Laster...
– Anette Torjusen, Fredrikstad Blad, 01.11.2021«En venn for lite» - 2021
"... det er nettopp det vonde, Linde Hagerup skildrer så nydelig."
"... som i en liten tidsreise, blir vi transportert tilbake til barndommen."
"«EN VENN for lite» er en vakker bok, og Linde Hagerup formidler og skildrer vennskap på en så fin, og ikke minst, troverdig måte."
"Fornøyelig og til tider litt utspekulert."
«En venn for lite» - 2021
"Oppørsk barnebok tester ut hvor mye barn skal ha sagt i forhandlingsfamilien."
"... utsøkt språklig presisjon og følsomt nærvær."
"... teksten gjør det lett å engasjere seg ..."
"Heftige krangler fremstår som Hagerups spesialitet."
"... forsøkene på konflikthåndtering er høyst kreative."
"... den underlegne part er kompromissløs. Det gir barneleseren alle muligheter til å komme styrket ut."
– Guri Fjeldberg, Aftenposten
«En bror for mye» - 2016
"Linde Hagerup har klart å gjøre både handlingsmønstret og språket til Sara troverdig. Sara er bare 9 år men hun har en god observasjonsevne. [...] Når barnebøker blir skrevet med en ung jeg-forteller er det ikke uvanlig at leserne sitter igjen med en følelse av at teksten ikke blir troverdig, men det skjer ikke her. Sara tenker, handler og reagerer som et barn, og dette kommer tydelig frem. Jeg tror på Sara og jeg følte så inderlig med henne i henne forsøk på å være snill."
– Solgunn Solli, Altaposten
«En bror for mye» - 2016
"Poetisk og engasjerende om en niårings store utfordring. [...] Linde Hagerups roman snakker rett til barn i lettlest-alderen. Men gir dem mer å tygge på enn de vanligvis blir avspist med. [...] Linde Hagerup skriver lett og presist om forbudte følelser i barneromanen «En bror for mye». Den åpner dramatisk, med et dødsfall og en stor omveltning for en liten kjernefamilie. Men i sentrum står en gjenkjennelig niåring, med tanker og utfordringer hvem som helst kan identifisere seg med, særlig hvis de har småsøsken. [...] Det er Sara som forteller, og setningene passer fint i munnen på en niåring. Men språket er også poetisk. Det har en klar rytme som gjør det godt å lese. [...] Hele veien er det mye å lese mellom linjene, uten at det bremser handlingen. Den er spennende og engasjerende, og ofte morsom [...] det fineste med boka er hvordan Hagerup trekker fram og avdramatiserer de vanskelige følelsene [...] Varme og realistiske tegninger av Jens A. Larsen Aas supplerer fortellingen. De forteller ikke så mye mer enn teksten, men de uttrykksfulle ansiktene fanger stemningen på en prikk. Linde Hagerup har skrevet en helstøpt roman som snakker rett til sitt publikum, og som samtidig gir dem mye mer å tygge på enn det barn i lettlest-alderen ofte blir avspist med. Det er en kunst."
«En bror for mye» - 2016
"Teksten er trofast mot Saras perspektiv. I et intenst kammerspill fremstår familien med stor troverdighet. Alle snakker og handler uten noen forklarende forteller i et språk så friskt at det er en fryd. [...] Når det er så lett å føle med henne, er det også lett å forstå hvor vanskelig det er å være snill. Det er godt gjort å la Sara leve ut frustrasjonen uten at jeg som leser mister sympatien for henne. [...] Her er mange scener verdt å stoppe opp ved, og mange eksempler på barneoppdragelse som utfordrer så vel store som små lesere. [...] Boken tar en herlig vending når hun trer ut av offerrollen og introduserer sin overraskende løsning. Derfra får vi en suveren test av hvor langt det er mulig å strekke seg i søskenkjærlighetens navn."
– Guri Fjeldberg, Bergens Tidende
– Eivind Myklebust, Barnebokkritikk.no, 21.12.2016«En bror for mye» - 2016
"Eg har ikkje lese mange ord i Linde Hagerups En bror for mye før eg byrjar å undre meg over korleis enkelte forfattarar klarer å skape ein slik intim tone i forteljingane sine. [...] eg [trur] det på den eine sida handlar om at setningane er korte, nære og truverdige, og på den andre om at måten Sara, som er den 9 år gamle forteljaren i boka, ser verda på, framstår som levande, uføreseieleg og interessant. [...] En bror for mye har veldig mykje å gi."
