Laster...
– Tuva Vik, Periskop, 18.10.2024«Familien von Humbug: Mirakelpulveret» - 2024
«Boken er sjarmerende og konkret, med fantastiske bilder – og mye glimt i øyet. Karen Kilane og Hans Jørgen Sandnes har skapt et univers man vil bli i og et barn man blir glad i.
[...] Med elleville og karakteristiske tegninger, samt en spennende historie, både visuelt og i tekst – blir Familien Von Humbug – Mirakelpulveret i høy grad en vellykket bok.»
«Du kan kalle meg Jan» - 2024
«Frisk psykologisk thriller som sparker god ifra seg.»
«... en berikelse innen sjangeren psykologiske thrillere.»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
– Kjell Magne Gjøsæter, Bokblogger.com, 20.08.2024«Du kan kalle meg Jan» - 2024
«Språket er magisk, og få skriv like godt som Anne Elvedal.»
«Du kan kalle meg Jan er ein drivende god psykologisk thriller med eit hint av grøsserelement.»
«(...) psykologiske spenningstopper som er av høg klasse.»
– Tine Sundal, Tine sin blogg, 15.08.2024«Du kan kalle meg Jan» - 2024
«(...) en drivende rask, frysende ekkel historie, som stort sett unngår å gå i detalj på overgrepsbildene, men holder leseren opptatt med å gruble på hvem, hva, hvor.»
– Anita Ness, Artemisias verden, 15.08.2024«Du kan kalle meg Jan» - 2024
«(...) jeg ser frem til mer fra Elvedals penn.»
«Alt i alt en god og lovende thriller.»
«Anbefales for den som liker en god psykologisk thriller/krim.»
«Hun skriver knallgodt.»
«Du kan kalle meg Jan» - 2024
«... det er langt mellom bøker som er genuint annerledes. Men her er én.»
«... imponerende thrillerdebut»
«... en skikkelig spennende historie.»
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Du kan kalle meg Jan» - 2024
«Overbevisende og forstyrret psykiatrisk thriller.»
«... ikke for de skyggeredde.»
«Finalen er mesterlig utført.»
«Elvedal strekker troverdigheten til bristepunktet, men det holder akkurat, ikke minst fordi det er så godt skrevet.»
«Det er mørkt, det er depravert. Det er spennende og sjokkerende.»
«Les på eget ansvar.»
– Ola Hegdal, nrk.no
«Du kan kalle meg Jan» - 2024
«En imponerende og uhyggelig krimdebut som setter kloa i leseren fra første side, og ikke gir slipp.»
«Mørkt, spennende, profesjonelt plottet og med psykologisk dybde – blant de beste norske krimdebutene jeg har lest.»
– Elin Brend Bjørhei, VG
«Ingenting her tilhører meg» - 2022
«en følsom og sår roman skrevet for et voksent publikum. Den tar for seg en kompleks tematikk, hvor forholdet mellom en ung kvinne på vei mot voksen alder og en voksen kvinne i en maktposisjon utforskes.»
– Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad
– Astrid Fosvold, Periskop.no, 14.06.2021«Tankespinneren» - 2021
"Som om det sto en bildemagiker bak, åpenbarer romanen en fantastisk verden med klare allusjoner til norrøn mytologi med norner, skjebnetråder og den store livsveven."
– Karoline Henanger, Klassekampen, 29.05.2021«Tankespinneren» - 2021
«Vibeke Koehler har skapt en intrikat verden der myter og magi tvinnes sammen med vår virkelighet.»
«Det er ingen tvil om at Koehler har hatt det gøy under skrivinga (eller at hun er inspirert av en viss annen litterær magiskole-elev (Harry Potter - red. anm.).»
«Tekstilfagets verktøykasse og vokabular blir utnytta til det fulle i denne magiske verdenen full av selvstrikkende strikkepinner, «ullologi», snakkende dokker, ninjasokker og trådsnelle-edderkopper. Håndarbeidsinspirerte uttrykk og formler ligger som små påskeegg gjennom hele boka.»
«Tankespinneren» - 2021
"Alt står på spel, livsveven raknar. Vibeke Koehler etablerer sitt fantasy-univers tett opp til klimautfordringane vi står overfor ..."
"Barnebokdebuten til Vibeke Koehler bygger på ein enkel, men genial idé."
– Janne Karin Støylen, Bergens Tidende
– Marianne Andresen, Bærum bibliotek, 26.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
"Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
– Elise Cathrin, Elisecathrin.com, 18.03.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
" Boka er fantastisk! Godt komponert, original og underhaldning frå ende til annan. Eg slukte kvar einaste linje, og sjølv om eg elsker å lese, er det sjeldan eg koser meg så heilhjarta med ei bok. (...) ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
"... ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
– Cathrine Krøger, Dagbladet, 20.03.2021«Minneskogen» - 2021
«(...) han har en infam og overraskende vri utover i boka, som gjør «Minneskogen» til den mest overraskende og elegante groteske grøsseren jeg har lest på lenge.»
«Mer uhyggelig kan en grøsser knapt bli. Den skumleste fortellerstemmen er likevel den til gutten Elijah.»
«Lloyd det motsatte av andre krimforfattere. Han bare antyder grusomhetene, blant annet når «Uhyret» besøker Elissa.»
