Laster...
«All min kjærlighet» - 2024
«Hun byr på tyggemotstand og skjønnhet på samme tid. Det er en begivenhet når Agnes Lidbeck kommer med ny roman, og det er imponerende hva hun på få år har oppnådd.»
– Maria G. Francke, Sydsvenskan
«All min kjærlighet» - 2024
«Lidbecks litt springende staccato-prosa skildrer romanens karakterer på vei gjennom liv og tid, noen ganger uheldige og vellykkede, andre ganger ensomme og alminnelige, og hun gjør det med en kroppslig kunnskap om mennesker som kan måle seg med Lena Anderssons.»
– Victor Malm, Expressen
«All min kjærlighet» - 2024
«Når det gjelder å granske forhold, er Agnes Lidbeck i ferd med å bli en svensk mester. (...) det er en spennende roman, der det mørke samfunnssynet vrir på handlingen og gir noen særdeles uventede vendinger. Det er vakkert gjort.»
– Ann Lingebrandt, Sveriges Radio
«All min kjærlighet» - 2024
«En dyktig stilist, som på sparsommelig vis meisler frem miljøer og scener.»
– ., Skånska Dagbladet
«Andromeda» - 2024
"Jeg er fascinert av et plot som erotiserer kjærligheten til litteraturen."
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
«Nikes bok» - 2023
"... en bladvender"
"Litterært sett blir dette en fantastisk kombinasjon av «show» og «tell»."
"Et sted som Kummelvik er ikke unikt. Men Lidbecks historie om Kummelvik er det."
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisa
«Nikes bok» - 2023
«Jeg har lest den og er lykkelig over hva litteratur kan få meg til å føle.»
– Maria G. Francke, Sydsvenskan
«Nikes bok» - 2023
«Det er et mesterverk Agnes Lidbeck har oppnådd med «Nikes bok». Omfanget er imponerende, selvfølgelig, men utførelsen enda mer. Med denne romanen dukker det opp noe helt nytt i forfatterskapet, en tydelig forskjell fra den korte, nærmest skjematiske effektiviteten til de tidligere romanene. Lidbeck har sin fullt gjenkjennelige stil, ofte korte setninger med skråsikre betraktninger, men det at historien sprer seg over så mange sider gjør den bølgende og dynamisk (...) Og likevel føles alt så inderlig, så levende og nært. Kummelvik blir et sted så tydelig for ens indre, helt filmatisk, og menneskene følgesvenner, et så fortrolig selskap at det nesten gjør litt vondt å forlate dem.»
– Therese Eriksson, Svenska Dagbladet
«Nikes bok» - 2023
«Den har også det spesielle suget som kan få en leser til kveld etter kveld å sitte fastlimt til boken – en slags episk fortrylling.»
– Ann Lingebrandt, Dagens Nyheter
«Gå tapt» - 2020
«Skremmende god»
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
«Gå tapt» - 2020
«Med tre romaner siden debuten i 2017 har Agnes Lidbeck blitt en av Sveriges mest omtalte forfattere. Med rette».
– Berhard Ellefsen, Morgenbladet
«Aftenland» - 2019
"Den svenske forfatteren Therese Bohmans Aftenland, godt oversatt til norsk av Monica Aasprong, inneholder en skarp analyse av trekk ved vår egen tid.."
– Astrid Fosvold, Vårt Land
«Aftenland» - 2019
"Mange av vår tids kulturkamper strømmer altså gjennom «Aftenland», og gjør romanen tvers gjennom lesverdig og underholdende. Det er noe ibsensk over hvordan hun bruker stråmenn, i bokstavelig forstand, til å representere ulike posisjoner."
– Knut Hoem, NRK P2
«Aftenland» - 2018
«Elegant er det beste ordet for å beskrive Bohmans stil. Ja, Aftenland er i all sin tilsynelatende enkelhet en stor roman.»
– Upsala Nye Tidning
«Aftenland» - 2018
«Hun skriver fram et språk som er i slekt med norske Hanne Ørstavik, bare lettere. Hun er en flanør uten flokk, en romantiker med skapell. Dette er hennes beste bok.»
– Sveriges Radio P1
«Aftenland» - 2018
«Therese Bohman har nå skrevet seg frem til en posisjon som gir løfte om stor litteratur.»
– Åsa Lindborg, Aftonbladet
«Den andre kvinnen» - 2017
«Denne romanen har alt: en page-turner med intrikat kjærlighetshistorie og grunnleggende, politiske spørsmål.»
– Ida Vågsether, Stavanger Afteblad
«Den andre kvinnen» - 2017
"Denne romanen har alt: en page-turner med intrikat kjærlighetshistorie og grunnleggende, politiske spørsmål."
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad
«Den andre kvinnen» - 2017
"Dette er en av de beste og viktigste bøkene i høst (...) Årets feministiske legeroman er hermed anbefalt."
