Laster...
«En delt på to» - 2025
«Dahle Nyhus har eit formspråk ein kan kalle naivistisk, setningane er korte og direkte, men av og til glir dei frå realisme og over i det poetiske. Det gjer at teksten ofte tar uventa vendingar, noko eg er svak for. (…) Dei korte episodane er poengterte, ofte morosame. (…) Kvaliteten ligg i det direkte i språket kombinert med det uventa. Dahle Nyhus får fram det komplekse i menneska i eit lettlese språk, og det er ikkje ei enkel øving.»
– Merete Røsvik, Samtiden
– Egon Låstad, Barnebokkritikk, 15.10.2024«Det som finnes og det som er borte» - 2024
«Kaia Dahle Nyhus skiller seg positivt ut med et formspråk som forstyrrer mer enn det forskjønner. Samtidig er bildeboken Det som finnes og det som er borte en håpefull, empatisk og svært estetisk drevet fortelling. Forfatteren dveler ikke kun ved selve flukten (...), men tematiserer også veien videre, etter at man har ankommet et trygt sted. Hvordan finne frem til en ny hverdag, når tanker og minner henger igjen i fortiden? Mye fint kan heldigvis gjenoppdages.»
– Finn Senstad, Tønsberg Blad, 19.10.2023«Harehjerte» - 2023
Det er edel kunst mor og datter Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus skaper med sine skjønnlitterære billedbokprosjekter hvor temaet alltid er knyttet til eksistensielle utfordringer.
– Ruth Hege Halstensen, barnebokkritikk.no, 01.12.2022«Gullkatt» - 2022
«En fortettet fortelling om ensomhet og omsorgssvikt, som viser hvor rare vi mennesker blir uten andre rundt oss.»
« …karakteren er en slags miks av premisset rundt Astrid Lindgrens selvstendige Pippi, farget med Tove Janssons temperamentsfulle karakter Lille My, satt inn i en Sven Nordqvists Gubben og katten-verden – minus alt det koselige …»
«Jenta er mer enn bare ensom, trist og sur. Hun er i konstant bevegelse. Hun dagdrømmer ikke bare, hun handler (…) det er dette som gjør henne til en kompleks karakter med humor, menneskelige behov og særheter.»
«Kattepine som lodder dypt»
«Tekstlig trykkammer»
«Relasjonen mellom jenta og dyret er en herlig form for surrealisme …»
– Walther Wehus, Barnebokkritikk, 11.10.2021«Dagen» - 2021
"Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus har laget en billedbok om depresjon som hverken sykeliggjør, bagatelliserer eller bruker d-ordet."
"Gro Dahles poetiske tekst fanger mye i få ord, og klarer å skildre svartsinnet og veien ut av det uten hverken å sykeliggjøre eller bagatellisere. Kaia Dahle Nyhus’ illustrasjoner er på sin side spartanske og gråblå. Det er tomt og det er mørkt og det er store flater rundt Po som skaper akkurat den nødvendige stemningen."
"Det er nok vanligere enn vi tror å oppleve som Po at alt er så mørkt at det er vanskelig å puste. Det er en del av livet som kanskje trenger mer forståelse enn den trenger merkelapper, at det skjuler seg mye mørke nedover på skalaen som kanskje starter med å være litt morgengretten. Dagen har i seg å kunne bidra enda litt mer til denne forståelsen."
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad, 13.09.2021«Hvorfor det?» - 2021
"Hva Kaia kan!
Det er bare å slå fast: Kaia Dahle Nyhus er en av våre aller mest kreative bokkunstnere. På løpende bånd har hun skrevet og illustrert de originale barnebøkene som like gjerne kan leses og brukes barn, som av voksne. Nå har hun truffet blink igjen med boka «Hvorfor det?» Det er en gøyalt illustrert storformatet bok der vi møter den nysgjerrige og kunnskapshungrige småskolejenta som tar tak i de virkelig store og filosofiske spørsmålene i livet.»
– Walther Wehus, Barnebokkritikk, 17.09.2021«Hvorfor det?» - 2021
«Nyhus har en strek som hører godt hjemme i det vi kan kalle den nye fulheten (…) som legger seg mer eller mindre tett opptil barns egen uttrykksform (…) der er Nyhus helt i teten av feltet.»
"Det er flere gleder ved bøkene til Kaia Dahle Nyhus, ikke minst illustrasjonene. I likhet med i boken Sjokoladeskurken (Cappelen Damm, 2019) er hovedpersonen av ubestemmelig kjønn, med et hode som har mest til felles med rotfrukt og en munn som flere ganger trekker seg opp i en snurpete H. Blir boken annerledes om den handler om en gutt som slår eller om en jente som slår? Den kan leses begge veier, eller det kan være et av de spørsmålene vi ikke får svar på. Hvorfor ser hovedpersonen så rar ut? Det er vel bare sånn det er."
