Merethe Roos er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge og redaktør for Norsk pedagogisk tidsskrift. Hun er forfatter av en rekke bøker og artikler utgitt nasjonalt og internasjonalt, og hun har vært redaktør for flere antologier.
«Men generelt gir denne boken en god oversikt over et århundre som blir brukt til mye rart i norsk offentlighet, og leseren sitter igjen med både interessante festsamtaleemner (den første lederen for Norsk Kvinnesaksforening het Hagbart til fornavn), innføring i hvordan parlamentarismen ble innført, og en oppdatert historie om Norge som både inneholder Kautokeino-opprøret og kvinnesak.»
«Det er en interessant og utdypende studie ikke bare av Nissen, men også av samtidens åndsliv, bevegelser og miljøer. [...] Roos’ studie er et nyanserende bidrag til innsikt i 1800-tallets utdanningshistorie.»
"Kraften i allmenn dannelse er en viktig bok fordi den både gjør det tydelig at en historisk bevissthet kan lære oss mye om verden vi lever i, og fordi den synliggjør skolen som en forvalter og formidler av humanistisk kunnskap."
«Merethe Roos avklårar på ein førebiletleg måte kjeldene for opplysnings- og skuletenking tidleg på 1800-talet, med klår relevans for diskusjonar om kunnskapsutvikling i vår tid. [...] Arbeidet til Merethe Roos gjev oss ikkje berre eit nytt bilete av arbeidet hans, men viser samstundes at han atter kan inspirere oss til fornya diskusjonar om korleis vi kan tenkje om opplæring til myndiggjering i eit omskifteleg samfunn. Sjølv om boka presenterer mykje nytt materiale, er ho godt strukturert i eit velflytande språk; lesinga glir som ein leik - ein vert fengsla av stoffet.»
«Kvar einaste artikkel er overraskande og fortel noko vi ikkje visste frå før. […] Her er så mykje godt stoff at det er plent uråd å gjere boka rettferd i et stutt melding. […] Redaktørar og forfattarar har gjort eit stort og viktig arbeid som det må vere von om kan vidareførast på mange område. […] Alle som får boka i hus og les desse 19 artiklane, som er lettlesne og opnande for forståinga, vil garantert gle seg over alle nyoppdagingane og opplevingane.»
«Den ene av bokens redaktører, Johan Tønnesson, er en svært spennende reisefører i sin beretning om det fjerde skandinaviske naturforskermøtet i Christiania i 1844. [...] En gjennomsnittsleser venter neppe at et samleverk av denne typen skal ha underholdsningsverdi i tillegg til den opplysningsfunksjon som må være hovedsiktepunktet. Med med kaptiler som Titanic-katastrofen (Mads. B. Claudi), Argumentasjonen for den normale og ideale (kvinne)kroppen (Kerstin Bornholdt), Norsk tranreklame i lys av vitaminrevolusjonen (Sissel Myklebust) og Populært tidsskrift for seksuell opplysning (Siv Frøydis Berg) mangler det ikke på allsidighet og bredde. Og når selv også de tyngre artiklene er velskrevne og åpenbart grundig gjennomarbeidet, er dette en bok som gir både leseglede og lærdom. Det er godt gjort.»
«Denne nyskapende antologien spenner vidt på mer enn én måte. [...] Boken er, som forlaget sier på bokens bakside, «den første av sitt slag», ikke den siste. Og godt er det. Når det man sitter igjen med etter lesning av en murstein på godt og vel et halvt tusen sider, er et ønske om å lese om enda flere temaer etter samme lest, er det vel i hvert fall et tegn på at antologien er verd trykksverten.»
«Boka bør stimulere til mer lokal- og regionalhistorisk forskning på Hauge og haugianere, og til en fornyet forskningsinnsats på perioden etter Hauges død. [...] Nye perspektiv på Hans Nielsen Hauge rommer mange gode kapitler og stimulerer til nye spørsmål. Boka fanger opp mange nye perspektiv i den nyere forskningen på Hauge og Hauge-bevegelsen ...»
«Men det å skrive en slik rikholdig norgeshistorie på vel hundre sider er uansett en intellektuell prestasjon. Historikere er gjerne flinkere til å skrive langt enn kort. Tellekantsystemet har i tillegg ført til at det produseres stadig flere engelskspråklige artikler om til dels nokså smale tema. Nettopp derfor er Cappelen Damm Akademisk sin nye bokserie «En kort introduksjon til …» og ikke minst denne gode boken om 1800-tallets Norge ekstra kjærkommen.»
«... på sitt beste kan ein kombinera evna til å fortelje historier på ein fengjande måte med det å formidla historie som fag. [...] Dersom føremålet med serien er å skriva kort, tilgjengeleg og påliteleg om ein periode, har Roos løyst den oppgåva på beste vis. Det er freistande å lesa fleire bøker i serien.»
«Roos was very successful with her project. The book is divided into three chronological parts which give a balanced picture of the Norwegian society. It is a pleasure to read the clear and straightforward presentation. Important is the emphasis on the discussion among researchers.»