– Anne Schäffer, TARA
«Den andre kvinnen» - 2017
"Denne romanen handler ikke bare om utroskap. Den gir også innsiktsfulle betraktninger rundt kjærlighet, seksualitet, likestilling og ensomhet. Den handler også om kjønn og klasseforskjeller, der vi møter den unge, fattige kvinnen, som møter den rike, gamle mannen. Romanen er til tider morsom og lett, seinere blir den urovekkende og uforutsigbar. Teksten overrasker, samtidig som den klarer å virke realistisk."
– Anette Os, Fædrelandsvennen
«Den andre kvinnen» - 2017
«Uten å tvile det minste vil jeg si at Den andre kvinnen er en drepende, innforstått, spennende og samtidig veldig morsom generasjonsroman.»
– Jonas Thente, Dagens Nyheter
«Den andre kvinnen» - 2017
«Den andre kvinnen er en velskrevet betraktning over klasse, kvinnelighet, kjærlighet og ensomhet.»
– Aftonbladet
«Den andre kvinnen» - 2017
«Den andre kvinnen er en litterær skjønnhetsopplevelse å bli værende i og siden lengte tilbake til.»
– Kristina Lindquist, UNT
«Den andre kvinnen» - 2017
«Fantastisk roman om kropp og kjønn og klasse og noe som man der og da innbiller seg er kjærlighet»
– Expressen
«Melankolske rom» - 2015
”Karin Johannisson bruker språket på en måte som er få akademikere forunt – på grensen mot det poetiske. (…) Johannissons tekst står for vitenskap når den er som best, nemlig nyskapende nyanseringskunst.”
– Expressen
«Et diktet barn» - 2010
"Til sammen er det en imponerende variert leseropplevelse. Mest morsomt er det naturligvis når det oser av overskudd. Styrken til Et diktet barn er den grundige bearbeidelsen, rikdommen i den lange samtalen mellom mor og barn."
– Erlend Røyset, Klassekampen
«Et diktet barn» - 2010
"Den overrasker hele veien. Her er prosaaktige korttekster, haiku- og håvamålaktige tekster, tekster med rim, tekster som ligger nær et dramatisk uttrykk, korthogde- dikt dryppet ut over sidene. Formen overrasker og er med på å gjøre boka til en god leseropplevelse. Man trenger ikke være lyrikkekspert for å ha glede av denne, og den som ikke skremmes av tykkelsen har en spennende vandring i vente."
– Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land
«Et diktet barn» - 2010
"Det er blitt en vakker bok, i sinn som i skinn. Monica Aasprongs Et diktet barn kjennetegnes av barnespråkets spontanitet og himmelropende undring. Leseren slås av den varme, og til tider herlig absurde, kommunikasjonen mellom mor og barn"
– Cornelius Jakhelln, Morgenbladet
«Et diktet barn» - 2010
"Det store høydepunktet blant fjorårets norske diktsamlinger."
– Brynjulf Jung Tjønn, NRK
«Et diktet barn» - 2010
"Her handler det om å gå. Og det blir en god og interessant tur!"
– Henning Howlid Wærp, Aftenposten
«Voldtekt & romantikk» - 2009
"(...) Kielos andre hovedanliggende er at den offentlige samtalen bør utvides. Diskusjonen, mener hun, må ikke bare handle om hva det er som får menn til å voldta, men også om hva det er med kvinner som gjør dem «voldtagbare». Hun går ikke til angrep på mannen, men fokuserer snarere på hvordan vi snakker om femininitet og kvinnelig seksualitet i vårt samfunn, hva som skjer når jenter, allerede fra de er små, lærer at seksualiteten deres er noe annet, noe som er truet, på en helt annen måte enn guttenes.
Bruken av ulike sjangere er effektiv, den skaper en helt annen virkelighets- og viktighetsfornemmelse enn ren sakprosa oftest klarer. Og Kielos, selv om hun blir litt repeterende mot slutten, er en skarp analytiker og en sjeldent god prosaist. Dette er en bok som bør bli lest av mange, både kvinner og menn."– Annette Orre, Dagsavisen
«Voldtekt & romantikk» - 2009
"Boka bringer friske analyser til torgs, og hviler på et godt teoretisk grunnlag"
– Ellen Engelstad, Universitas
– Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad«Voldtekt & romantikk» - 2009
"Med boka «Voldtekt og romantikk» leverer Katrine Kielos et tydelig og velskrevet innlegg til en debatt som angår oss alle - uansett kjønn."
«Voldtekt & romantikk» - 2009
"Hun gir sitt bidrag gjennom å rope ut hvilket stort problem voldtekt faktisk er, og her lykkes hun til fulle. Det er umulig å forbli uberørt, og boken har sprengkraftig debattpotensial. Den er modig, velskrevet, viktig (og vittig!), og hun har rett: Vi må snakke om voldtekt helt til det aldri mer finner sted."
– Heidi Sævareid, Vårt land