"Nyhus er interessert i de sosiale spørsmålene i tillegg til de mer praktiske. Det fine er hvordan den legger opp til at vi finner svaret på disse spørsmålene selv. Det er en herlig amoralsk tanke at det kanskje ikke er så lett å svare på hvorfor det er galt å slå. Men som kongen så fint sier det når hovedpersonen spør hvorfor hun burde be Tiril om unnskyldning: «Det er det jeg ville gjort».
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad, 23.09.2020«Ollianna» - 2020
"Det mangler ikke på lovord når mor og datter samarbeider om bildebøker."
"Ollianna blir for meg nyskapende i barnelitterær sammenheng. Det handler om kjønnsidentitet og veien mot personlig og sosial aksept for det å være født som gutt, men kjenne at det er jente jeg er. Slik er livet til gutten Olli. Den smertefulle veien til identitetsskifte fra gutten Olli til jenta Ollianna er gripende, vakkert og sterkt framstilt. Språklig ligger Gro Dahles tekst tett opp mot det lyriske, og Kaia Dahle Nyhus fanger stemningen med det tilnærmet surrealistisk-symbolsk uttrykket."
– Guri Fjeldberg, Bergens Tidende, 15.09.2020«Ollianna» - 2020
«Flertallet på Stortinget sa nei til et tredje kjønn. Her er boken som utfordrer politikerne.»
«Nå trenger heller ikke førskolebarn kjenne seg alene om å være feilplassert i sin egen kropp.»
«Den poetiske teksten skaper en nokså intens opplevelse av hvor trangt det kjennes å være Olli: «Olli liker ikke speilet, for speilet hvisker til Olli at noe er feil».
«Ollianna ulmer av følelser alle kan kjenne seg igjen i - også når stemningen er satt i treffende variasjoner over transflaggets rosa og lyseblått.»
«Ollianna» - 2020
"Gro Dale er en forfatter som fullstendig fryktløs går inn i de vanskeligste tema og leder oss gjennom og ut på den andre siden, der vi opplever at troll sprekker i sola. Søkelys renser lummer luft."
"Jeg kjenner umiddelbart på en klaustrofobi og den bare vokser ettersom Dahle skildrer hvordan Olli i ulike situasjoner støter på negativ respons på følelsene sine - inklusive speilbildet: «Speilet lyver, og speilet vil ikke vise Olli slik Olli opplever seg selv. Speilet viser bare Olli utenifra». Så når det et stykke ut i boka skjer et vendepunkt, der Olli opplever å bli sett for den hun føler seg som, oppleves det som en stor lettelse. Da blir jeg klar over hvilken smertefull spenning jeg har sittet med. Utløsningen skaper håp. Det finnes en løsning."
"Bildene i Ollianna er laget av Kaia Dahle Nyhus. Ja ikke bare det, hun har også skrevet teksten inn i bildene og på den måten sikret et usedvanlig godt helhetsinntrykk. Her er ingen stygge, hvite bokser med tekst klasket inn i illustrasjonen. De svever mykt fra side til side, innhyllet i massevis av korte streker, nesten som pels."– Marianne Lystrup, Vårt Land
«Fremmed mann» - 2020
"Med originale uttrykk på høyt kunstnerisk nivå i ord, tekst, farge og komposisjoner når de fram både til barn og voksne."
"Fremmed mann har en enkel, men tydelig tematikk. Mor er alene med barnet i førskolealderen. Der hersker harmoni og jeg - barnet-, er trygg og veltilpasset. Inntil harmonien brytes. En mann flytter inn. Stabiliteten blir borte, barnet føler seg utrygg. Med andre ord et velkjent emne i mye av den nye barnelitteraturen. Men Kaia Dahle Nyhus bryter med det forutinntatte inntrykket som skapes i første halvdel av boka. Gradvis vinner mannen barnets tillit, og det nye familiemønsteret harmoniseres. Samspillet mellom handling, framstilling og koloritt utfyller hverandre. Det truende og mørke endres med fortellingens karakter. Figurene framstilt med enkle streker styrker også det tematiske innholdet."
«Fremmed mann» - 2020
«#fremmedmann av #kaiadahlenyhus er en viktig lærepenge for stefedre om hvor mye et nytt menneske i huset kan være en forstyrrelse, og om hvordan små vaner kan føles som en stor ting. Vakkert i skildringen av hvordan tilnærmingen skjer i små steg.»
– Morten Olsen Haugen, @bokmorten på Instagram
«Fremmed mann» - 2020
"Håpefullt tross tøffe temaer"
"Direkte overveldende er det når hun introduserer den fremmede mannen, som mamma kaller Morten og som etter hvert skal bli en del av den lille familien. Han er så diger at han tyter ut av bildet og det er lett å forstå at barnet, som forøvrig ikke er klassifisert som hverken gutt eller jente, syns han er fullstendig malplassert."
(Kaia Dahle Nyhus')"evne til å formidle inntrykksfullt i bilder er uomtvistelig."
– Marianne Lystrup, Vårt Land
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad, 22.10.2019«Grevlingdager» - 2019
«Fengsler og berører.»
