»
– Trond Borgen, Stavanger Aftenblad
«Svartfossen» - 2018
«en fantastisk flot og fængslende bog (…) billede og tekst i denne bog er dybt afhængige af hinanden (…) På trods af bogens noget skæve format, som ikke kan klassificeres som en klassisk tegneserie, rammer den læseren med en melankoli og undren over tilværelsens absurditeter. Dens skæve form stemmer perfekt overens med det skæve indhold. Formentlig er det netop det, som gør, at bogen rammer plet.»
– Camilla Østergaard Nielsen, Nummer 9 (Danmark)
«Svartfossen» - 2018
«Boka er bygd opp av scener beståande av ein kort tekst – oftast berre ei setning eller to – og ein heilsides illustrasjon. (…) Dybvig vekslar elegant mellom det vare og poetiske uttrykket, og ein rå, ekspressiv strek – frå skarpe personskildringar til stemningsfulle, livlause tablå. Tekstane er såleis, i alle fall for meg, fyrst og fremst oppspark til refleksjon kring det visuelle: Dybvig styrer ikkje lesaren, men han gjer sitt for å tvinge oss til å bruke tid på bileta. Og for all del, det er det verdt.»
– Maria Horvei, Klassekampen
«Svartfossen» - 2018
«Svartfossen er en slags samling av illustrerte korttekster (…) en situasjons- og tilstandsbeskrivelse som bringer leseren inn i en gåtefull verden. Per Dybvig tegner bildet av et samfunn og mennesker i oppløsning. (…) Like fullt er boken preget av en fortellerglede som tegner opp et absurd landskap for leseren. Figurene er fanget i et uoversiktlig spill. Det finnes ingen vei ut. Det er tragisk, men det er også morsomt. (…) Dybvig (født 1964) viser seg som en mester i tegnekunsten ved at han varierer (og behersker) et sett av ulike uttrykksformer og tegneriske teknikker. For selv om hovedinntrykket er dystert, er de mettede flatene i de dystreste tegningene kontrastert av lyse og uttrykksmessig luftige tegninger.»
– Lars Elton, Dagsavisen
«Svartfossen» - 2018
«Per Dybvigs Svartfossen er helt spesiell. I begynnelsen trodde jeg det var en historie, men så var det ikke det – og så var det det likevel. Høres tullete ut å si sånt, men altså: Dette blir en samlet fortelling om det å være et ensomt menneske – sett gjennom flere mennesker. På et sted ved en foss, ikke ulikt David Lynchs dystopiske Twin Peaks (...) Som tegner er han også svært mangfoldig – fra temmelig surrealistiske, figurative tolkninger av motivene i ofte lette, lyse farger til mer abstraherte visjoner i svart-hvitt. (...) Selv de mest perfid-perverse surrealistiske motiver får alltid en vakker utførelse.»
– Stig Andersen, numermagasin.no
«Reveljen-Griseposten» - 2018
"Humor på høyde med Galdhøpiggen"
– Steffen Larsen, Politiken (DK)
«Hvor gammel blir en tiger?» - 2017
"Bjørn Arild Ersland og Per Dybvig har laga ei usentimental bok om livets lengd. [...] Grunnforteljinga om katten og eigaren er etablert på ein morosam og – sidan det trass alt handlar om at katten snart skal dø – lett melankolsk måte. [...] Det er eit mangfaldig ekspertpanel Ersland har skaffa seg [...] og desse ekspertane sikrar boka variasjon og framdrift. [...] Per Dybvig har laga livlege illustrasjonar som står skeivstilt til teksten. [...] Elles skapar illustrasjonane små humoristiske poeng ut av det meir kvardagslege og underfundige i teksten. Hvor gammel er en tiger? har ei behageleg usentimental framtoning, og sjølv om kunnskapen om aldring naturleg nok vekkjer tankar om livets slutt og meininga med det heile, er den frigjerande fri for nokon påtvinga høgare himmel. Der eg mistenkjer at andre forfattarar ville ha brukt høvet til å gni lærdomar om død og sorg og livets – akk! – så forgjengelege natur, held Ersland seg til saka, og konsentrerer seg om å hente inn og dele ut kunnskap."
– Eivind Myklebust, Barnebokkritikk.no
«Vaffelfisken» - 2016
"De to følgesvennene har holdt ut med hverandre i tjue år, helt siden debutboka «Reddikhaien» (1986). Kombinasjonen av mat og sjødyr også i årets tittel, er kanskje en liten markering av jubileet. I «Vaffelfisken» havner vennene på dypt vann, og i stedet for fisk på spagettien, får de en Bartenøkk, også kalt dypets bart, i stavmikseren (les: båtmotoren). […] Rørviks språklige lek og bilder bidrar til å gi bøkene litterær kvalitet. Han er ikke redd for adjektiver, her er gigantiske dotter og katastrofale fuglereir. Similer og billedlige formuleringer løfter teksten. Som der spagettien etter et mesterkast vaser seg og «og styrtet i vannet som en kraftig regnbyge». Rørvik tør strekke språket, og det er en god ting […] Illustratør Dybvig tegner som før fritt og kreativt, med talent for det nifse. «Bartenøkken» i årets bok har likheter med Kittelsens udyr og er regelrett uhyggelig. Streken er umiskjennelig, rufsete og vittig, og sanselig […] Gøyale påhitt verbalt og visuelt preger serien om Reven og Grisungen. Også «Vaffelfisken» er god historiefortelling inspirert av eventyr, med morsomme dyr gitt menneskelige attributter og svakheter. Dette er bøker som overrasker, som vi ler av og blir glad i. Kort sagt: Kvalitetsmoro for småtroll."