«De vekslende fortellerstemmene er i tillegg imponerende varierte: Elijahs skremmende naivitet mot Elissas saklige kartlegging av virkeligheten, som om det er et sjakkparti hun må vinne.»
«Og så er det dette overraskende omdreiningspunktet, da, som gjør dette til en kriminalhistorie helt utenom det vanlige. Rørende midt i den skumle ondskapen.»
«Minneskogen» - 2021
"En av de beste krimbøkene jeg har lest denne våren, er denne psykologiske thrilleren om sjakkgeniet Elissa, som blir kidnappet, og gutten hun blir kjent med under fangenskapet. Svært gode karakterer, en historie med mange lag som overrasker selv erfarne krimlesere, og så spennende at man risikerer solbrenthet om man sitter i solen og bare må lese en side til. Den ble ikke anmeldt da den kom tidligere i vår, men får herved terningkast 6!"
– Elin Brend Bjørhei, VG
– Henning Sviland, Henningbokhylle, 03.02.2021«Minneskogen» - 2021
«Minneskogen er en ganske rå psykologisk thriller som garantert vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.»
«Jeg satt klistret i godstolen så og si hele boken igjennom. Absolutt en thriller etter min smak.»
«Minneskogen» - 2021
«Sam Lloyd holder deg i spenning helt til et voldsomt klimaks på de siste sidene av den psykologiske thrilleren Minneskogen.»
– Leif Gjerstad, BOK365
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.
«Minneskogen» - 2021
«Tematikken er fæl, stemningen er nifs...»
«Dette er svært godt og originalt arbeid fra debutant Lloyd.»
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
– Anne Lise Johannessen, Hverdagsnett.no, 11.04.2021«Minneskogen» - 2021
«Wow, for en bok! (...) dette må være årets beste bok så langt. Jeg leste den ut på et par dager, men burde ha brukt mer tid - for jeg vil jo fortsatt være der i historien. Selv nå når jeg er ferdig med boka, kjenner jeg at jeg har økt puls.»
«Språket er godt og spenningen er på topp. Jeg satt med hjertet i halsen flere ganger i denne historien, og jeg ble lurt gang på gang.»
«Om du bare skal lese en krimbok i år - så velg denne, er min anbefaling!»
– Mari Vorset, bokhandler, Jærbladet, 31.03.2021«Minneskogen» - 2021
«Hans & Grete» møter «Queen's gambit»!
«Det er creepy fra første stund, idet vi blir med Elijah ut i Minneskogen, og ned i det forlatte huset. Her møter vi Elissa, som har blitt kidnappet fra en sjakkturnering.»
«Påskens 'must' for alle som liker psykologiske thrillere.»
– Beate Ellingsen, Heartart (blogg), 10.03.2021«Minneskogen» - 2021
«"Minneskogen" er en spennende, overbevisende og dristig debutroman. Den er atmosfærisk og skummel, nærmest som et moderne eventyr av brødrene Grimm; full av uventede vendinger som garantert vil holde deg på kanten av stolen under hele lesningen.»
«Boken handler primært om bortføringen av den tretten år gamle jenta, Elissa. Og jeg har aldri lest noe som kan minne om dette. Så ikke la deg lure når du tenker at "Minneskogen" er som en hvilken som helst annen thriller du har lest om en kidnappingssak. Det er det nemlig ikke!»
«Dessuten foregikk historien på en måte som jeg ikke hadde forventet, og etter å ha nådd halvveis, var jeg neimen ikke sikker på hvordan det hele ville ende. Og under de siste kapitlene, føltes det nærmest ut som at jeg var på en emosjonell berg-og-dal-bane tur.»
«Med "Minneskogen" har Sam Lloyd klart å skape en leseopplevelse som strengt tatt ikke burde være mulig!»
«Det er uansett forbløffende å tenke på at dette er en debutroman. Nå klarer jeg nesten ikke å vente på forfatterens neste utgivelse.»
«Minneskogen» - 2021
«Mørk, original og med en uventet vri på slutten. Anbefales!»
– Laila Gabrielsen, Saltenposten
«Da vi forlot Cuba» - 2020
«... rike historiske detaljer, smarte dialoger og en lidenskapelig heltinne ...»
– Shelf Awareness
«Da vi forlot Cuba» - 2020
«... forbauser og begeistrer.»
– Fiona Davis, national bestselling author of The Masterpiece, .
«Da vi forlot Cuba» - 2020
«Underholdende og tankevekkende lesning!»
– Kate Quinn, New York Times bestselling author of The Alice Network and The Huntress, .
«Da vi forlot Cuba» - 2020
«Da vi forlot Cuba er full av spionasje, mord, romantikk, politikk, familiedrama og identitet ... Hvis du likte Neste år i Havanna, bør du lese denne nå med en gang!»
– Key Womans World
«Da vi forlot Cuba» - 2020
“En forfriskende bok med en fryktløs heltinne.”
– Woman’s World
«Da vi forlot Cuba» - 2020
“En spennende fortelling om kjærlighet, tap og hva vi vil gjøre for å komme hjem igjen. Umulig å legge fra seg.”
– PopSugar
«Da vi forlot Cuba» - 2020
“En nydelig og henrivende roman.”
– Publisher’s Weekly
«Da vi forlot Cuba» - 2020
“På samme tid en kjærlighetsfortelling og en historisk roman. Cleetons tekst vibrerer av lidenskap og nærhet … Det er lenge siden hun markerte seg som en ekstraordinær forfatter, men Da vi forlot Cuba er skrevet med en sånn styrke at vi er som trollbundet av hvert ord."
