Laster...
«Nødutgang til dagen» - 2024
«Gjennom Mariane og Trygve undersøker romanen de enorme sosiale endringene som har funnet sted på tvers av to skarve generasjoner, med klodens parallelle, uhyggelige forandringer som ramme. (...) At han lykkes med å skape en fornemmelse av verdens tekstur i romanen, skal Langeland da også ha ros for. (...) en eksistensielt nysgjerrig undersøkelse av fremmedgjøring og kjærlighet på tvers av to generasjoner, i en verden som endrer seg rasende fort.»
– Anna Serafima Svendsen Kvam, Morgenbladet
«Nødutgang til dagen» - 2024
«Nødutgang til dagen er poetisk, dyp og detaljrik. (...) Langeland leker med språk og metaforer for å skildre en far-datter-relasjon som på fabelaktig vis symboliserer utviklingen av Norge og verden de siste tiårene. Forfatteren makter å troverdig beskrive det helt nære, og sette det i sammenheng med det planetære. Vi glemmer ikke denne fortellingen med det første.»
– Fra juryens begrunnelse, Subjektprisen Årets litteratur 2024
«Til mote» - 2023
«Boka holder god Langeland-standard. (...) Og så er boka helt uten sidestykke lekker»
– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Til mote» - 2023
«Til mote er en gripende kjærlighetshistorie forkledd som europeisk kulturarv»
– Malte Tellerup, Natt & Dag
«Til mote» - 2023
«Til mote er i stor grad sentrert rundt – men ikke begrenset til – moteverdenen. (...) Jeg setter særlig stor pris på innslagene av økokritikk og politikk som kjennes som en naturlig del av registreringene. (...) Til mote er en bok med mange fantastiske linjer (...) Langeland på sitt beste er en skarp og levende observatør»
– Priya Bains, Krabben Poesikritikk
«Til mote» - 2023
«Motehistorie og europeisk historie krysser sine spor i Morten Langelands oppegående reisedikt. (...) Jeg tenker at Morten Langeland kombinerer historisk bevissthet med raffinert samtidsforståelse. Og humør. (...) Men hovedgrunnen til å oppsøke denne diktsamlingen ligger i de til tider spektakulært gode setningene. De er det mange av her, altså. (...) Les Langeland og bli glad. Du kommer langt med denne boken på din neste togreise i Europa.»
– Knut Hoem, NRK.no
«Til mote» - 2023
«Til mote er en øm, merksnodig, kvikk og lurendreiersk bok, hvor Langelands litterære ledighet når sitt høydepunkt.»
– Thula Kopreitan, Bokmagasinet, Klassekampen
«Barbar» - 2023
"Ein kverulerande vilje til å omskape så vel verkelegheita som det poetiske er styrande i Morten Langeland si første prosautgiving Barbar. I assosiative og uføreseielege tankerekker skildrar den høgst språkbevisste og smart tradisjonsbevisste poeten ein kvardag i koronatider, men med god avstand til koronalitteraturens klisjear. (…) I ei kontekst som er høgst notidig, men likefullt i ein tradisjonsbevisst poetisk praksis, gjer Langeland ablegøyar med sin eigen sjanger og sin eigen tidvis romantiske, tidvis patetiske figur. Slik framstår prosastykka i Barbar som ei handfull kvardagsleg stjernestøv."
– Morten Langeland, Morgenbladet
«Barbar» - 2023
"Boka tilfredsstiller alle ytre krav til eit samtidslitterært verk anno 2020: aktualiteten, sjargongen og sjølviscenesetjinga. (...) Det er interessant å sjå at sjølvframstillande litteratur av den særeigne og kompromisslause typen vi finn i denne boka, fører ein utover samtida og attover i litteraturen. Langeland gjer det sjølvreflekterande og sjølvreferansen til eit litterært hovudprinsipp, der til dømes formspørsmål vert innbakt i tekstane."
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid
«Fifty/Fifty» - 2022
«Etter 260 sider tett og intens tekst med umiskjennelig preg av Morten Langelands lekne tilnærming til språk og stoff, og med ulike handlingstråder vevd sammen omtrent som en komplisert fuge av Bach, er jeg ikke bare overbevist om at dette er en stor roman. Jeg er i tillegg beveget, berørt og glad for å ha fått del i dette kunstverket. Denne boka vil leve lenge i meg.»
– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Fifty/Fifty» - 2022
«Morten Langeland skriver samtidskulturelle vrimlebøker man absolutt ikke må gå glipp av. (...) Med sine utgivelser de siste fire årene er Morten Langeland blitt en helt særegen og svært betydelig forfatter.»
– Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«Fifty/Fifty» - 2022
«En av Langelands beste bøker til nå.»
– Elin Kittelsen, Morgenbladet – Årets beste bøker 2022
«Fifty/Fifty» - 2022
«Å lese Morten Langeland er litt som å møte en genial alkis i godt lune, tilfeldig, på en pub: ofte utmattende, men enda oftere givende (…) selv om rusen ganske riktig henger som en tjukk tåke over mange av disse drøyt 260 sidene, trer det kjapt fram konturer av andre bærende elementer og temaer i fortellingen, med Oslos byutvikling, jakten på tilhørighet og skatingens – og litteraturens! – forløsende potensial blant stikkordene.»
– Marius Asp, Vinduet
«Fifty/Fifty» - 2022
«Dette er rått, usentimentalt og sosialrealistisk. Men her er også vakre Oslo-bilder og nærhet i de mest overraskende øyeblikkene. (...) Langeland har en språklig lekenhet som fungerer, og juryen lar seg imponere av evnen til å finne det vakre i det stygge og det varme i det åpenbart kalde og umenneskelige.»
– Juryens nominasjonsbegrunnelse, Sørlandets litteraturpris 2023
«Sørgerender» - 2021
"Å høre til eller å falle utenfor, å leve eller å eksistere, å inngå eller være i «hemmelighetstilstanden» – det handler denne merkelige, tungleste og likevel dypt fengslende romanen om."
– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Sørgerender» - 2021
"Boka har ikke et eneste avsnitt, og er skrevet med en fullstendig egenarta drive som omfavner samtalens meandersvinger og hvor formuleringsgleden er bærende. Det er en fest å lese! (...) Det store spørsmålet om livet og hvordan leve det, om fri vilje versus skjebnestyrende biologi, oppleves som en integrert del av bokas store virvar. Slik skjærer et eksistensielt spor gjennom romanens store, overfladiske festkake. Ordstrømmen Sørgerender serverer er rik og mettende. Jeg anbefaler å ta et stykke."
– Ulla Svalheim, Vårt Land
«Barbar» - 2020
«Morten Langeland fra Kristiansand er en uhyre kreativ språkkunstner med en språklig fantasi som varierer mellom det nesten geniale og det banale.»
– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Barbar» - 2020
«Dei fantastiske setningane hoppar nesten opp og ned medan dei peiker på seg sjølve som språk.»
– Helene Hovden Hareide, Klassekampen
«Barbar» - 2020
«Det er i løgnen at litteraturen spirer, og på sitt beste viser Langeland hvordan dette stemmer; Barbar er både overraskende, innfallsrik, fruktbar og morsom. Aforismer oppstår overalt på sidene, lik et ansikt dekket av kviser.»
– Eirik Røkkum, BLA
«Barbar» - 2020
«Ein kverulerande vilje til å omskape så vel verkelegheita som det poetiske er styrande i Morten Langeland si første prosautgiving Barbar. I assosiative og uføreseielege tankerekker skildrar den høgst språkbevisste og smart tradisjonsbevisste poeten ein kvardag i koronatider, men med god avstand til koronalitteraturens klisjear. (…) I ei kontekst som er høgst notidig, men likefullt i ein tradisjonsbevisst poetisk praksis, gjer Langeland ablegøyar med sin eigen sjanger og sin eigen tidvis romantiske, tidvis patetiske figur. Slik framstår prosastykka i Barbar som ei handfull kvardagsleg stjernestøv.»
– Margunn Vikingstad, Morgenbladet
«Svamp» - 2019
«Med sin femte diktsamling bekrefter kristiansanderen Morten Langeland sin plass som en av de viktige blant unge poeter. Han er en ordkunstner, han har bred leseerfaring, han viser oss både det hverdagslige og det ekstraordinære slik at vi ser med friskere blikk. (…) Jeg syns dette er vakkert. Hverdagslig vakkert. (…) Boka bør leses flere ganger.»
– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Svamp» - 2019
«Morten Langelands Svamp gir tro på samtidslyrikkens potensial. (...) Humoren som kommer i glimt, understreker vel egentlig bare den mørke grunntonen. Langeland forfaller sjelden til den språklig skolerte, men naivt selvsentrerte moralismen man kan frykte å møte i samtidspoesien. Denne boken er meget god i sin tidstypiske sjanger.»
– Jørgen Sejersted, Klassekampen
«Svamp» - 2019
«Svamps styrke ligger i Langelands evne til å la de ved første øyekast henslengte assosiasjonene og metaforene fortsette å jobbe i leseren. Metaforene forvanskes, nyanseres og utvikles gjennom boken, slik at de aldri lander, blir ferdige og døde. På tross av bildenes ofte abstrakte og utflytende anslag, bevares både lekenheten og vennligheten gjennom personlige tiltaler til leseren og referanser vi kan nikke anerkjennende til.»