«Vaffelfisken» - 2016
"En frisk og fantasifylt fi skehistorie til
glede for små og store lesere."
– Biblioteket anbefaler, Byavisa Fredrikstad
«Jegeren» - 2015
"Dette store,
smukke værk hensætter sin læsende
skovforsker og medopdagelsesrejsende i
en tryg tilstand af måben, for det her kan
kun ende galt og langt ude i hampen. Og
til sidst vågner man jo nok. Jeg har læst
’Jægeren’ både forfra og bagfra, og meningsløsheden
forbliver den samme. Det
er det, der er meningen!"
"Men det står lysende
klart, at han vil mig noget. Og det er stort i
vore dage."
– Steffen Larsen, Politiken (DK), 19.06.2017
«Jegeren» - 2015
"Per Dybvigs absurde fortelling om livet i skogen er utført med knivskarp penn på hvitt papir. Det dreier seg om et unikt og svært detaljert univers av noe som ligner fugler, dyr og mennesker, rammet inn av viltvoksende vekster av alle slag. […] Boken er rå, listig og smart, og definitivt i en klasse for seg hva billedbøker angår, det finnes så vidt jeg har sett ingen illustratør her til lands som helt matcher Per Dybvig, hverken når det gjelder håndverksmessig kvalitet eller kunstnerisk originalitet."
– Sigrun Hodne, Morgenbladet
«Jegeren» - 2015
"Usedvanlig lekker og nifs kunstbok med fabeltekst i en miks av folke-eventyr og western. Har ikke sett maken til dyrestreker!"
– Stein Roll, Adresseavisen, kritikernes favoritter 2015
«Jegeren» - 2015
"Jegeren av Per Dybvig er et sjangeroppløsende og -skjerpende eksempel på hvor upresise og utilstrekkelige kategorier som «barnebok» eller «voksenbok» er – for er det ikke et element av både barnets og den voksnes verden i enhver bok, ethvert kunstprodukt? […] Jegeren eksperimenterer med hvem som er jeger og hvem som er bytte. Dyr og menneske har ikke direkte byttet plass, men inngår i et mer fleksibelt kretsløp av roller og identiteter, hvor vante og vanligvis sikre virkelighetsmarkører har seget ut og fortsatt sin ferd i nye, og for oss ukjente, retninger. […] det som virkelig gjør bildet brysomt, er kombinasjonen mellom dyret og elementene som inngår i det. Ut av kaninkroppen, uten åpenbare tegn på vold eller smerte, vokser nemlig trebiter som ser behandlede ut: Planker eller lister, ser det ut til, altså en form for byggematerialer vi ikke forbinder med naturens eller dyrenes kroppslighet. […] Når vi ser for oss disse billedstedene, med Dybvig, omstokkes ikke bare styrkeforholdene – i form av hvem som jaktes og hvem som jakter – men selve begrepsparet natur/kultur."
– Kjetil Røed, Periskop.no
«Jegeren» - 2015
"Per Dybvig fremstår med denne utgivelsen for første gang som både tegner og forfatter. Den store bildeboka med sort-hvitt tegninger, utført med syltynn tusj, ledsaget av korte tekster som beveger seg som i bane rundt illustrasjonene, er kanskje årets beste bildebok her til lands. […] I boka er tegningene reprodusert 1:1 på tykt 150 g tegnepapir med en kort, håndskrevet tekst på venstre side i hvert oppslag. Leser man ett og ett oppslag blir teksten som dikt å regne, med bilder til, men leser man de fragmenterte tekstene i sammenheng, danner de en surrealistisk fortelling uten begynnelse eller slutt i vanlig forstand, en form for stemningsobservasjoner som både er underliggjørende og skremmende. Bildene følger teksten noen steder, men for det meste lever de litterære og de visuelle bildene sine egne separate liv, mens de sammen danner et surrealistisk univers der det meste er snudd på hodet. […] Med spiss tusj tegner Dybvig underlige organiske plantevekster, og dyr som minner om hare, hund og fugl. Dyrene er vidunderlig vakre i pels og fjærdrakter så myke og tette som tusenvis av syltynne streker kan gestalte dem."
– Anne Schäffer, Barnebokkritikk.no
«Jegeren» - 2015
"Den tar pusten fra deg idet du åpner den; Per Dybvigs billedbok. […] Jegeren viser en verden ved et skille. «King var den eneste igjen av sitt slag», er bokens første setning. Illustrasjonen viser et lite gnageraktig dyr med et trelignende gevir like stort som dyret selv voksende ut på toppen av hodet. […] Noe dystert har disse skapningene ved seg, men de er samtidig inntagende, kjærlig og humørfylt skildret. Et drag av sort humor stryker mot knopper og strå. […] Det går an å lese en slags mafia-historie ut av Dybvigs univers. Det settes opp feller, det spilles etter strenge regler […] når boken lukkes, er det med følelsen av å ha vært i en eventyrskog ulik alle andre skoger. En eventyrskog det kanskje er godt bare finnes mellom to permer. […] Tegningene er fascinerende uansett alder, og det spennende og litt skumle momentet de har i seg, sprenger snevre sjangerkrav."
– Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land

Anmeldelser for Per Dybvig