Laster...
«Edens hus» - 2024
«Norsk litteratur trenger folk som løfter blikket. Det gjør Marte Qvenild. (...) Med stor empati for sine ulike skikkelser skriver hun frem nødvendigheten av fellesskap. Slik sett blir Edens hus en inkluderende roman som vil vise at verden ikke er enkel, men at den kan bli bedre om vi alle er villige til å ofre noe.»
– Anne Cathrine Straume, NRK
«Edens hus» - 2024
«Qvenild skriv knapt og nøkternt, samstundes levande, om alt frå trafikksuset på Carl Berners plass til det meksikanske opprørspolitiets nedsabling. Fordjupinga i Nora, Astrid, Miguel og studentvenene deira frå 1968, Yatzil og Miguels snik av ein bror, Gabriel, dannar lysande portrett av heile menneske. Den personlege historia deira gir grobotn for stadig nye val, som dei òg tar. Universet som blir skrive fram, er ein rett ut sagt strålande prestasjon av andreboksforfattar Qvenild.»
– Ingvild Bræin, Dag og Tid
«Edens hus» - 2024
«Romanens udiskutable høydepunkt vitner om en forfatter som vet å skape og forfølge et interessant plott – noe det utvilsomt ikke er for mange som mestrer.»
– Eirik Riis Mossefinn, Klassekampen Bokmagasinet
– Shana Fevang Mathai, NRK, 15.07.2021«Sommerfesten» - 2021
«Debutromanen Sommerfesten fra Marte Qvenild om samværssabotasje er en rolig og realistisk skildring av en bestemor i krise. (...) Qvenild skildrer komplekse familieforhold på en skånsom og realistisk måte, og jeg liker at hun bruker jordbruket som er i krise, som en slags parallell til Sylvis indre. Dette er et fint grep, og gir en tett forbindelse til både menneskets og naturens sårbarhet og forgjengelighet.»
«Sommerfesten» - 2021
"Sommerens fineste overraskelse (...) Marte Qvenild har skrevet en tvers igjennom nydelig og klok roman som pirker borti vonde livserfaringer. Les den langsomt på et svaberg, etterfulgt av en dukkert."
– Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
«Sommerfesten» - 2021
«Marte Qvenild gir oss eit skarpt og fokusert nærbilde av det vesle livet, som vi alle veit eigentleg er det store. (...) Qvenild har heller ikkje hastverk, trass i at ho kunne vore 'ein utolmodig romandebutant', ho dveler lenge nok ved situasjonar til at vi verkeleg kjenner dei på kroppen.»
– Ingvild Bræin, DAG OG TID