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad, 03.10.2019«Sjokoladeskurken» - 2019
«Kaia Dahle Nyhus bryter velkjente mønster på høyst overraskende vis. Ingen moralsk pekefinger, ingen happy end. Rett og slett en åpen avslutning som får oss til å undres.
Men så er det illustrasjonene. Eksplosiv koloritt, non-figurative skikkelser, gøyale, skummelt-sjarmerende effekter i ansiktsuttrykk og gester. Jeg tror leserne vil fryde seg.»
«Du sier, jeg sier» - 2019
"Kaia Dahle Nyhus’ diktbok syner på ein genuin måte korleis fellesskap, og kanskje også konfliktar, vert bygde i språket, ganske enkelt ved at eitt ord tek eit anna. Eit par er berre to, men samstundes speglar dei ei heil verd. Det vert fint."
– Sindre Ekrheim, Dag og Tid
«Du sier, jeg sier» - 2019
"Hverdagslig om cola og kjærlighet (...) Tonen kan minne om Erlend Loes Naiv. Super. Boka har noe av den samme, barnslige tilnærmingen til verden."
– Fredrik Wandrup, Dagbladet
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad, 18.10.2018«Verden sa ja» - 2018
«Original evolusjonshistorie"
«På få år har Kaia Dahle Nyhus utviklet seg til å bli en sentral bildebokskaper i norsk og nordisk sammenheng.»"«Verden sa ja» kan bli den aller første byggesteinen i barns møte med (…) det evolusjonistiske verdensbildet som har fått fotfeste hos oss de siste hundreårene.»
– Hilde Dybvik, Barnebokkritikk.no, 19.11.2018«Verden sa ja» - 2018
"... et originalt og svært ambisiøst prosjekt, og det er krevende, kanskje særlig fordi vi ikke følger noen hovedperson. Drivkraften ligger snarere i at boka stadig nærmer seg lesernes egen tid, før også den elegant blir lagt bak oss: Verden er nemlig ikke ferdig (...) Teksten er nøktern og oppramsende og har slik sett noen paralleller til den bibelske skapelsesberetningen, men er blottet for all religiøsitet: Energikilden er verden selv (...) Boka vekker en bevissthet om noe større."
– Morten Olsen Haugen, Aftenposten, 18.11.2018«Verden sa ja» - 2018
"Unge, lovende Kaia Dahle Nyhus (28) spenner opp det store lerretet i sin fortelling som livets opprinnelse (...) Nyhus' verdenshistorie består av kuriøst utvalgte gjenstander på et variasjonsnivå som kan måle seg med Inger Christensens legendariske diktsamling Alfabet (1981) (...) fremstillingen er et storslagent overblikk, med både komiske detaljer og en vemodig undertone (...) Kaia Dahle Nyhus har valgt et stort tema og kommer svært godt ut av det."
– Janne Karin Støylen, Dag og Tid, 12.10.2018«Verden sa ja» - 2018
«Vellukka skapingsmyte»
«Ei barnleg forteljarstemme ramsar opp, gjentek og forenklar, som ei imitering av korleis ein unge kunne ha ordlagt seg. Dette er originalt og vellukka.»
«Forfattaren avviser verken den eine eller den andre guddommen, men opnar for viktige tankar og samtalar om kvar vi kjem frå og kvar vi skal.»
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet, 30.09.2017«Sesam sesam» - 2017
"Dahle skriver rytmisk, sensitivt, godt. Hun trekker en parallell til eventyret om Ali Baba og de førti røverne fra «Tusen og én natt». Sesam Sesam er ordene brødrene Kasim og Ali bruker for å få opp dørene til røvernes hule. Også dørene som åpnes for Kas og Al fører til gull. Men nettet har også mørkere hulrom. Her er de voksne avgjørende, og moren til Al løser situasjonen godt. Hun øker ikke guttenes skamfølelser, men forklarer porno som «skuespill for voksne». (...)
Vi trenger bøker om dilemmaer som barna møter. At barnebøker har et tydelig pedagogisk formål, som å forklare porno, er ikke et problem. Forutsetningen er at det kunstneriske nivået er høyt. Det er det hos Dahle, som tidligere har skrevet om skilsmisse, incest, vold, depresjon."
– Hilde Dybvik, Barnebokkritikk, 24.10.2017«Sesam sesam» - 2017
"Med enkle virkemidler får illustratør Kaia Dahle Nyhus fint fram spenningen og skammen knyttet til barnets møte med porno: et ansikt som rødmer, et blikk som slår ned, voldsom fargebruk og kaotiske kruseduller. At fortellingen både begynner og slutter på gutterommet, er en god innramming."
"Dette spenningsforholdet mellom mor og sønn er interessant. Også moren blir berørt av det hun har oppdaget: Hun utbryter «oi» før hun foreslår at de skal spise middag (for å vinne tid?), og deretter er hun «nesten andpusten, som om hun har reist rundt hele jorda og akkurat kommet tilbake». Dette får fint fram hvor skambelagt porno er, både for barn og voksne."
