«Dickpics og andre katastrofer» - 2025
«Hans fjerde ungdomsroman handler om misbruk av mobilmakt.»
«Boken demonstrerer hvor stor forskjellen er på å utlevere sin egen og andres nakenhet.»
– Guri Fjeldberg, Aftenposten
«Kongens fortjenestemedalje med sverd og dobbel bolle» - 2024
«(...) Siden er det pek til eventyrsjangeren, samtidskommentarer, og ikke minst det som gjør ham festlig for både barn og voksne: Håpløse logikk og tvilsomme påstander.
(...) Virkelighetsreferansene i årets bok, enten det er til tidsånd eller velkjente ord og uttrykk, går nok barna hus forbi. Det gjør ikke så mye, for her er mye tilgjengelig verbal og visuell humor.»
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet, 11.10.2024
«Kongens fortjenestemedalje med sverd og dobbel bolle» - 2024
«(...) Her kombineres diverse sjangre til en gøyal miks. Den selvhøytidelige detektiven av typen Hercule Poirot møter folkeeventyret i moderne versjon. Kongens seilbåt, for kongen er selvfølgelig ute og seiler som vanlig, kan forvandles til en «toppmoderne etterforskningssentral med datamaskiner og mange skjermer og pølsekantine».(...) Man trenger ikke å ha lest klassisk krim eller folkeeventyr for å ha glede av denne fortellingen.»
– Mette Moe, Barnebokkritikk, 15.11.2024
«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
«Hvem rumpet brunosten?» er ikke plump rumpehumor eller underbuksehumor, men en kvalitetsmiks av ulike humortyper som vil få enhver i godt humør."
"Boken løfter blikket og tanken til alt det gøyale som kan skje. I en ensformig, coronasnedstengt hverdag føles ingenting viktigere."
"Erlend Loe tuller med alt og alle, inkludert kongen og detektivhelten. Barn forstår kanskje ikke alle stikkene til kriminalsjangeren, men de forstår at her er det mye tøys. Og at tøysing er bra.
Språket vris og vrenges, og «rumpe» smitter over på flere ord. Osterumper, avrumpingsanstalt, rompelurt og osterumpetårer, er bare noen av nyordene som dukker opp."
"Boken er en eneste stor geip i ansiktet på leserne, og illustratørens tilsynelatende uvørne stil er med på å underbygge den fandenivoldske stemningen."
«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
"Loes velkjente, knappe og presise språk gir tegneserien en pangstart. Samtidig bremser Hiorthøys merkverdige tegninger lesehastigheten med sin insisterende, naivistiske stil. Prosjektet er gjennomført Loesk/Hiorthøysk: underfundig, men kjapt."
"Hvem rumpet brunosten? er en lettlest tegneserie i krimsjangeren, en barnebok som passer for hele familien. Selv for familier bestående av voksne. Det er nemlig når jeg begynner å lese Hvem rumpet brunosten? høyt for min samboer på tretti, at jeg får full uttelling av boka. Boka er absurd humor for hele hurven."
"Hvem rumpet brunosten? er en underholdende bok, en samtalestarter, som når sitt fulle potensial gjennom høytlesningens kraft. Kanskje blir dette Loe og Hiorthøys nye bruksbok?"
– Ane Barstad Solvang, Empirix.no, 09.04.2021
«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
"Påskens «store» krimgåte for barn, «Hvem rumpet brunosten?» er like konsekvent absurd som tittelen tyder på, og vel så det. «Skal det vere, så skal det vere!» er det berande prinsippet."
"Manusforfattar Erlend Loe er uhyre inspirert. Tonen er fullstendig absurd, og fullstendig konsekvent, og han går ikkje ut av sitt modus operandi i så mykje som ei staving, langt mindre ei rute. Vi blir straks invitert til å vere hundre prosent med på alle aspekt ved premissen: Fluffenberg er verdas beste detektiv, blir vi konsekvent fortalde gjennom heile boka, og det blir morosamare for kvar gong nokon (vanlegvis Fluffenberg sjølv) understrekar det."
"Kven seier at «tell, don’t show»» ikkje fungerer? I «Hvem rumpet brunosten?» er «tell» halve moroa."
"Elles er nettopp språket mykje av det som gjer boka så fornøyeleg. Skamlaust barnslege og arkaiske, og ikkje ein gong tydeleg ironiske vendingar som «Nei og nei, sier de! Jøje meg! Milde kineser! Tenk å rumpe en så fin brunost!» er verkelege høgdepunkt."
"Kim Hiorthøys grovkorna, styggkarikerte figurar og dunkelgrå fargepalettar er essensielle for å skape rett stemning. Var fargar og figurar berre litt meir estetisk tiltalande, kunne mykje av humoren blitt seriøst utvatna."