– The Washington Post
«Da vi forlot Cuba» - 2020
“Inneholder sex, drama og spenning … og passer ferfekst sammen med en mojito.”
– People
– Mariann Sæther Tokle, Lillasjel. Blogg, 11.08.2020«Alt det vi ikke kan si» - 2020
Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan siLeseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Jeg gledet meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.
Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:
Ruta Sepetys, Taushetens pris
Ruta Sepetys, En spire av håp
Mark Sullivan, Under en brennende himmel
Jeg sier bare at du må ordne deg alenetid før du begynner på denne romanen. Det er nesten umulig å legge den fra seg før den er ferdiglest og de som ikke griner av slutten her, ja de må være iskald.
Nok en gang en feelgood som er helt fantastisk bra skrevet. For en historie og både historien fra krigen og fra nåtid er fabelaktig.
At denne kommer på lista over årets beste bøker for meg, ja det er jeg sikker på. Jeg håper inderlig at folk snart forstår hvilke sterke leseopplevelser som står i hylla på dagligvarebutikken du handler.
Jeg sitter her litt matt. Jeg skal i gang med enda en bok fra krigen, denne gang i Norge. Alt det vi ikke kan si, har handling fra Polen og USA.
Man blir litt satt tilbake når en er ferdig med slike sterke historier og det er litt vanskelig å legge den fra seg og ta fatt på en ny.Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner.
Kelly Rimmer er en forfatter jeg vil lese mer fra
– Beate Ellingsen, Heartart, bokblogg, 06.03.2020«Kjærlighetens ansikt» - 2020
«Jeg vil anbefale boken til fans av Sarah Jios øvrige bøker og feelgood-romaner generelt.»
«Alt i alt er "Kjærlighetens ansikt" en engasjerende roman som hyller kjærligheten. Og hvem trenger vel ikke litt kjærlighet i livet sitt?»
«Kjærlighetens ansikt" er full av humor, og tiden flyr av sted mens man leser. Romanen er bygget opp som en ekte chick-lit (...)»
«Kjeden» - 2020
«Noen bøker er helt uimotståelige, og irske Adrian McKintys “Kjeden” er en slik bok. Den måtte bare leses, og etter jeg hadde slukt boken, satt jeg igjen med et sjokk over hvor godt plottet faktisk var. Forfatteren er prisbelønnet, og serverer en medrivende historie fra første til siste setning. Kjeden er skrevet på en imponerende, fascinerende, fengslende og hårreisende måte.
(...) en fryd å lese. Det er skrevet med en stor entusiasme av forfatteren at det rett og slett er lekkert å lese. Det er fiksjon, men realistisk til tider. Håper denne forfatteren kommer med en ny bok snart, for dette er noe han virkelig kan. Dette er et talent, som jeg er glad har nådd Norge.»– Simen Ingemundsen, Boktimmy.blogg.no
«Kjeden» - 2020
«(...) nervepirrende, unik og uforglemmelig.»
– Anne Marie Morvik, Sydvesten
«Alle blomstene i Paris» - 2019
«Sarah Jio vever sammen fortid og nåtid i denne eminente romanen om kjærlighet, takknemlighet og tilgivelse. Jeg slukte den!»
– Christina Baker Kline, forfatter av Barna fra toget, (blurb fra forfatter Christina Baker Kline)
«Alle blomstene i Paris» - 2019
«En medrivende og realistisk fortelling om to kvinner som lever i hvert sitt århundre, og som begge overvinner det mørket som truer tilværelsen deres.»
– Debbie Macomber, forfatter, blurb fra Debbie Macomber
«Neste år i Havanna» - 2019
«Rett og slett en helt fantastisk bok. Den byr på både et mysterium og en lidenskapelig kjærlighetshistorie, samtidig som den er en hyllest til vakre Cuba. Ganske enkelt nydelig.»
– Kate Quinn, Kate Quinn, forfatter av Alice-nettverket
«Neste år i Havanna» - 2019
«En fristende og nydelig bok for de som liker historiske romaner og bøker med sjel.»
– Library Journal (starred review)
«Neste år i Havanna» - 2019
«En deilig roman som vil falle i smak både hos de som liker kjærlighetsfortellinger og historiske romaner.»
– Booklist
«Neste år i Havanna» - 2019
«Neste år i Havannaer en dyptpløyende familiesaga om kjærlighet, håp og forsakelse, og om hva det betyr å være kubaner, uansett hvor man ble født. Cleeton gjør en utmerket jobb med å gi liv til både fortiden og nåtiden.»
– Historical Novels Review
«Neste år i Havanna» - 2019
«Neste år i Havannaer en usedvanlig reise som spenner over både fortid og nåtid, og som vil fortrylle leserne helt til siste slutt.»
– RT Book Review (starred review)
«Neste år i Havanna» - 2019
«Rett og slett en helt fantastisk bok. Den byr på både et mysterium og en lidenskapelig kjærlighetshistorie, samtidig som den er en hyllest til vakre Cuba. Ganske enkelt nydelig.»
– Kate Quinn, forfatter av Alice-nettverket, Kate Quinn, forfatter av Alice-nettverket
«Neste år i Havanna» - 2019
«En rik kjærlighetsroman og en fortelling om mot og patriotisme som spenner over flere generasjoner.»