– Johannes Grytnes, BLA
«Svamp» - 2019
«Morten Langeland skriv det personlege inn i det historiske. (...) Iblant er det som om diktboka mimar ein oppvekstroman og problematiserer omgrepa identitet og stad, sentrale omgrep for denne typen romanar. Det startar heime, med diktet «Baneheia», med tydeleg nittitalskoloritt og undertonar av gru og vald. Deretter på reise ut, til Makedonia på poesifestival. I siste del reiser eget heim til jul, og til morfarens gravferd. Snur poeten seg frå eiga fortid, sine eigne skuggar? Han gjer nok båe delar samstundes, vev si eiga historie inn i den store.»
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid
«Svamp» - 2019
«I motsetning til mange andre som skriver dikt og fra tid til annen krever vår oppmerksomhet, er Langeland en genuin språkbegavelse. Med smart tradisjonsbevissthet og i konstant uro leker og maner han frem bilder (…) Han er uten tvil en av de mest interessante poetene vi har.»
– Preben Jordal, Aftenposten
«Zoonetter» - 2017
"Morten Langeland har i sin fjerde diktsamling innfridd hva han overhodet ikke har lovet. Det er ustyrtelig morsomt å følge ham på ferden. Han leker og spidder, fråtser i ord og skaper nytt hvor det trengs. Han er en poet for framtida og kommer til å selge omtrent ingenting."
– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Zoonetter» - 2017
"I en tvådelad bok har Langeland skrivit arton gånger två sonetter (36 stycken inalles), men i stället för att följa kutym med en vändbar bok går de två häftena in i varandra, med titeln 'menneske' och 'dyret'. (...) Det är en pigg dubbelsamling, svår att nagla fast och ge en definitiv summering av. (...) Det här är dikt som i högre grad än kräver något av tillvaron, önskar sig saker, och jag kan inte tillräckligt betona hur mycket värdefullare den inställningen är."
– Bernu, www.howsoftthisprisonis.blogspot.no (Sverige)
«Zoonetter» - 2017
"I Zoonetter makter Langeland å innkapsle erfaringer som virker veldig nåtidige, samtidig som man gjennom sprinklene, så å si, skimter en større himmel: de større systemene som virker inn i våre liv, og som vi selv virker inn i."
– Hedda Lingaas Fossum, Klassekampen
«Zoonetter» - 2017
"Sjølv om dikta plasserer seg eit godt stykke frå normalspråket, er dei likevel spekka av attkjennelege språkteikn frå den teknologiinfluerte verda me lever i: slanguttrykk, tekniske termar, referansar frå populærmusikk, forkortingar, ordspel, anglisismar og varemerkenamn, alt i ei herleg babelsk bryting. (...) Sonettforma er eit bur, eit gitter språket vert låst i. Bak versegitteret mobiliserer Langeland til motstand, han freistar å finne vegar ut or den språklege tvangsordninga poesien sjølv skriv seg fram i. Betrakta som sonettar er dikta til Langeland ureine, ville og organiske"
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid
«Zoonetter» - 2017
"Zoonetter er av forlaget blitt kalt en samling nåtidssonetter, en betegnelse som passer godt på kombinasjonen av syntaktiske hopp, fnisfremkallende ordspill og henvisninger til alt fra rollespill og Instagram til reptilhjernen og Tor Ulven. (...) Blikket som anlegges er manisk desillusjonert, men ikke uten glimt i øyet, som i Langelands tre tidligere bøker sitter humoren løst (...) en fremfusende konseptualist som ikke går av veien for å by leseren reell motstand."
– Katrine Heiberg, Morgenbladet
«Zoonetter» - 2017
"Som tittelen på boken mer enn antyder, dreier det seg om en samling tweakede sonetter. For å være mer presis: 36 sonetter, fordelt på to like store avdelinger, kalt henholdsvis menneske og dyret. De to delene begynner og slutter på hver sin kant, holdt sammen av et omslag brettet i tre – slik at det når man setter boken på høykant danner bokstaven Z. (…) Det virker ikke riktig å kalle Zoonetter for en mørk bok, til det er den for energisk og overskuddspreget, men jeg leser den som en bok som kjemper med et mørke. Som både tittelen og de kullsvarte boksidene signaliserer, er det natt i dyrehagen – og det er nærliggende å forstå det også i overført betydning, som en dyster samtidsdiagnose. Men den hvite skriften lyser bokstavelig talt opp i mørket, som månelys over sidene."
– Mariann Enge, BLA 2/2018