«En bror for mye» - 2016
"I fjor kom barneromanen En bror for mye, og den har fått en del oppmerksomhet. Og det er fortjent. [...] Kvaliteten til En bror for mye er fundert i både form og innhold, og det er det som gjør den til ei god bok, ikke bare ei viktig bok. [...] Teksten er også preget av mange tankevekkende refleksjoner. De er enkle, men allikevel åpnende og underliggjørende. [...] Hagerup lar de ukorrekte følelsene komme til uttrykk, Sara får lov til å ha dem."
– Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, BLA Bokvennen Litterær Avis
«En bror for mye» - 2016
"Verken alvoret eller tematikken er påtrengende. Vi tror på Sara og universet hun lever i. [...] Troverdigheten bygger Hagerup gjennom språket. Direkte og ujålete, poetisk uten å bli pompøst, rytmisk og skåret til beinet. [...] Hagerup er en skarp observatør. Dette kommer særlig frem i skildringen av barnet og i dialogen mellom familiemedlemmene. Vi kjenner oss igjen. Jeg vil anbefale denne boka til både barn og voksne. Særlig egner den seg for høytlesning, som grunnlag for gode samtaler uten pedagogisk pekefinger."
– Marte Bjerke, Fredriksstad Blad
– Petra J. Helgesen, Barnebokkritikk.no«Var det det det var» - 2012
"En solid avslutning på trilogien om den bråmodne Billie (...) Noe av det som imponerer meg med Hagerups trilogi er hvordan hun evner å skrive tre frittstående bøker, som virkelig kan leses hver for seg som selvstendige og viktige fortellinger om å bli voksen, og samtidig klarer å skape en interessant og troverdig utvikling hos Billie gjennom hele trilogien. (...) Trilogien om Billie er solid fra start til slutt."
«Var det det det var» - 2012
"Boken er sett fra 14-åringens perspektiv, om hvordan det er å føle seg litt alene og etterlatt. Det jeg liker med denne boken er at språket både er direkte og usensurert. Det tas opp temaer som vennskap, kjærlighet og sex, noe mange ungdommer kan kjenne seg igjen i."
– Julie Vedal, Fredriksstad Blad
«Var det det det var» - 2012
"Boken er på mange måter røff – en skikkelig «vekker» for en ungdom som ennå speiler barn. […] Ja, romanen er tøff både når det gjelder forfatterens valg av situasjonsbilder og språk. Likevel, dette er virkeligheten for mange ungdommer. Her er mye å lære av – her er mye å reflektere over!"
– Jon Terje Grønli, Gjengangeren
«Var det det det var» - 2012
"Hagerup skildrer 80- tallets ungdom på en fantastisk måte, og setter oss fint inn i datidens samfunn. […] en vakker og morsom bok om kjærlighet, vennskap og pubertet. Denne boka er en god avslutning på trilogien."
– Gøril Falstad, Trønder-Avisa
«Get used to it» - 2010
"Linde Hagerup har igjen levert en ungdomsbok som griper fatt i brutale og usminkede temaer på en nydelig og leseverdig måte."
– Anette Torjusen, Fredriksstad Blad
«Get used to it» - 2010
“Kontant på labben, og med klart innsyn i ungdomslivets turbulente utfordringer og gleder er Linde Hagerup (…) en varmblodig skildring av en virkelighet som noen vil huske med tilbakeblikkets overbærende kjærlighet, andre med såre minner (…) Det er godt driv i både språk og handling. Vi leser gjerne mer om Billie og hennes miljø.”
– Marianne Lystrup, Vårt Land
«Get used to it» - 2010
"Linde Hagerup har skrevet en ungdomsbok med ungdommer fra 80-tallet. De fleste ungdommer kommer til å kjenne seg igjen i boka (...) Boken er skrevet lett og bra, og den er spennende (...)"