– Entertainment Weekly
«Neste år i Havanna» - 2019
«Den perfekte strandbok.»
– Real Simple
«Neste år i Havanna» - 2019
«Neste år i Havanna minner oss på at selv om kjærligheten er komplisert og til tider trist, er den alltid verdt å kjempe for.»
– NPR (National Public Radio)
«Neste år i Havanna» - 2019
«En vakker roman full av forbudte følelser, familiehemmeligheter og heltemot.»
– Reese Witherspoon, Neste år i Havanna ble valgt ut av Reese Witherspoon som hovedbok i hennes bokklubb.
– Kristina Brembach Furuvang, Barnebokkritikk.no, 02.04.2019«Brådypt» - 2019
Det er vanskelig å legge fra seg en så intens bok. (...) Kapittelinndelingen er derfor svært vellykket med tanke på oppbygging av en typisk psykologisk thriller. (...) Det er i første rekke Vilja som karakter som bidrar til at dette blir en vellykket bok.
«Brådypt» - 2019
Askers lesende ungdom har fått en ny krimdronning! Elin Victoria Unstad er nå ute med sin andre bok for denne målgruppen.
(...) ei medrivende spenningshistorie med stor følelsesmessig fortvilelse og dybde.– Live in Asker
«Brådypt» - 2019
"den er intens og veldig spennende! Jeg åpent boka en kveld og leste den ut dagen etter. (...) hun er tro mot sjangerne hun skriver innenfor - og samtidig har huhn overraskelser på lur. Jeg vet ikke helt hvilke veier historiene tar, og jeg må bare lese litt til - og litt til - helt til boka er ferdig.
(...)
Det tar ofte ikke så lang tid å lese (Young Adult-bøker), og du sitter igjen med bøtter og spann av gode leseopplevelser. Brådypt er en sånn bok."– Anita Steigre, Hammerfestingen
«De voksnes rekker» - 2019
«Hverdag, men med drama, innlevelse og gjenkjennelse.»
– Femina
«De voksnes rekker» - 2019
«De voksnes rekker er en fantastisk tidsreise, akkurat som Veien fra Italia. Anna Grue har skrevet en aldeles herlig historie om personene vi ble kjent med i den første boken.»
– Livetidukkehuset.dk
«De voksnes rekker» - 2019
«Det er en fornøyelse å følge denne romanserien. I tillegg til å være et overflødighetshorn av gode historier og fortellerenergi, rommer bøkene også et skarpt og solidarisk portrett av hvordan livet var i årene rundt etableringen av velferdsstaten. Anna Grue håndterer dette stoffet suverent.»
– Dagbladenes Bureau
«De voksnes rekker» - 2019
«Prosjektet lykkes for Anna Grue. Hennes fortellerstil, med de skiftende perspektivene og den utstrakte bruken av dialog, balanserer på eggen mellom alvor og ironi, noe som gjør alle trivialitetene ikke bare spiselige, men også både morsomme og tankevekkende. Anna Grue har satt i gang noe helt unikt.»
– Jyllands-Posten
«De voksnes rekker» - 2019
«Romanen strutter av fortellerglede, og den knirkefrie og grundige researchen skaper et varmt og levende bilde av 1960-årenes Danmark. De voksner rekker er en underholdende historisk roman som ømt omfavner triviallitteraturen. Resultatet er spill levende karakterer med et matadorsk potensial.»
– Ekstra Bladet
«De voksnes rekker» - 2019
«Anna Grue skriver seg flott inn i tidens tendenser og toner … jeg klarte ikke å legge fra meg boken, og jeg gleder meg til å høre mer om Vittoria.»
– Litteratursiden.dk
«De voksnes rekker» - 2019
«Et overflødighetshorn av gode historier og fortellerenergi.»
– Fyens Stiftstidende
– Ina Syrstad, I Bokhylla«Dødsdømt» - 2018
"Det er mye som kunne skrives om Dødsdømt, men det er mer underholdende å lese den enn å lese om den. Det er i hvert fall en av de bedre krimbøkene jeg har lest i det siste, og Sharon Bolton har vist sin styrkhet i denne boka som er; intensitet og undertoner."
«Judaskysset» - 2018
«Realistisk og rått om rus.»
– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Judaskysset» - 2018
«Misbrukere, pårørende, dopselgere og ordensmakt møtes i realistisk krim om narkohovedstaden Oslo.»
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Judaskysset» - 2018
«Eirik Husby Sæther skriver særdeles realistisk og deskriptivt, og bruker god tid på å bygge en troverdig intrige. Han skriver med innsikt om selve politiarbeidet og den tekniske etterforskningen, på en måte som gir mening.»
– Sindre Hovdenakk, VG
– Marianne Emilie Seppola Simonsen - medlem av BokBuzz, folkebladetbok.blogspot.no«Rød dronning» - 2017
"Dette er nummer en i en serie av Victoria Aveyard. I denne første boken ser vi en fantasi/dystopisk verden som er både godt beskrevet og fargerik. Siden det er første bok inneholder den en god del oppbygning av verden, men Victoria får det til å gli sømløst inn i historien. Verden er mørk og brutal, og drar oss inn og sluker oss. En bok hvor hva som skjer rundt neste hjørne er noe helt annet enn det du hadde forventet deg. Hovedkarakteren, Mare, er en sterk og modig kvinne. Karakterene i boken har mye dybde og er fantastisk å lese om. Det er nok en klisje, men den er vanskelig å legge fra seg denne boken. Alt i alt en sterk bok en. Jeg vil definitivt lese nummer to."
