«Muntre dødsdikt» - 2015
(...) bevinget elegant på klassisk vis, og muntert uten å være flåsete, livssituasjonen tatt i betraktning. Det er rett og slett dypt tenkt og godt meditert (...) Det er denne ydmyke livsbejaelsen som går så utenpå det meste av det som utgis under etiketten poesi (...) (...)i denne boken står det meste på spill.
– Fartein Horgar, Adresseavisen
«Muntre dødsdikt» - 2015
(...) dette er svært gjennomarbeidede dikt, der nettopp formen tillegges stor betydning.
– Marit Grøtta, NRK, P2
«Muntre dødsdikt» - 2015
"Det kjem ut mange diktsamlingar, truleg for mange. Men éi samling av året har med rette fått uvanleg stor merksemd: Jan Jakob Tønseths Muntre dødsdikt (Cappelen). Tønseth (1947-) høyrer til våre best etablerte lyrikarar.
Han har gått sine eigne vegar som poet og attdiktar: fortruleg med gamal fransk og spansk diktekunst, med symbolisme og surrealisme - og er blitt ein meister i den krevjande sonetteforma (...)
(...) frå sjukesenga har han skrive sorgmuntre dikt om lagnaden sin. Det er dødsens alvor i dei, men samstundes boblande humor (som i det meste han før har skrive), mykje sjølvironi, og atterklangar av barokke salmar, Wergelands dikt på hospitalet, Boyson, Claes Gill, Dylan Thomas - kvardagsleg tale side om side med høgstemde sitat og brotstykke av lækjarlatin. Det er tvisyn i dette spelet, ein må stundom tenkja på Vinje. Tønseth er ein lågmælt mann, som ikkje pralar med lærdom - (...) "
– Lars Roar Langslet, Dag og Tid
«Muntre dødsdikt» - 2015
(...)på sitt underfundige, muntervemodige vis, med latinske sitat og franske uttrykk som me kan finna hjå Wessel og Wergeland, arbeider Tønseth fram dikt etter dikt, beherska og avslappa. Formfaste vers og samstundes litt rufsete, muntre og leikande linjer.
– Helge Torvund, Dagbladet
«Muntre dødsdikt» - 2015
"Eg hugsar ikkje når eg sist blei så hovudstups begeistra over ei diktsamling. Det var såpass sterkt at eg måtte finna ut om eg let meg blende av dei råkande formuleringane, den elegante forma og dei godt turnerte kontrastane. At Tønseth råkar meg, er ikkje rart. Eg er gammal nok til at døden er sterkt til stades i livet og enkel nok til at eg kan bli begeistra av gode formuleringar, kontrastar og overraskande rim. Men det som gjør lesinga til ei spesiell oppleving, er møtet med personen, lykkeleg, sjølvironisk lidande, kjempande og til slutt forsona med et faktum som ikkje let seg velja bort: døden."
– Steinar Lillehaug, Klassekampen
«Muntre dødsdikt» - 2015
"Fra første dikt ryster Tønseth forbilledlig opp diktformen, sømløst og taktfast - simpelthen fordi sykehusets språk og erfaring står så langt fra den klassiske formen han har valgt.(...) Lakonisk, personlig, og dødsens humoristisk."
– Kjell-Richard Landaasen, Vårt Land
«Prosten» - 2015
"Jan Jakob Tønseth fremstår på ny med vakker romankunst og originalt stoff."
– Guri Hjeltnes, VG
«Prosten» - 2015
"Prosten er en roman til ettertanke og refleksjon over etiske dilemmaer, en bok det er vanskelig å stille seg likegyldig til. Det er romankunst av det meningsfulle slaget (...) Det er en forunderlig god og sterk bok om en person som utviste stort mot og mye kløkt i den værharde tjenesten."
– Alf Kjetil Igland, Fædrelandsvennen
«Prosten» - 2015
"Prosten er selvsagt en gave til Vågan, Svolvær, Lofoten og Nord-Norge, men mest av alt, et litterært mesterstykke. Kanskje den mest originale biografien som har kommet de siste årene her til lands."
– Finn Stenstad, Lofotposten
«Prosten» - 2015
"Hele prekener, faktisk, har Jan Jakob Tønseth med sin merkverdige nye roman fått meg til å lese med stor interesse. Det hele har føltes dypt fremmed, men det er det jo ikke: Manglende tro eller ei – romanen er et
stykke kirkehistorie som helt selvsagt burde interessere alle som er en del av den norske kulturen.(...) Å lese Tønseth er en svir."
– Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
«Prosten» - 2015
"Jan Jakob Tønseth har i alle høve skrive ei fin og interessant bok om bestefar sin, Kristen Skjeseth (...) Tønseth har makta å løfta prosten sjølv fram og gjort oss kjende med eit godt og samvitsfullt
menneske som kan tena som eit føredøme for oss alle. Det skal forfattaren ha takk for."
– Odd W. Surén, Dag og Tid
«Prosten» - 2015
"Det er ikke alle forfattere forunt å kunne plukke de mest fantastiske romanskikkelser fra nær familie. I særdeleshet ikke skikkelser med dramatiske liv som speiler både tidsånd og sentrale begivenheter fra forrige århundre. Jan Jakob Tønseth er privilegert i så måte."
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«En fremmed i Hustadvika» - 2011
"Gilles Dossou-Gouin er svært sanselig i sine beskrivelser, og for dem som kjenner til de erotiske under- og overtoner og omskrivninger i klassisk, orientalsk lyrikk, her er absolutt noe som han gjør seg til katalysator for; naturens livgivende og forlokkende intensitet. Levende beskrivelser, både hva kjærlighet, liv og død angår."
– Ole Foss, Romsdals Budstikke