– Trond Sætre, Serienett, 30.03.2021
«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
"Erlend Loe og Kim Hiorthøys absurde krimparodi er morsom"
"Loe lar rumpingen gli inn i teksten så tilforlatelig at ingen skulle tro vi snakker om et tabu."
"Loe og Hiorthøy hører til de få som klarer å gjøre voksne hovedpersoner interessante for barn. Hemmeligheten er å fremstille detektiv Fluffenberg barnsligere enn leseren. Når han skryter hemningsløst av seg selv, er det morsomst for dem av oss som vet å tøyle troen på vår egen fortreffelighet. Enda morsommere er det at forfatteren unner ham å lykkes i å oppklare gåten – på tross av en åpenbart håpløs etterforskning."
"Det er noe inspirerende i denne uærbødige leken. Hvem som helst kan være konge eller etterforsker – like gjerne som tegner eller språklig anarkist."
"Mens Loe ramper med rumper, bidrar Hiorthøy med opprør mot både fintegning og kjønnsroller. Osteprodusent Lisen von Kvantum og kongen har fått kropper som utfordrer stereotype fremstillinger av kvinnelig og mannlig. Togpassasjerene er høytidelig portrettert med klare særpreg. De virker kostelig rufsete og suspekte alle som én."
– Guri Fjeldberg, Aftenposten, 26.03.2021
«Hvem rumpet brunosten?» - 2021
«Absurd tegneseriebok med gøyale ordspill, burleske karakterer og voksenreferanser.
... Hiorthøy har en særegen kunstnerisk stil som kan beskrives som avansert uvøren. Illustrasjonene ser spontane ut, men det skinner også gjennom at dette er erfarent utført. Karakterene er burleske, og scenene er preget av action og barnlig fantasi. Karakteren kongen, for eksempel, får meg til å grøsse og smile samtidig. ... Teksten til Loe er full av ordspill og omskrivninger som får særlig den litt eldre leser til å trekke på smilebåndet. I den håndskrevne invitasjonen fra Slottet er feilstavelser blitt strøket over: «Hans Majones» er rettet til «Hans Majestet». Også i kolofonen er det humor: Man kan bli straffet med rumping dersom man kopierer materialet uten lov. ...
Boka er en underholdende parodi på krimsjangeren. Ledetrådene er stort sett tøysete. Men historien har visse frampek og ansatser til videre fundering. [...] boka er genial på sitt sære vis, og man trenger ikke få med seg alle poengene for å få noe gøy ut av den.»
– Katrine Kalleklev, Barnebokkritikk
«Helvete» - 2020
«...undertegnede har hatt en feststund uten like. Loe er en humorist som uten tvil er på høyde med Kjell Aukrust, som i den elleville alvdalstrilogien hans; “Simen”, “Bror min” og “Bonden”. Loe slår ikke opp en deig større enn han kan elte, men for et helvetes skuebrød det har blitt da, gitt! Kim Hiorthøys naive streker kler absolutt denne absurde og herlige romanen, som får en overraskende slutt.»
– Steinar Roll, Adresseavisen
«Helvete» - 2020
«Loe er verbalt vittig og satirisk. Barnslig og litt vis på samme tid. Han tøyser med stereotypier, standardiserte språklige vendinger og menneskelige svakheter.[...]...«Helvete» kan leses som en allegori over livet som skjer i spennet mellom topper og kjellerdyp. Boka pirker borti den moderne livsfølelsen og tvilen. Selv djevelen, hvis søster er Gud og så vanskelig at hun er blitt «det ondes problem», vakler og lengter. Han er «full av sakn» og trekker «hele systemet i tvil». Nokså menneskelig. Kanskje er det derfor det er så lett å like Loes romaner. De er gøyale fortellinger om tvil, svake øyeblikk, kriser og kontraproduktive livsstrategier. De handler om livet, som jo går inn på de fleste.»
– Maja Troberg Djuve, Dagbladet
«Helvete» - 2020
«[...] elegant illustrerte kortromanen om helvetes ståk og styr [...]»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Helvete» - 2019
«...undertegnede har hatt en feststund uten like. Loe er en humorist som uten tvil er på høyde med Kjell Aukrust, som i den elleville alvdalstrilogien hans; “Simen”, “Bror min” og “Bonden”. Loe slår ikke opp en deig større enn han kan elte, men for et helvetes skuebrød det har blitt da, gitt! Kim Hiorthøys naive streker kler absolutt denne absurde og herlige romanen, som får en overraskende slutt.»