– Marianne Lystrup, Vårt Land, 23.10.2017«Sesam sesam» - 2017
"Forfatteren Gro Dahle har i flere bøker for barn vist at hun tør å ta tak i vanskelige og tabubelagte emner. Hennes innfallsvinkel er både poetisk og jordnært enkel. Hun lar seg ikke fange av den konforme sjenansens tendens til tåkete omveier.
(Als) opplevelse er meget effektfullt illustrert av Kaia Dahle Nyhus. (...) Denne boka befester hennes posisjon. Hun får fram Als mange sinnstilstander, også forvirringen som oppstår i møte med pornografien på nettet."
– Jenny Högström, Aftonbladet, 15.10.2017«Sesam sesam» - 2017
"För det som är så fint med Sesam Sesam är att den inte lämnar barnet ensamt med sina frågor, sin skam eller sitt äckel, men inte heller med sin nyfikenhet, lystnad och den sprittande känslan i kroppen.
Den låter saker och ting vara - och ger därmed barnen möjlighet att prata om något som är skitsvårt och skitkonstigt. På så vis ställer den sig helhjärtat på barnets sida.
Jag vill varmt rekommendera den till alla mina pryda och frispråkiga vänner därute. "
– Petra J. Helgesen, Periskop.no, 09.10.2017«Sesam sesam» - 2017
"Som fortelling og bildebok betraktet er Sesam, sesam et kunstverk av høy kvalitet. Kaia Dahle Nyhus er en mester i å formidle stemninger og følelser. Det er gjennom illustrasjonenes fargebruk at bokas bærende kontrast blir tydeligst. Hverdagen er gjengitt i duse farger, for det meste lys blå og lys gul. I møte med det forbudte blir fargene kraftige: svart, signalgult, rødt og rosa. Kombinert med at Als øyne blir til spiraler, skapes en opplevelse av ellevilt tivoli og spenning. Det er ingen tvil om at pornoen er både forlokkende og kvalmende – akkurat som en karusell.
Gro Dahle har et gjenkjennelig lyrisk språk. Hun leker seg med gjentak og rytme, og boka er som vanlig en takknemlig høytlesningsbok."
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad, 04.10.2017«Sesam sesam» - 2017
"Teksten er enkel, kortfattet uten sterke, språklige effekter. Og illustrasjonene, både fargebruk og ansiktsuttrykk- mildt og dust i starten, heftig, skarpt med emosjonell signalkraft (...).
(...) nyttig som utgangspunkt når skole og hjem må ta opp grensesetting og den virkelighet som Internet, mobiltelefon og PC byr barn i dag."
– Anne Cathrine Straume, NRK, 04.10.2017«Sesam sesam» - 2017
"Illustrasjonene slår en i øynene, de fyller boksidene helt og beveger seg fra mildt blått og hverdagslig til farlig rødt og skrikende gult, før de dempes igjen i det kveldsgrå, vanlige, kanskje trygge?
Gro og Kaia Dahle utfordrer. (...) Bøkene har et klart pedagogisk-terapeutisk tilsnitt, men blir mer enn det, der Dahles lydhøre språk fyller ut eller relativiserer (...) Dahle Nyhus' intense og uredde illustrasjoner."
– MOrten Olsen Haugen, Aftenposten, 26.09.2017«Sesam sesam» - 2017
"Dahle legger mer vekt på opplevelsen av porno enn på selve pornografien. Jeg synes at hennes forklaring «skuespill for voksne» er god og nyttig, men jeg er usikker på om den er dekkende og tilstrekkelig.
Hvorvidt det er rett å normalisere porno, er et etisk spørsmål som hver enkelt har sitt svar på. (...)
Fra et litterært perspektiv må boken sees som en didaktisk dialog, godt tilrettelagt. Bokens beste trekk er antagelig øyne og ansiktsuttrykk hos Al der han svinger fra sjokk til skam, undring og sjenanse. (...)
Ikke til kosestundenEn vanlig innvending mot Dahles bøker er at de «ikke er for alle». Det er i beste fall en misforståelse. Barn har som regel stor nysgjerrighet og stor empatisk kompetanse.
Men det er helt sikkert at bøkene sjelden egner seg som kosestund, og de fungerer best for lesere som er forberedt på de temaene som tas opp."
– Anne Schäffer, Barnebokkritikk, 05.12.2017«En dag drar mamma» - 2017
"Denne fine historien om hvordan savn og sorg kan få et barn til å miste fotfestet, formidles i en enkel tekst som åpner opp for meddiktning. Den bevisste bruken av visuelle virkemidler som konturer, perspektiv, farger, valører, rammer og bildeutsnitt, utfyller verbalteksten. Det gjør bildeboka forbilledlig, og den befester Kaia Dahle Nyhus’ posisjon i rekken av gode norske bildebokmakere."
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad, 11.10.2017«En dag drar mamma» - 2017
"DE ABSTRAHERTE illustrasjonene der farger og former inviterer leseren til meddiktning, er styrken i Kaia Dahle Nyhus' bokkunst. «En dag drar mamma» inviterer til samlesning der voksne og barn i fellesskap kan gå inn samtale om et tema som berører svært mange, både barnet selv og de voksne."
«Megzilla» - 2015
"Et annerledes, viktig og originalt samarbeidsprosjekt har Gro Dahle og datteren Kaia Dahle Nyhus samarbeidet om med den illustrerte boka «Megzilla». Annerledes allerede i format og utforming. En tykk bok i liggende, rektangulært format der Kaia Dahle Nyhus illustrerer hver side med sine abstrakte, absurde bilder som effektivt dekker det emosjonelle tekstinnholdet på en forsterkende måte. […] Her er alle faser og stadier i pubertal vekst med alle fysiske endringer fra barn til kvinne med: menstruasjon, bryster, hormonell endring, kroppsfasong, likehetspress og skjønnhetsidealer, seksuell oppvåkning, løsrivelse fra foreldregrep. Gro Dahles sikre grep om de vanskelige temaene i barns og unges liv, slår også inn her. Men som alltid, uten å gi slipp på litterær kvalitet. Kaia Dahle Nyhus har for lengst bevist at hun både kan leve seg inn i andres tekster og finne billedlige uttrykk som kler tekstene. Illustrasjonene er med å gjøre denne boka til en av høstens viktige allalderbøker. Kanskje den kom for sent til å være med blant de nominerte til Brageprisen? Den hadde fortjent det."
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Megzilla» - 2015
"Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus har laget en poetisk ungdomsbok om å være midt imellom barn og voksen. […] Megzilla er en gjennomført grafisk roman – en nokså sjelden sjanger i den norske bokvrimmelen. Her er tekst og bilder like viktige, og i samspillet mellom dem er det mye å oppdage, for den som vil lete litt. […] Ingeborg forteller selv, i et naivt og samtidig poetisk språk. […] Kaia Dahle Nyhus’ strek er lett å kjenne igjen. Hun bruker få, men kraftige blokkfarger og spiller på kontraster. […] Ansiktene er svært uttrykksfulle. Slik harmonerer tekst og bilder godt – begge rommer mye mellom linjene."
– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Megzilla» - 2015
"Gro Dahle har klart det
igjen. Hun har skrevet
en bok om vanskelige
følelser sånn at
det går an å forstå
det. [...] Det er trøst å
få i boka. Det er forståelse og medfølelse uten at det blir
kvalmt positivt. Boka har en sånn fi n slutt som er åpen og
sterk og full av muligheter uten å være pakket inn i rosa
sukkerspinn Dette er ei bok for tenåringer, foreldre og
lærere og alle andre som omgås mennesker i denne sårbare
, lett antennelige fasen og til tider ganske vanskelige
fasen i livet. Det er en glede å lese Gro Dahle."– Anbefalt av Drammensbiblioteket, Byavisa Drammen
«Pappaer overalt» - 2015
"Kaia Dahle Nyhus er i ferd med å rydde seg plass i eliten av norske bildebokskapere. Nå er hun tilbake med ei bok som er både høyst original, tankevekkende, drevet av utprøvende nysgjerrighet og med en fin ømhet i bunnen. […] I utgangspunktet har boka en stram struktur. Fra første til siste side er det samlingen av pappaer, og søkenen etter den ene egne, det handler om. Men Kaia Dahle Nyhus har et bildespråk som likevel gir tilstrekkelig variasjon og mangfold til jakten på pappaen. Og det er dette boblende, tilsynelatende ustyrlige bildespråket som gir styrke og variasjon til den enkle, men underfundige historien."
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
– Mette Moe, Barnebokkritikk.no«Pappaer overalt» - 2015
"Dahle Nyhus er først og fremst en original illustratør. Fargebruken er disiplinert i rødt, grønt og svart, der bruken av detaljer er skåret ned til beinet. Likevel er det mye å oppdage i bildeflatene, der en gjeng rare, klumpete, hengslete og skumle fedre breier seg i stort format. […] Som datter av en duo som skriver og tegner finere enn de fleste om kompliserte relasjoner mellom foreldre og barn, faller det vel nokså naturlig å tre inn i en tematikk og en språkdrakt som for alt jeg vet ligger i blodet på denne unge forfatter-illustratøren. Og som illustratør har hun allerede skapt seg sin helt egen visuelle stemme."
«Pappaer overalt» - 2015
"Dahle Nyhus er datter av illustratør Svein Nyhus og forfatter Gro Dahle, og har tidligere illustrert flere av morens bøker. I likhet med dem lager hun barnebøker med brodd – undrende og poetiske, med vanskelige spørsmål i bunn. Men de to bøkene hun til nå har laget selv, vitner også om en helt egen stemme. De er umiddelbare og morsomme, men gir mye å tygge på. Begge mangler en tradisjonell fortelling. Teksten er oppramsende, her om de mange ulike typer pappaer som finnes. Det slår meg hvor musikalsk den er."
– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Pappaer overalt» - 2015
"Teksten i denne bildeboka flyter fint, med et virkningsfullt rytmisk driv i de fantasifulle tankesprangene. Bildene er også særpregede. Kaia Dahle Nyhus har skapt seg et eget uttrykk, med naivistiske, nokså brutalt formede figurer satt inn i et landskap av stiliserte omgivelser. Trær, hus, veier og kjøretøy er halvabstrakte, og framstilt i en trist – eller rocka – grå-grønn-beige fargepalett, noe som framhever hovedpersonen og de ulike pappaene barnet betrakter. […] Vi skjønner ganske tidlig at denne store pappa-interessen skriver seg fra et stort savn. For «nesten alle har en egen pappa, bare ikke jeg». Slik får boka flere lag. Den er en leken og smått absurd filosofering over alle disse rare egenskapene fedre kan ha. Det er både positive og negative sider å merke seg i dette realistiske, lille barnets funderinger. Mange av dem er morsomme og skarpt observert."
– Marianne Lystrup, Vårt Land
– Anne Cathrine Straume, NRK.no«Pappaer overalt» - 2015
"Kaia Dahle Nyhus er en av de spenstigste unge bildebokskaperne akkurat nå. […] I vårens bildebok, som er hennes andre på egenhånd, beskriver hun en gutt som samler på pappaer. Pappaer finnes nemlig overalt, og de fleste har en, bare ikke jeg-fortelleren. […] Samtidig som pappa-samlingen symboliserer savn, blir den et eksempel på en slags kategorisering av verden. Systematiseringen er en del av barnets utvikling, barn lærer raskt å definere seg selv ut i fra og i forhold til det eller dem som befinner seg rundt dem. […] Egentlig burde jeg ha startet denne anmeldelsen med å si noe om bildene. For det er i det visuelle Kaia Dahle Nyhus virkelig imponerer. […] Det velter vilje frem fra bildene til Kaia Dahle Nyhus. Mettet med mening, kunne jeg være fristet til å si – intensiteten drar en leser som meg til seg – og videre, ettersom jeg blar."
«Pappaer overalt» - 2015
"sterk, undrende og litt sår"
– Hilde Ditmansen, Øyene
«Vil du høre en hemmelighet?» - 2014
"Det er barnets verden som danner ramme for den enkle, men underfundige beretningen om en jeg-skikkelse som utforsker verden og spesielt det å ha hemmeligheter. Med barnlig klokskap utdypes abstraksjonen hemmelighet. […] Med dette undrende, barnekloke utgangspunktet får forfatteren lyssatt mange aspekter ved det å være til og å utforske alle sider ved verden. Og så selve bokas punch line, avslutningshemmeligheten som jeg-skikkelsen bærer på, hennes aller største personlig hemmelighet, som hun våger å røpe for oss. Vi avslører den ikke, men hemmeligheten bærer preg av overraskende, ødipal psykologi, brønndyp og spennende."
– Finn Stenstad, Tønsberg blad
«Vil du høre en hemmelighet?» - 2014
"På en stillferdig måte åpner Vil du høre en hemmelighet? for grubling om ulike aspekter ved hemmeligheter. Kaia Dahle Nyhus har valgt å holde boken i en mørk fargeskala, mye foregår i nattemørke og underbygger stemningen med noe hemmelig. Svart, mørk lilla og brun er gjennomgangsfargene, den begrensede fargepaletten oppleves beroligende og samlende. […] Dahle Nyhus veksler umerkelig mellom oppslag med tekst og selvstendige illustrasjoner som biter seg fast. […] Dahle Nyhus tør å la noe stå usagt, og åpner for store tanker."
– Gunhild Eia Ryvarden, Numer 4/2014
«Vil du høre en hemmelighet?» - 2014
"Kaia Dahle Nyhus er den sentrale nykommeren blant norske barnebokskapere. […] Tidligere har hun blant annet fått Kulturdepartementets illustrasjonspris for «Håpe, sa gåsa», med tekst av Gro Dahle. Og hun imponerer ikke mindre når hun nå utgir sin første bok der hun selv står for både tekst og illustrasjoner. Det er illustrasjonene som bærer, men samtidig er det tekstlig skåret fint ned til det helt essensielle. […] Som helhet har Kaia Dahle Nyhus levert ei helstøpt og vakker bildebok, skrevet ut fra et barns perspektiv, men herlig også for voksne lesere."
– Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
– Inger Østenstad, Barnebokkritikk.no«Vil du høre en hemmelighet?» - 2014
"Denne begrepsbokas styrke er dens åpne, lekende og spørrende omgang med mange forskjellige hemmeligheter. Den vil kunne fascinere både den som leser og den som blir lest for. […] Det ville være en skikkelig spoiler her og nå å avsløre hemmeligheten som det pirres med i bokens tittel, og som leseren selvsagt gjerne vil høre. Det at hemmeligheten bør få være hemmelig, i hvert fall så lenge som mulig, gjør det vanskelig å si alt som kan sies om denne boka. For hemmeligheten som avsløres på siste side er ikke en hvilken som helst hemmelighet. Den har noe tiltalende fandenivoldsk over seg. Den innbyr til refleksjon, diskusjon og reaksjon i så stor grad at lesningen av boka vil kunne fortsette lenge etter at den har nådd slutten. […] Tekstene er enkle, illustrasjonene er stiliserte og ekspressive, fargeflatene er mettede og personene er tydelig karakterisert gjennom mønstre og former. Som i første oppslag er det gjennom hele boka et godt, dynamisk forhold mellom tekst og bilde."
«Krigen» - 2013
"Det er et stort og imponerende kunstnerisk prosjekt Gro Dahle gjennomfører i all-alderbøkene [...] Nå har hun fått datteren, Kaia Dahle Nyhus, for alvor med på laget, som med sin strek og koloritt så avgjort finner tonen i morens, Gro Dahles, tekst. Dette slår fullt ut i den vakker-vonde boka «Krigen». [...] Den språklige formen Gro Dahle velger, er enkle, korthogde setninger som ofte får en poetisk rytme. [...] Det litterære nøkkelbegrepet er krig som blir brukt med metaforisk kraft, velfungerende og assosiativt. [...] Den er framfor alt realistisk og tvers igjennom troverdig. Forsterkende og svært meningsfulle er Kaia Dahle Nyhus’ illustrasjoner. Stilen er surrealistisk, heftig overdrivende, men effektfullt tilpasset Ingas ulike faser og psykiske belastninger. Bakgrunnsfargene signaliserer hva teksten utsier, i sum imponerende. [...] vi har etter min mening fått en av høstens viktigste og mest originale bøker."
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad
«Krigen» - 2013
"Med godt innblikk i problematikken skriver Gro Dahle frem en realistisk løsningsmodell. [...] Dette er sterk kost - men slik er gjerne den usminkede virkeligheten i manges liv. At Dahle velger å utelate sminken, gjør boken ekstra interessant."
– Jon Terje Grønli, Gjengangeren
– Liv Mossige, Dagsavisen«Krigen» - 2013
"Et rystende portrett i ord og bilder av et barn som er tvunget til å ta del i de voksnes verden. [...] Gro Dahle tar barn på alvor, og har en egen evne til å formidle deres perspektiv på verden. Det originale blikket og det friske språket er det samme som vi møter hos lyrikeren Dahle. [...] [Svein] Nyhus’ strek er i denne boka erstattet av Kaia Dahle Nyhus krasse, naivistiske, kontrastfylte utrykk. Det fungerer svært godt. [...] De voksnes blindhet for det indre trykket i jenta, budbæreren mellom mor og far - dette gjør inntrykk. Den langsomme slutten uten noen lykkelig, klar konklusjon, gjør boka overbevisende."
«Krigen» - 2013
"Boken er initiert av familievernkontoret i Vestfold, men står helt på egne ben som et sterkt litterært og kunstnerisk produkt. Kaia Dahle Nyhus’ tegninger er usedvanlig kraftfulle. Og modige."
– Anne Cathrine Straume, NRK
«Krigen» - 2013
"En sterk bok om ei jente som blir spion i krigen mellom mor og far. Med både varhet og intens dramatikk risser lyrikeren Dahle opp et troverdig portrett av en familie i krise. Boka er glimrende illustrert av Kaia Nyhus."
– Dagsavisen
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet«Krigen» - 2013
"Gro Dahle skriver godt og poetisk om vanskelige temaer i barns liv. Denne gangen er det krig i familien. [...]«Krigen» er Gro Dahles tredje barnebok laget i samarbeid med illustratørdatteren Kaia Dahle Nyhus. De to stemmene står godt til hverandre; et overraskende, sterkt og ofte naivistisk uttrykk preger begge. [...] Dahle har en unik evne til å se verden fra barnets ståsted [...] Dahle slipper ikke Inga ved den endelige skilsmissen. Det gode ved det, er at de skjulte sporene etter konflikten, seinskadene, får oppmerksomhet. For når ting går seg til for de andre, er ingen ting i orden for Inga. [...] Få kunne fortalt en slik historie bedre enn Dahle. Hun gjør en vond situasjon konkret og virkelig for oss, uten at det blir flatt pedagogisk. Hennes poetiske, kloke språk demper det massivt triste inntrykket handlingen skaper. [...] Illustrasjonene er spennende, her er originale fargevalg og framhevinger. Voldsomheten ligger i bildenes ekspresjonistiske uttrykk. Følelser formidles på en rå måte. [...] «Krigen» er en kunstnerisk fint utført bok [...] Litt eldre barn i liknende situasjoner kan finne viktig gjenkjennelse og aksept her."