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«Hogan har skrevet en fantastisk fortelling om helt vanlige ting og gitt hver av dem en unik historie.»
– RT Book Reviews
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«En sjarmerende fortelling, varm og morsom og med fantastiske karakterer.»
– My Weekly
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«Magisk og gripende.»
– Heat
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«Den er sjarmerende, vakker og hjertevarm.»
– Fabulous Magazine
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«Jeg ble svært imponert over denne velskrevne, dypt menneskelige romanen.»
– Sunday Herald
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«En sjarmerende leseopplevelse som har alt som skal til for å bli en favoritt i lesesirkler.»
– The Lady
– Susanne Bolstad, Østlands-Posten, 01.12.2017«Leseløve - Ylva redder skidagen» - 2017
" Lettlest og fint om å utfordre seg selv"
«Veien fra Italia» - 2017
«Vi visste at Anna Grue er knallgod til å skrive krim, men hennes nyeste bok, Veien fra Italia, viser at hun også kan skrive om kjærlighet.»
– Femina
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«En hjertevarm og sterk debut.»
– Prima.co.uk
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«En sjarmerende roman om å ta vare på det som betyr noe i livet.»
– Magasinet Red
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«Denne sjarmerende fortellingen om å starte på nytt og oppdage seg selv gjør deg varm om hjertet.»
– Woman & Home
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«Herlig!»
– Helen Simonson, forfatter av Majorens siste forelskelse
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«Hogans rørende, morsomme og romantiske debutroman er noe så sjeldent som en ekte fortelling med fantastiske karakterer.»
– Daily Mail
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«De varme og sjarmerende karakterene og mysteriene rundt de tapte tingene driver leseren framover.»
– Booklist
«Vokteren av tapte ting» - 2017
«Lesere som er ute etter en god gammeldags fortelling med et snev av magi, vil finne det her.»
– Kirkus Reviews
«Astragalen» - 2017
«Med sin amoralske grunnholdning og rastløse appetitt på livet, levendegjør Anne 1960-tallets ungdomskultur og frihetslengsel. Like selvfølgelig som hun nekter å innta offerrollen, nekter hun å kjenne skyld. Men skitten, kynismen og den nakne brutaliteten gjør Astragalen til en eksistensiell odysse gjennom filleproletariatets lovløse territorium snarere enn et romantisk eventyr.»
– Naima Chahboun, Expressen
«Astragalen» - 2017
«Da Albertine Sarrazins Astragalen ble utgitt i 1965, den selvbiografiske romanen om en ung kvinne som rømmer fra fengsel og begynner et liv i prostitusjon og småkriminalitet, ble den en sensasjon over natten. Det faktum at den glamorøse, gåtefulle forfatteren døde på høyden av sin berømmelse bare 29 år gammel, har bare økt bokens mystiske tiltrekningskraft. (…) Jeg tro det er en bok å lese når du er ung, på mange måter er jeg for gammel til akkurat ha oppdaget den. Men selv med det i bakhodet koste jeg meg med dens underholdende, tøffe merkelighet.»
– Sadie Stein, The Paris Review
«Dypt å falle» - 2016
"Anna Grue har i det hele tatt blikk for relasjoner, enten det gjelder ekteskap, vennskap eller kollegiale miljøer med endeløse muligheter for intriger og bakspill."
– Sindre Hovdenakk, VG
«Fortapt» - 2016
«En neglebitende thriller»
– Booklist
«Fortapt» - 2016
«Realistisk frykt, hjertestoppende spenning, og plottvrier som setter en støkk i deg - Bolton tvinger deg til å bla om med nesten febrilsk intensitet fra begynnelse til rystende slutt. Anbefales på det varmeste.»
– Library Journal
«Fortapt» - 2016
«En slager over hele linja; skummel, intens, og full av gode vrier»
– RT Book Reviews
«Fortapt» - 2016
«Isnende villspor strødd med dyktig hånd utover detektivenes stier, overbevisende politifaglig detaljer og skarpt tegnede bifigurer bidrar til å dytte denne samtidskrimen et hestehode foran flokken. Bolton tar et dypdykk i galskapen til en fortapt sjel av en morder og gjør visjonen sin så fryktelig, gyselig virkelig.»
– Publisher's Weekly
«Fortapt» - 2016
«Bolton hersker over den psykologiske thrillerens verden.»