– Martine Bakkeng, Arbeidets Rett
«Ingen som røyker hopper strikk» - 2009
"Ingen som røyker hopper strikk er fornøyelig fra ende til annen. Selv om boken først og fremst henvender seg til ungdom, kunne jeg (oppvokst på 80-tallet) flire og nikke gjenkjennende opptil flere ganger. Litt flau og litt nostalgisk. Hagerup vet akkurat hvilke strenger hun skal spille på og hun bruker språket spenstig og vågalt. (...) har Hagerup et språk og en fortellerevne som ikke kjenner noen alder. Hun er i sitt ess. Tydelig, kortfattet og poengtert. Og heldigvis med litt av galskapen og sprøheten fra barneboken Verdens største gorilla og andre rim. Godt håndverk fra en forfatter som stadig overrasker med sin allsidighet."
– Anette Torjusen, Fredrikstad Blad
– Guri Fjeldberg, Bergens Tidende«Ingen som røyker hopper strikk» - 2009
"Gjenkjennelig og gøy om pubertetstid og den første røyken (...) Et blottende blikk på 80-tallsoppvekst før røykeloven gir en særlig fornøyelig bok for kvinner i 37-44 års alderen enten vi røyker eller ikke. Den vil også kunne skape gjenkjennelse hos mange andre, ikke minst unge røykere med en smule selvironi."
«Ingen som røyker hopper strikk» - 2009
"I denne ungdomsromanen er forfatterens advarende pekefinger - i hvert fall på overflaten - nærmest fraværende - heller fokuserer stoffet på hvorfor ungdom velger som de gjør. Og denne vinklingen er for så vidt både spennende og virkelighetsnær. Slik opptrer ungdom i nærmiljøet - opptatt som man er av idoler og forbilder."
– Jon Terje Grønli, Gjengangeren
– Anita Hartviksen Ravn, Rana Blad«Ingen som røyker hopper strikk» - 2009
"Linde Hagerup har skrevet sin første ungdomsbok. Jeg håper det kommer flere (…)Språket til Hagerup er i denne boka nedstripet, nært og muntlig. Rett på sak. Det gjør seg. Mens jeg leser lurer jeg på om jeg vil la ungene mine lese denne røykeoppskriften (...) Men jeg lurer ikke særlig lenge. Peis på, sier jeg bare. Med å lese, altså."
«Ingen som røyker hopper strikk» - 2009
"Linde Hagerup skriver fortettet og med en god flyt. Grepet med å bruke røyken som gjennomgangsmotiv for å fortelle noe om vennskap er befriende ukorrekt"
– Mette Hofsødegård, Aftenposten
«Ingen som røyker hopper strikk» - 2009
"Den er enkel å lese, men like fornøyelig for en voksen leser, og kanskje særlig for dem som vil mimre litt tilbake til 80-tallet og ungdomstiden. (…) Hagerup skriver refleksivt og morsomt når hun skildrer vennskap, kontroll, grenser og selvinnsikt. (…) språket er renskåret og fylt av poenger, rett og slett befriende godt (og dessverre ikke like vanlig i ungdomslitteratur)."
– Mari Nymoen Nilsen, VG
– Petra J. Helgesen, Barnebokkritikk.no«Ingen som røyker hopper strikk» - 2009
"Linde Hagerup har så avgjort sin egen stemme (...) Portrettet hun tegner av bråmodne Billie i Ingen som røyker hopper strikk er troverdig og nært. (...) en fulltreffer (...)"
– Ivar Olstad, Gudbrandsdølen Dagningen«Ingen som røyker hopper strikk» - 2009
"Historien er artig i grepet (...) Det er noe elegant slentrende og lett ironisk over stilen hennes som vil more de store og gjerne tiltale de yngre."
– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Verdens største gorilla» - 2008
"Å skrive nonsens er ikke lett. Jeg mener selvsagt den helt spesielle type nonsens som er poesi, humor og underfundig alvor alt på en gang. Linde Hagerup har klart det og det er en bragd! Bragd nummer to står Thore Hansen for, som har illustrert de 18 diktene fabulerende friskt. Sjelden ser man bilder og ord så lykkelig forent."
– Kari Wærum, Fredriksstad Blad
«Verdens største gorilla» - 2008
"Tekstene er korte, gode og spenstige. Her er dyr, fabeldyr, velkjente tilstander og snåle mennesker. Friskt illustrert av Thore Hansen. En morsom bok."
– Arnstein Olaisen, Haugesunds Avis
«Verdens største gorilla» - 2008
"Dette er noe så uvanlig som en rampete, humoristisk, tullete og ettertenksom bok for barn. (...) Illustrasjonene, kombinert med diktene, gjør boka til en underholdende kunstopplevelse for både liten og stor."
– Elisabet Høye, Foreldre & Barn
«Verdens største gorilla» - 2008
"Bare for å si det med én gang, den yngre Hagerup (40), består eksamen. I stil minner hun om bestemor, her er enderim, nyskapende ordbruk, noe frekt, noe poetisk og en del morsomheter (...) Fantasien får i det hele tatt fritt løp i Verdens største gorilla og andre rim. Det tjener diktene på. De er frodige og herlige, fri for moral og stengsler (...) Thore Hansens tegninger er saftige og sjarmerende og gir boken det løftet den fortjener."
– Kaja Korsvold, Aftenposten
«Verdens største gorilla» - 2008
"At Hagerup har fått med seg illustratøren Thore Hansen som også har samarbeidet med Tor Åge Bringsværd, gjør dette til en praktfull barnebok. Den er rett og slett et overflødighetshorn av ville, muntre og surrealistiske vers. Den kan leses på skrå og på tvers og er intet mindre enn en oppvisning i ordmesterskap. En slik rimsmed som Linde Hagerup med en oppriktig kjærlighet til språket lærer unger rikdommen i språket vårt."
– Ragnhild Johansen, Varden
«Verdens største gorilla» - 2008
"Noe av poenget med slike rim, er jo at de skal trille lekende lett av sted, som tyttebær på rensebrettet. Og det gjør disse rimene til Linde Hagerup. (...) Det skal ikke stikkes under en stol at illustrasjonene til Thore- Hansen beriker boka mer enn illustrasjoner flest. Han har skapt noen tegninger fulle av artige kreaturer og oppfinnsomme påfunn som er en bunke fortellinger i seg selv. Så varierte, konkrete, absurde og humoristiske!"
– Marianne Lystrup, Vårt Land
«Verdens største gorilla» - 2008
"Mange barn kommer til å legge sin elsk på disse diktene. Dette er en rik og variert samling som feirer rim og rytme (...) Thore Hansen står for illustrasjonene, og er en bok i seg selv."
– Kristine Isaksen, Bergens Tidende
«Verdens største gorilla» - 2008
"(...) mange av tekstene her er ordentlig fine og får fantasien i sving hos både høytleser og små tilhørere."
– Kjetil Skotte, Oppland Arbeiderblad
«Verdens største gorilla» - 2008
"Linde Hagerup har en markant og tydelig sang i språket, og for den som er allergisk mot dikt som humper i takten, er disse tekstene strålende."
– Inger Marie Kjølstadmyr, Nationen
«Verdens største gorilla» - 2008
"Linde Hagerup skriver poengrike og morsomme rim vi alle har glede av, og ord og rytme små og store kan dele. Boka er klassifisert som barnebok, men jeg gamle mann hadde det moro jeg også. Forfatteren gjør det hun gjør velfundert og med spenst. Litt rampete og frekk tør hun også å være, men aldri ved å la det gå på bekostning av poesien. (…) Dette er vers vi vil elske."
– Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølingen Dagningen
«Verdens største gorilla» - 2008
"Det er inspirerende å lese tullete rim og studere tullete tegninger, særlig når all tullinga ikke bare er tull (…) det ligger ofte en liten brodd, et lite alvor, bak det morsomme. Hagerup tar tullinga på alvor, både formmessig og tematisk. (…) de rike illustrasjonene tilfører boka såpass mye, at den fortjener å bli sett som en billedbok like mye som en samling barnerim."
– Anita M. Celius Lund, Barnebokkritikk.no
«Ikke sant» - 2007
"høstens mest intense, rystende og elegante skjønnlitterære kvinneportretter. [...] svært solid"
– May Grethe Lerum, VG
«Ikke sant» - 2007
"godt språk, en nøktern fremstillingsevne og fantastiske skildringer av en persons indre"
– Anette Torjusen, Fredriksstad Blad
«Ikke sant» - 2007
"Samtidig bidrar den mørke humoren som ligger og ulmer under det forferdelige, til å gi romanen et snev av noe David Lynch-aktig etter hvert. For det blir bare mer og mer mystisk underveis. Det trekkes ingen moralsk konklusjon, sannheten tilsløres og endene passer ikke sammen til slutt. Det er befriende annerledes enn jeg hadde forventet."
– Annette Orre, Dagsavisen