«Krigen» - 2013
"Endelig våger flere å betrakte skilsmissene fra et barneperspektiv. [...] Som så ofte ellers kommer et varsku og en avslørende kommentar til et kinkig trekk ved samtiden fra kunstens arena. Ei bildebok med den talende tittelen "Krigen" er laget av Gro Dahle og hennes datter Kaia Dahle Nyhus. Den setter kunstneriske ord og bilder på skilsmissens virkelighet slik den kan se ut fra barneperspektiv. [...] Det er ei dramatisk bok, annerledes enn tidligere bøker som handler om barn i skilsmissefamilier. De har ofte hatt en slags plaster-agenda – forsøkt å glatte over, forsikre om at det er helt vanlig, og at det går bra. Bøker man kan lese i samlingsstund i barnehagen, som ikke er egnet til å opprøre noe(n). "Krigen" kan ikke leses i samlingsstund. Den røsker og river. Selv om også denne boka har en slags happy ending, er det så voldsomme følelser som skildres før vi kommer dit, at den krever maks oppmerksomhet på ett enkelt barn. Noe annet ville være uforsvarlig. Til gjengjeld er denne boka mer sannferdig, mer lojal mot barns følelsesliv enn mot voksnes. Gro Dahle har bidratt til å sette barns følelser overfor vanskelige tema på agendaen før også, i bøker som "Snill" og "Sinna mann". Det er grunn til å tro at boka også om dette vanskelige emnet kommer til å få stor betydning, på den måten kunst kan få når den er uredd."
– Marianne Lystrup, kronikk i Vårt Land
– Guri Fjeldberg, Bergens Tidende«Krigen» - 2013
"Gro Dahle gir en smertefull og sterk innsikt i barnets skilsmissedrama. [...] De uttrykksfulle tegningene sørger for at følelsene vibrerer [...] Med poetisk kraft gir den [teksten] oss Ingas perspektiv, men bearbeidet i en moden fortellerstemme som forklarer hvorfor Inga reagerer som hun gjør [...] Hun [Kaia Dahle Nyhus] styrer unna tekstens krigsmetaforer og gir oss sinnet, fortvilelsen og Ingas selvskading i sitt eget ekspressive og svært modige formspråk. Det berører sterkt. Samtidig er disse moderne uttrykkene naive nok til å minne om at dette tross alt ikke er selve krigen, men en bok."
– Jessica Gottberg, Helsingborgs Dagblad, Landskrona Posten, Nordvästra Skånes Tidningar (S)«Krigen» - 2013
"Gro Dahles text är rapp som kulspruta och träffar exakt. Orden upprepas och bränner fast och precis som texten utgår även Kaia Dahle Nyhus expressionistiska och taggiga bilder obönhörligt från barnets perspektiv.
«Jeg kunne spise en ku» - 2012
"Lekne og treffende matdikt.(...) flere av diktene i denne samlingen fortjener å bli resitert, igjen og igjen. (…) Humor er en fordel i dikt for barn, og her er masse, gjerne i form av metaforer eller enkle ordspill. (…) Mange av diktene er treffende øyeblikksbilder fra hverdagen i en småbarnsfamilie, andre er mer overraskende og surrealistiske. Illustrasjonene er helst det siste. De er fargerike, lekne og naive, med flere morsomme detaljer. De kler teksten godt og gjør det gøy å lese diktene om igjen."
– Marie L. Kleve, Dagbladet
«Jeg kunne spise en ku» - 2012
"Den som ikke blir glad, overrasket, henrykt og litt klokere av diktene til Gro Dahle- den spiser jeg! (...) «Jeg kunne spise en ku» heter altså den siste diktsamlingen til Gro Dahle, den er for barn - men vi voksne vil elske den minst like mye. (...) Dette er en befriende jubelsang av en bok på flere enn en måte.(...) Gro Dahle har en særegen stemme: Hun leker, hopper og spretter og har typisk en overraskende twist på slutten.(...) Rar, annerledes, morsom og nydelig."
– Helga Lilleland, Varden
«Jeg kunne spise en ku» - 2012
"Gro Dahle er prisbelønt og i «Jeg kunne spise en ku» gir hun oss mange frodige, varme og rare dikt om mat."
– Kari Gisholt, Varden
– Finn Stenstad, Tønsberg Blad«Håpe, sa gåsa» - 2011
"[...] stappfull av kloke, varme, menneskelige gåsevers, sett og presentert av en gås full av livserfaring, humanitet og trygghet. Samlingen er formeg dyrefabelvers av ypperste klasse.Dyrefabelens kvalitet er å gi dyrene og fuglenemenneskestemme, bli talerør for et dikterisk jeg somharnoe viktig på hjertet. Nårdikteren kler seg i dyreham eller fuglefjær, kan det skape frihet, stort vågemot og distanse. Slik gjørGroDahle gåsa til en skarpsynt observatør av livet, leken og alvoret.Her er knapt et vers preget av sløv likegyldighet. Hvert av demkan isolert sett stå somsmå lærestykker, båret framav gåsestemmen i en svært vellykket blanding av surrealisme og konkret virkelighet. [...] Selvsagt kan «Håpe, sa gåsa» leses somgøyal barnebok,men dybden i teksten gjørden først og fremst til allalderlyrikk.Dobbel glede byrdiktsamlingen på gjennomillustrasjonen. [...] Koloritt og de halvt surrealistiske strektegningene kler teksten somhånd i hanske.Avgjort talentfullt."