– Huffington Post
«Fortapt» - 2016
«Oppfinnsom»
– Washington Post
«Roser er døde» - 2016
DAISY IN CHAINS
Bolton, Sharon
A serial killer bids for freedom with the aid of an unconventional lawyer. From his refusal to plead either guilty or innocent at his trial for the murders of Zoe Sykes, Jessie Trout, Chloe
Wood, and Myrtle Reid, suave, handsome surgeon Hamish Wolfe has confounded the police and the press by his behavior. Some speculate that he’s angling for an insanity plea. DC Peter Weston of the Avon and Somerset police insists, “He’s playing games with us.” The only thing that remains consistent before and after his conviction is Hamish’s insistence that
he’s innocent, as he assures his fellow inmates at HMP Isle of Wight–Parkhurst, his family, his legion of rabid followers, including Andy Bear, Mike Shiven, Sirocco Silverwood, and a
pair of travelers known only as Odi and Broon who hold rallies and sponsor fairs to argue his case in the press. Nowhere are his pleas more urgent than in his beautifully crafted letters to defense attorney Maggie Rose, famous for exonerating serial killers and repurposing her cases into bestsellers. Maggie resists Hamish’s advances, even when reinforced in person by his mother. But the more she hears, the more she reads, the more intrigued she becomes. Chapters of her next book take shape, sketching details of Hamish’s crimes, his trial, and his long-ago involvement with the Fat Club, a group of Oxford undergrads whose filming of their sexual exploits with overweight partners is the presumed back story to his murder of four overweight women. As Hamish and Maggie circle each other, it’s hard to see who’s the cat and who’s the mouse and impossible to predict where their deadly dance will lead.No detail should be missed, no nuance overlooked in Bolton’s chilling tale of a master manipulator who leaves nothing to chance.– -, Kirkus Reviews 15.7.2016
– Kurt Hanssen, Dagbladet«Dypt å falle» - 2016
"Anna Grue har både skapt et troverdig persongalleri og troverdige miljøer, og lagt på en dash med aktuelle problemstillinger. Dette er første bok i en serie (bok to er allerede kommet på dansk) som med stor sannsynlighet kommer til å prege bestselgerlistene i årene framover."
– Turid Larsen, Dagsavisen«Dypt å falle» - 2016
"...ingen tvil om at danskene med Anna Grue har fått en ny habil og dyktig utøver av krimsjangeren."
«Dypt å falle» - 2016
"Denne krimromanen - med flere spennende enkeltepisoder - nærmer seg også i høy grad sosialromanen. En roman som griper tak både i pengesterke menneskers livsfilosofi - og et bunnsjikt uten egentlig tilhørighet og uten et offentlig vern. Denne sammenkoplingen gjør Anna Grues roman ekstra eksotisk og velkomponert - med en rekke dypdykk og reflekterte avsløringer."
– Gjengangeren
«Veien fra Italia» - 2016
"I sin nye roman Veien til Italia, skildrer en av Danmarks mest leste krimforfattere 1950-tallets estetikk med et glimt i øyet."
– Eva Pohl, Berlingske Tidende
«Veien fra Italia» - 2016
"Anna Grue er en dreven forteller. Gang på gang, når man tror man vet hva som skal skje, benytter hun seg av en litterær utsettelsesteknikk, før hun imøtekommer underholdningslitteraturens ubønnhørlige krav om en lykkelig slutt."
– Jens Henneberg, Nordjyske
«Veien fra Italia» - 2016
"Anna Grue vet akkurat hvordan hun skal holde leserne på pinebenken i det som viser seg å være en kjærlighetsroman som oser av 50-tallsstemning(...) Sånn skal det gjøres."
– Henrik Tjalve, Flensborg Avis
«Evighetsbarna» - 2015
«[…] hennes særegne styrke ligger i å gå så langt inn i eksistensielle tilstander at hun normaliserer galskapen. Hun vrenger innsiden ut, og skriver om de mest smertelige tilstander med en komisk letthet og de mest forbløffende bilder […] Det kunne blitt klaustrofobisk og tett. Det blir det ikke. Grimsrud løfter livene opp og ut, gjør hver av oss til del av en pulserende organisme.»
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Evighetsbarna» - 2015
«Grimsruds lette, flytende språk hvor den løpende fortellingen krydres med poetiske bilder er en nytelse å lese. Måten hun fletter dagligdagse, nesten banale hendelser med både fortellerens og personenes betraktninger om livets store spørsmål er helt unik. Her er vemod, sårhet, ensomhet - beskrevet med stor humor. Her er formuleringer til å fryde seg over og ta med seg som refleksjon rundt hva livet er. […] Jeg kjenner få forfattere som på denne måten makter å formidle de store eksistensielle og filosofiske spørsmål gjennom å beskrive menneskers liv i korte episoder som hver for seg slutter litt uforløste. Dette er en av høstens beste og viktigste bøker.»
– Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen
«Evighetsbarna» - 2015
«Beate Grimsrud og bøkene hennes er sjelden vare. Man kjenner dem igjen når man ser […] Grimsrud bor i Stockholm, «den byen i verden der det finnes flest alenehusholdninger. Femtini prosent.» Denne faktaopplysningen står i første avsnitt på første side i årets praktfulle roman, Evighetsbarna.»
– Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Judaskysset» - 2015
"Handlingen i Judaskysset er godt oppbygd og usedvanlig strømlinjeformet, uten å virke glatt og tilgjort. Dessuten er overraskelsesmomentene mange, og det henger ikke en eneste tråd igjen og slenger når historien er over. Dette er god, klassisk krim med et forholdsvis lite persongalleri, alle har en rolle å fylle og alt som skjer har betydning for framdriften. Og sist, men ikke minst, boka er svært underholdende."
– Kurt Hanssen, Dagbladet
«Judaskysset» - 2015
"Underholdende og velregissert om middelaldrende kvinnelige lottovinnere som møter "kjærligheten".
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Judaskysset» - 2015
"Alt i alt er den skallede detektiv Dan Sommerdahl et hyggelig bekjentskap, som vi gjerne følger neste gang det forekommer lyssky aktiviteter i den fiktive, danske byen Christianssund."
– Ola A. Hegdal, Dagens Næringsliv
«Evighetsbarna» - 2015
«I det hele tatt er dette en roman som nærmer seg menneskeværendet med en slik trøst og respekt at øynene blir myke når man leser. Grimsrud setter ord på dette menneskelige fundamentet og minner oss om selvfølgeligheter som vi dumt nok ser ut til å ha glemt.»
– Ingrid Bosseldal, Göteborgposten
«Evighetsbarna» - 2015
«Beate Grimsruds storhet og styrke – for hun er en av våre store nordiske forfattere – er stemningene, mellomrommene mellom ordene, rytmen, tankeglidningene, mottankene, språket – hun skriver til tross for sin dysleksi en prosa som løper over skyer. Lett, sterkt, suverent. Ofte er det sørgelig, ikke sjeldent morsomt – ofte begge deler samtidig.»
– Lena Kjersén Edman, Västerbottens-Kurriren
«Evighetsbarna» - 2015
«Beate Grimsrud innfrir alle forventninger med sin nye roman […] «Evighetsbarnen» er en ny påminnelse om Beate Grimsruds litterære begavelse, og hennes skjeve, kloke blikk på verden og tilværelsen.»
– Turid Larsen, Dagsavisen
«Evighetsbarna» - 2015
"(...)Grimsrud har en fabelaktig evne til å trekke leseren rett inn i småskrudde tankebaner som vil gi god mening også for de fleste friske. Til og med psykotiske tilstander kan virke logiske innenfor hennes språklige repertoar."
– Ingunn økland, Aftenposten
– Anne-Cathrine Straume, P2«Evighetsbarna» - 2015
"Språklig er Beate Grimsrud alltid tett på opplevelsen, hun er i følelsen, den holdes frem i rene ord, uten forklaringer eller omskrivinger for en utenforstående. Dermed tvinges vi som leser til å se og oppleve verden på en nye måte. Når Beate Grimsrud åpner opp for de helt store tankene, og lar det ene bilde ta det andre og spinne ukontrollert, så blir de på et merkelig vis krystallklare, logiske, til tross for sine forvirrede utgangspunkt."
«Evighetsbarna» - 2015
“Beate Grimsruds storhet og styrke – for hun er en av våre store nordiske forfattere – er stemningene, mellomrommene mellom ordene, rytmen, tankeglidningene, mottankene, språket – hun skriver til tross for sin dysleksi en prosa som løper over skyer. Lett, sterkt, suverent. Ofte er det sørgelig, ikke sjeldent morsomt – ofte begge deler samtidig.”
– Lena Kjersén Edman, Västerbottens-Kuriren
«Jenta med snø i håret» - 2015
"Ninni Schulman overrasker med en veldig god debutroman i en trangbodd og krevende sjanger (...) en jevn og god pageturner der mellommenneskelige relasjoner (...) er viet større plass en mord og mørke gjerninger uten at krimnerven er svekket av den grunn."
– Frode Hermanrud, Oppland Arbeiderblad
«Jenta med snø i håret» - 2015
"Dette er ikke en krim som oser av action og bestialske mord. Den er likevel spennende, ikke minst på det menneskelige plan. Og forbrytelsene som avdekkes er av et slikt kaliber at man blir sittende og måpe, samtidig
som jeg tror på handlingen og plottet."– Ragnhild Malfang, Romerikes Blad
«Jenta med snø i håret» - 2015
"Dette er en god krim, med et godt og variert språk. Personene trer levende ut av boksidene. Du blir kjent med dem, du blir glad i dem, eller du av skyr dem. Alle følelsene får du ut, og det er jo nettopp slike bøker vi skal lese. Anbefales."
– Liv Gade, Familien
«Jenta med snø i håret» - 2015
"Jenta med snø i håret har spenningen og nerven som man forventer å finne i en god krimbok."
– Thorstein Buer, Telemarksavisa
«Inghill + Carla = sant» - 2014
Med et poetisk, ettertenksomt språk fortelles Inghills ferd gjennom katastrofene og fram til noe som ligner lysning og håp. Dette er Ingeborg Arvolas tredje bok om Inghill og Carla. En hestetrilogi for alle hesteelskere, men også for alle bokelskere.
– Finnmarken
«Fortapt» - 2014
«Bolton legger til side de gotiske stemningene i sine tidlige romaner til fordel for en mer intim følsomhet, der hun utløser et umiddelbart og vedvarende lesesug ved å skritte inn og ut av en navnløs morders bevissthet … Kombiner det intense fortellerdrivet med et par dysfunksjonelle, men overraskende sympatiske karakterer i en neglebitende thriller som vil sende leserne ut på jakt etter Boltons tidligere bøker, og selvsagt også vil gjøre dem klare for forfatterens neste bok, hva enn den blir.»
– Booklist
«Fortapt» - 2014
«Spenning som kribler i ryggraden!»
– Lisa Gardner
«Carla, min Carla» - 2012
"Dette er ei hestebok i beste hestebokstil med eit klassisk hestebokplott. Plottet er som venta, og konfliktane dei same som i alle rideskulebøker. Det som kvalifiserer boka til nydeleg, er dei rørande realistiske skildringane av unghesten Carla, og Inghill sin relasjon til henne.