– Stein Roll, Adresseavisen
«Helvete» - 2019
«[...] elegant illustrerte kortromanen om helvetes ståk og styr [...]»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Afteblad
«Helvete» - 2019
«[...] humrefaktoren er høy nok til at den er verdt de få timene det tar å lese denne lille boken, naivistisk illustrert av Kim Hiorthøy.»
– Sindre Hovdenakk, VG
«Ferdig omslag kommer snart» - 2019
"Bokmonumentet over Kim Hiorthøys arbeid så langt forteller også historien om en større del av nyere norsk kulturhistorie."
– Kåre Bulie, Klassekampen
«Ferdig omslag kommer snart» - 2019
"Ferdig omslag kommer snart skaper sammenhenger og klangbunner der det i utgangspunktet ikke var åpenbart at det fantes noen. På denne måten løfter den både Hiorthøys særegne, trendsensitive, nyskapende, tidstypiske og personlige arbeider opp på et kvalitativt annet nivå enn de befinner seg på når de betraktes enkeltvis. Den er kort sagt en eksepsjonelt vellykket kunstbok, og et eksempel til etterfølgelse for alle visuelle kunstnere og håndverkere som ønsker at arbeidet deres skal engasjere på andre plan enn de biografiske og historiske. I tillegg: Pen å se på, morsom. Fin å ha på hylla."
– Aksel Kielland, Morgenbladet
«Ferdig omslag kommer snart» - 2019
"Ferdig omslag kommer snart (...) inneholder et stort utvalg av kunstnerens arbeid – collager, tegninger og fotografier – fra tidlig 90-tall til i dag. Den røde tråden er Hiorthøys nyskrevne, humoristiske tekster om sin praksis, og flere inneholder hans angst over om det han lager egentlig holder mål. Det er et stort kunstnerskap han har bak seg, det er flere verk i boka som kunne henges rett på veggen. Spesielt flere av plakatene han har laget for Cinemateket i Oslo."
– Nina Strand, Dagbladet ("Ideer"-spalten)
«Helvete» - 2019
«Erlend Loes nye romansprelsk morosam, men også uventa oppløftande.»
«Språket løfter humoren. Den naivt underdrivande tonen vil Erlend Loes lesarar kjenne godt frå før. Her strør han også rundt seg med festlege referansar til høgt og lågt, munnhell og Dante og bibelvers og Obstfelder og terapispråk om einannan.»
«Erlend Loe har skrive ei varm bok. ikkje bare fordi ho utspelar seg i helvetet.»
– GERD ELIN STAVA SANDVE, Dagsavisen
«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.» - 2019
"Du sitter igjen med smilefjes etter å ha lest Victoria Durnaks lekne skildring av ekte vennskap på falske premisser. (...) Durnak er spesielt god når hun skildrer sårbarheten i det å nærme seg hverandre IRL i en tid der personligheten vår ligger åpent tilgjengelig på Instagram og svarene søkes via Google — enten det er gode råd mot stølhet, hvordan du blir en god skuespiller eller hvordan du blir venn med en du hater. Der man aldri kan vite sikkert hvem som egentlig overvåker hvem, et grep som kommer til å få deg til å kikke deg en ekstra gang over skulderen neste gang du går ut døra. Smilefjes. Tommel opp. Regnbue. gir en morsom og gjenkjennelig beskrivelse av samtidens små absurditeter."
– Håvard Røsæg, NRK.no
«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.» - 2019
"Tommel opp! (…) Victoria Durnak viser at smilefjes og tenkning ikke utelukker hverandre. (…) Det første som slo meg med boka, var hvor gøy den var å lese – en ofte undervurdert egenskap ved litteraturen. Spionplottet er tullete, men nettopp derfor så bra: Der mange romaner med unge, retningsløse mennesker i hovedrollen selv blir apatiske og giddalause, tar Durnak sats og trekker leseren med i leken."
– Carline Tromp, Klassekampen
«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue.» - 2019
"Sjarmerende feelgood om utroskap, vennskap og gruppetrening (…) underholdende og lettlest, og morsom."
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Kurt kurér» - 2010
"et pussig univers og en vill story (...) Kim Hiorthøys tegninger kler galskapen, ironien og dosene underliggende alvor (...) Boken kan nytes av flere nivåer lesere - av barn, av ungdom og av voksne - fra Loes tulleting langs Kurts vei til de mange raffinerte ordspill og pekere mot et større alvor - i et delt Norge. Boken vil glede alle mellom 6 og 99 år."
– Guri Hjeltnes, VG
«Kurt kurér» - 2010
“Den sjette Kurt-boka er en gøyal reise full av rufsete sjarm (...) Vittig, mørkt og litt voldelig fra duoen Erlend Loe & Kurt, i Kim Hjorthøys umiskjennelige strek."
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet