Laster...
– Fin Stenstad, Tønsberg Blad, 28.04.2021«Hvordan ser lengsel ut» - 2021
«... en dyptpløyende og vakker roman. Det som i starten virker å være et svært realistisk og enkelt portrett av en ung tenåringsjente, utvikles til en gripende psykologisk gjennomlysning av et ungpikesinn.»
«Som leser fornemmer jeg samklang mellom Unas lengsel og følsomhet og grunntonen i Södergrans berømte strofer. Her er i tillegg henstillinger på Tor Jonsons poesi samtidig som lesningen av Hvordan ser lengsel ut fører tankene i retning av Tarjei Vesaas' mesterverk Isslottet»
«... hennes aller beste.»
«Hvordan ser lengsel ut» - 2021
«'... Känner du smärtan?' Ja, svarer Una i dette følsomme, innsiktsfulle og dyptloddende psykologisk-realistiske portrettet ...»
«... troverdig, sobert og finstemt ...»
«... den integrerte resonansen Unas sjelsliv finner i Södergrans strofer, tilfører romanen en dimensjon som løfter den langt over det ordinære.»– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Bare mamma som er Gud» - 2020
Om For deg, for deg alene:
«Skildringen av Elins liv fram til romanens vendepunkt gir et tett og nært sinnsportrett av hovedpersonen. Så løfter Line Nyborg beretningen inn i et nytt spor som utvider historien på en overraskende måte. Dermed blir «For deg, for deg alene» noe mer enn et skarpskåret portrett av den unge kvinnen; forfatteren legger inn en konflikt som utvider perspektivet i en for øvrig sterk, psykologisk personskildring. Språklig lykkes forfatteren med å formidle hovedpersonens liv med inderlighet og ekthet uten at skildringen vipper over mot føleri og overfladisk patos.»– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Bare mamma som er Gud» - 2020
Om For deg, for deg alene:
«Sikkert er det at trilogien er et psykologisk dyptpløyende, stilistisk konsekvent og høyst leseverdig kvinneportrett.»– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Bare mamma som er Gud» - 2020
Om For deg, for deg alene:
«For dette er en bok som fortjener å leses sakte, en bok man vil (uth.) lese sakte, for ikke å gå glipp av de fine formuleringene. Språket er enkelt og hverdagslig, men også sanselig og visuelt. […] Hun skriver fram poetiske bilder med slående metaforer. små "språklige lykketreff", som Hamsun kaller det, sukkertøy som man vil suge lenge på. […] Det er et modig prosjekt dette, å skrive om sorg i en så melankolsk tone, så utførlig og gjentakende om hvor ensomt det er å være alene med en unge. Det kunne lett ha bikket over i sentimentalitet og ren syting. Men det gjør aldri det. Sorgen og sinnet Elin føler berører også leseren, fordi det oppleves som sant og relevant. […] Boken er tilegnet alle alenemødre, men den kan varmt anbefales til alle mødre (og fedre), alene eller ikke.»– Ingebjørg Liland, Nordnorsk Magasin
«Bare mamma som er Gud» - 2020
Om Du vet ikke hvem jeg er:
«Sterkt og godt om rotløshet og tilhørighet»– Ingvild Bræin, Klassekampen
«Bare mamma som er Gud» - 2020
Om Bare mamma som er Gud:
«Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig.»– Solgunn Solli, Altaposten
«Bare mamma som er Gud» - 2020
Om Bare mamma som er Gud:
«Moden debutant […] Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn.»– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Hund som ser ned» - 2019
«Det hele er fortellerteknisk elegant og solid»
«Hund som ser ned er en fortelling om grenser og overskridelser, tenåringer og foreldre, rollemodeller og mangelen på dem, overgangstilstander og nye muligheter, gjenkjennelig for alle som har kjent på en følelse av utilstrekkelighet - eller hatt en tenåring i huset.»
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Hund som ser ned» - 2019
«For meg løfter Line Nyborg den velkjente historien til noe ekte og mer enn en litterær sjablong.
(...) en roman som avgjort fortjener mange lesere.»– Finn Stenstad, Tønsberg blad
«Hund som ser ned» - 2019
«Line Nyborg skriv fengslande om det tilsynelatande hendingslause tilværet. (...) ho har ein heilt eigen evne - også i denne romanen - til å få det tilsynelatande trivielle til å stå fram som det viktigaste ein nokon gong har lese. Det store i det vesle, heiter det, og har sjølvsagt med den litterære presisjonen å gjere. Dynamikk og driv.»
– Ingvild Bræin, Dag og tid
«Det andre barnet» - 2019
"Sterkt og stillferdig om tilkortkommenhet i hverdagen og frykten for å være alene. En ny god og kompromissløs skildring av familielivets skyggesider."
"(...) et enkelt, dempet og sanselig språk har Line Nyborg med « Det andre barnet» skrevet fram sterke scener og ubehagelige innsikter om en kvinnes selvtilsidesettelse i forsøket på å fylle rollene som mor, stemor, kjæreste og mater familias, den ultimate omsorgsperson. Men i stedet for å fremstå som den sterke garantisten for familielykken, blir alle stadig mer ulykkelige, aller mest hun selv. Romanen reiser slik viktige spørsmål om styrke, svakhet, ansvar, omsorg og offer."
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Det andre barnet» - 2019
For Agnes går hennes hverdag og dramaet i nabolaget etter hvert sammen i et stilledirrende drama fra virkeligheten. Underteksten handler om mangel på tilhørighet, om å gjøre feil valg, og ikke følge magefølelse og intuisjon.
Line Nyborg har igjen skrevet et godt kvinneportrett der hun fortsetter å gi en litterær stemme til de stemmeløse.– Anne Schäffer, Tara
«Det andre barnet» - 2019
«Det andre barnet skildrer ulike typer ensomhet. Følelsen av å være aleine kan være sterk både med og uten andre tett på seg. Men det viktigste boka gjør er å gi et innblikk i bakenforliggende strukturer, de som gjør at voksne kan la sin egen tilkortkommenhet og frustrasjon gå utover de svakeste i samfunnet.»
– Karoline Henanger, Klassekampen
«Det andre barnet» - 2019
Line Nyborg har skrive ein sterk roman om å kjenna seg utilstrekkeleg i kvardagssituasjonen. (...) Det andre barnet er ein god roman som det må ha vore vondt å skriva, for Line Nyborg er konsekvent og kompromisslaus, og går ikkje utanom det vanskelege. Boka har dessutan mange bipersonar som ho får fullt liv i med eit par setningar, det er godt gjort og vitnar om eit uvanleg talent.
– Odd W. Surén, Dag og Tid
«Det andre barnet» - 2019
"LINE NYBORGS styrke er innlevelsen i sin sentralskikkelses indre liv, følelser og tanker. Knappe, impresjonistiske formuleringer skaper stemning og nærhet."
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Du vet ikke hvem jeg er:
«Det som gjør romanen leseverdig og god, er den impresjonistiske jeg-tonen som Line Nyborg har funnet. Den inngir etter min vurdering betydelig troverdighet. Jeg tror på den fremmedfølelsen og den sårbarheten som jeg-stemmen uttrykker.»– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Bare mamma som er Gud:
«Det er bare én ting å si om denne boka, og det er at den må leses. Jeg håper forfatteren skriver mer i fremtiden, for hun har en helt egen stemme.»
– Rannveig Marit Mindresunde, Bokavisen
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Bare mamma som er Gud:
«I korte, fragmentariske og episodiske impresjoner registrerer elleveåringen oppvakt, følsomt og detaljmettet sine omgivelser, familielivet og forholdet mellom de voksne.[…] et finstemt barneportrett, en sanselig og leseverdig opplevelse.»– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Bare mamma som er Gud:
«Troverdig barndomsskildring […] Det har blitt en personlig, tett, var og skarpskåret jeg-roman.[…] Språklig og kompositorisk fungerer romanen svært godt. Jeg har tro på denne debutanten.»– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Bare mamma som er Gud» - 2017
Om Bare mamma som er Gud:
«Forfatterens innlevelse i barnesinnet, barnets følsomhet og "ulogiske" tankesprang, er imponerende sett og uttrykt. Alt er skuet med Elins øyne, og den impresjonistiske jeg-fortellingen med dirrende billedbruk formelig drar leseren med seg.»– Terje Stemland, Aftenposten
«For deg, for deg alene» - 2015
"Skildringen av Elins liv fram til romanens vendepunkt gir et tett og nært sinnsportrett av hovedpersonen. Så løfter Line Nyborg beretningen inn i et nytt spor som utvider historien på en overraskende måte. Dermed blir «For deg, for deg alene» noe mer enn et skarpskåret portrett av den unge kvinnen; forfatteren legger inn en konflikt som utvider perspektivet i en for øvrig sterk, psykologisk personskildring.
Språklig lykkes forfatteren med å formidle hovedpersonens liv med inderlighet og ekthet uten at skildringen vipper over mot føleri og overfladisk patos."– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«For deg, for deg alene» - 2015
"Sikkert er det at trilogien er et psykologisk dyptpløyende, stilistisk konsekvent og høyst leseverdig kvinneportrett."
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«For deg, for deg alene» - 2015
"For dette er en bok som fortjener å leses sakte, en bok man vil (uth.) lese sakte, for ikke å gå glipp av de fine formuleringene. Språket er enkelt og hverdagslig, men også sanselig og visuelt. ... Hun skriver fram poetiske bilder med slående metaforer. små "språklige lykketreff", som Hamsun kaller det, sukkertøy som man vil suge lenge på. ...Det er et modig prosjekt dette, å skrive om sorg i en så melankolsk tone, så utførlig og gjentakende om hvor ensomt det er å være alene med en unge. Det kunne lett ha bikket over i sentimentalitet og ren syting. Men det gjør aldri det. Sorgen og sinnet Elin føler berører også leseren, fordi det oppleves som sant og relevant. ... Boken er tilegnet alle alenemødre, men den kan varmt anbefales til alle mødre (og fedre), alene eller ikke."
– Ingebjørg Liland, Nordnorsk Magasin
«Du vet ikke hvem jeg er» - 2012
"Det som gjør romanen leseverdig og god, er den impresjonistiske jeg-tonen som Line Nyborg har funnet. Den inngir etter min vurdering betydelig troverdighet. Jeg tror på den fremmedfølelsen og den sårbarheten som jeg-stemmen uttrykker."
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Du vet ikke hvem jeg er» - 2012
"Sterkt og godt om rotløshet og tilhørighet"
– Ingvild Bræin, Klassekampen
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn."
– Maja Troberg Djuve, Dagbladet
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Det har blitt en personlig, tett, var og skarpskåret jeg-roman.(...) Språklig og kompositorisk fungerer romanen svært godt. Jeg har tro på denne debutanten."
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig. "
– Solgunn Solli, Altaposten
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Det er bare én ting å si om denne boka, og det er at den må leses. Jeg håper forfatteren skriver mer i fremtiden, for hun har en helt egen stemme."
– Rannveig Marit Mindresunde, Bokavisen
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"I korte, fragmentariske og episodiske impresjoner registrerer elleveåringen oppvakt, følsomt og detaljmettet sine omgivelser, familielivet og forholdet mellom de voksne.(...) et finstemt barneportrett, en sanselig og leseverdig opplevelse. "
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Bare mamma som er Gud» - 2011
"Forfatterens innlevelse i barnesinnet, barnets følsomhet og "ulogiske" tankesprang, er imponerende sett og uttrykt. Alt er skuet med Elins øyne, og den impresjonistiske jeg-fortellingen med dirrende billedbruk formelig drar leseren med seg."
– Terje Stemland, Aftenposten
«Bare mamma som er Gud» - 2010
"Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn."
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Bare mamma som er Gud» - 2010
"Det har blitt en personlig, tett, var og skarpskåret jeg-roman.(...) Språklig og kompositorisk fungerer romanen svært godt. Jeg har tro på denne debutanten."
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