[...] Carla, min Carla går unna i ein fykande fei. Parallellhistorier om mobbing, og om å stå opp for seg sjølv, gir autentisitet og fleire dimensjonar til Inghill og miljøet utanfor rideskulen. Arvola har skapt ei ny hestebok. Plottet er det same gamle, men trøkket er nytt. Carla, min Carla er ei bok for tøffe hestejenter."– Anne Viken, Barnebokkritikk.no
– Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen«Carla, min Carla» - 2012
Ingeborg Arvola skriver innsiktsfullt og med nerve om unge jenter og hest.
Det er stødig realisme rundt fortellingen. Personskildringene er nære; forfatteren forstår tydeligvis hva som rører seg i aldersgruppen «Carla, min Carla» er myntet på, og har peiling på tidlig ungdom.
«Carla, min Carla» - 2012
"Underholdende og velskrevet, rett og slett ei hestebok i særklasse."
– Anita Hartviksen Ravn, Rana Blad
«Carla, min Carla» - 2012
"Her har alle hestegale jenter fått sin roman, romanen om den hestegale Inghill og ponnien Carla. Men romanen til Ingeborg Arvola er mer enn det; den er lettlest, velskrevet og artig lesning for de fleste (...) Det er flott at det kommer ungdomsbøker som er spennende og samtidig har klare litterære kvaliteter (...) Personskildringene til Ingeborg Arvola er sympatiske og innsiktsfulle, og skaper nysgjerrighet om fortsettelsen (...) Jeg tror det blir ei populær bok med mange lesere, ikke bare hestegale jenter."
– Margoth Hovda-Lien, Nordlys
«Carla, min Carla» - 2012
"Inghill er ein litterær karakter som gjer inntrykk, skildringa av henne er den finaste kvaliteten ved boka. Ho imponerer ved sin lojalitet og kjærleik, ho mistar ikkje interessa sjølv om Carla er krevjande."
– Ingeborg Mjør, Dag og Tid
«En hjertesak» - 2012
“Giffins beste bok så langt.”
—Dallas Morning News
«Lesere vil bli som trollbundet av denne fengslende historien.»
—Booklist
“Giffins beste bok så langt.”
—Dallas Morning News
“En rørende fortelling om ekteskap, utroskap og to mødre som mot sin vilje er uløselig knyttet sammen.”
—New York Family
«Kunsten å dø» - 2011
"Dette er Agatha Christie kopi på sitt beste. Og det er det danske Anna Grue som står bak. Kunsten å dø er nemlig et elegant oppbygd plott slik den klassiske krimforfatteren var god på."
– Gunn Magni Galaaen, Trønder-Avisa
«Kunsten å dø» - 2011
"Forfatteren er en drivende god dramaturg, og både den skyldige og motivet viser seg å være noe helt annet enn det jeg trodde tidlig i historien. (...)Grue har krim i forfatterblodet og tar plass i dansk elitedivisjon."
– Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen
«Kunsten å dø» - 2011
"Nærheten til hverdagsmenneskets skjebne gir Anna Grues roman en profil som hever den til de absolutt bedre innen nordisk krimlitteratur."
– Jon Terje Grønli, Gjengangeren
«Alle vil til himmelen (ungdomsutgave)» - 2010
"En gripende fortelling om krig i kjærlighetens tid og om de vanskelige valgene en krig kan stille menneskene overfor."
– Vibeke Stokka i spalten Ukas boktips, Porsgrunn Dagblad
«Alle vil til himmelen (voksenutgave)» - 2010
"Dette er en god bok, personene er troverdige og får leserens sympati (...) Hvis Cappelen Damm har tenkt å satse på denne forfatteren ønsker jeg henne med glede velkommen til den norske bokheimen!"
– Eli Frisvold, Elislesebabbel.blogspot.com
«Forsiktig Glass» - 2005
"Forfatteren har skrevet sin beste roman til nå - og skapt en vesentlig bok."
– Terje Stemland, Aftenposten
«Forsiktig Glass» - 2005
"Her skjer mer enn nok til å fylle ei bok som aldri blir stillestående. Romanen er ei rapportbok fra barnets verden, en verden som alltid er i bevegelse, en verden som ingen grenser kjenner.(...) Sprelsk og spenstig bok der en jentunges fantasi setter voksenverdnen i relieff."
– Øystein Rottem, Dagbladet
«Forsiktig Glass» - 2005
"Liten, stor roman"
– Marte Gresvik, Fredriksstad Blad
«Forsiktig Glass» - 2005
"Livskraftig og ekte beretning fra barnets verden, på en ny og gjennomført måte. (...)en av årets fineste romaner."
– Mari Nymoen, Adresseavisen
«Forsiktig Glass» - 2005
"Trass i at den vesle forteljaren i Ingeborg Arvolas siste roman, Forsiktig glass, også er eit offer for omsorgssvikt og egoisme, er dynamikken, humoren og absurditeten som kjennteiknar Arvolas sin stil så gjennomgåande, at det tragiske aldri får overtaket."
– Gina Marie Nordberg Moe, Vinduet
«Forsiktig Glass» - 2005
"I Forsiktig glass lukkast Ingeborg Arvola på ein imponerande og truverdig måte i å fange tankeverda til eit barn."
– Oddmund Hagen, Dag og Tid
