Laster...
– Inger Bentzrud, Dagbladet«Technotika» - 2024
«Heidi Furre har et eget blikk for det absurde og nesten avvæpnende, selv om hun aldri firer på intensiteten i den dype, forvirrende sorgen. Det er – av alle ting – forfriskende lesning.»
– Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG«Technotika» - 2024
«Furre skriver kort og intenst om sorg og søskenkjærlighet – og fikk i forrige uke en forfriskende og fortjent nominasjon til Norges mest prestisjetunge bokpris. (...) Furre skriver svært overbevisende om bekmørk sorg (...) Technotika fikk meg til å grine. Det er langt fra er objektivt kvalitetskriterium, men det sier noe om Furres mesterlige formidling av den intense livserfaringen jeg-fortelleren gjennomgår.»
«Technotika» - 2024
«Slik kan det også seiast. Det er berre det at ingen andre ville kome på å seie det slik. Heidi Furre er definitivt ikkje heilt A4.»
– Knut Hoem, NRK
«Technotika» - 2024
«Heidi Furre skriv med djup innsikt i menneskesinnet. (...) sjølv om tårer vert skildra i boka, er ikkje teksten sentimental. Han er derimot original, sannferdig, plausibel og god.»
– Odd W. Surén, Dag og Tid
«Technotika» - 2024
«Heidi Furre skriver smått surrealistisk om noe så realistisk som kreft og død. Hun får deg til å le når det passer som minst.»
– Ingunn Økland, Aftenposten
«Technotika» - 2024
«Teikna på verdsfeilen er mange. Nokre triste. Andre morosame. Ofte dukkar dei opp i same avsnitt, same setning, same tankestraum. Det gjer Technotika til ei litt annleis bok om sorg. Først og fremst festlegare. Og med det også djupare. Heidi Furre har skrive fram ein forteljar som funkar. (...) Technotika er melankolsk, men også morosam. Ei fin påminning om at sorga kanskje ikkje går over. Men at ho likevel er til å bere.»
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Technotika» - 2024
«Heidi Furres nye roman er skrive etter ein sorglogikk som er både forvirrande og rørande. (...) Det er eit stemningsfullt landskap, dunkelt og litt dystert, opplyst av skjermar, neonlys og glød frå e-sigarettar. Forteljaren har mista ein bror til kreft, og ho har tatt inn i eit forlate kollektiv i ein studentby som ligg landleg til utanfor ein større by. (...) Det kaotiske gjer ikkje boka formlaus, men formfri: Prosaen har jamleg den effekten at det som først er forvirrande, snart gir ei slags (litt skrudd) meining. (...) Romanen sluttar på kyrkjegarden, og det er då eg merkar at Furre, gjennom kaotiske kast og uventa vendingar i språk og handling, har lukkast med å skrelle vekk eit lag av konvensjonar som legg seg rundt sorga – frasane ein brukar, forventingane ein har om sorgforløp og -fasar, frykta for å snakke om det hos dei rundt. Slik kjem ho seg inn til ein kjerne som er naken og kald og hard»
– Eivind Myklebust, Klassekampen Bokmagasinet
«Technotika» - 2024
«Furre skriver om mennesker i livsomveltende faser, de flytter hjemmefra, blir mor eller mister et søsken, og hun er på sitt aller beste når hun skriver frem ensomheten i disse erfaringene. Selv om disse hendelsene er en naturlig del av alle liv, er det omkalfatrende for dem det rammer, og Furres nære og konkrete skildring av dette er hennes styrke som forfatter.»
– Ida Vågsether, Morgenbladet
«Parissyndromet» - 2023
«Hurra! Jeg elsker debutromanen til Heidi Furre! Nydelig språk, vakker debut.»
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad
«Parissyndromet» - 2023
«Det slår meg at denne fortellingen om jenta i Paris er noe av det finere jeg har lest om vennskap på en stund (…) Heidi Furre skriver ikke bare en lett og ukunstlet nynorsk, hun behersker stemninger, følelser og tilstedeværelse på en måte som ikke merkes og som nettopp derfor oppleves. Evnen til å formulere klare og slående setninger er betydelig, det være seg tristesser om tapt kjærlighet eller tanker om menneskelig eksistens i den helt store sammenhengen. Jeg er berørt.»
– Leif Ekle, Kulturnytt, NRK
– Anna Serafima S. Kvam, Stavanger Aftenblad«Makta» - 2022
"Makta er en bok om voldtekt. (…) Furres roman lærer leseren om å leve i konstant årvåkenhet etter et traume; det er ikke alle som trenger å lese mer om dette for å forstå. (…) Furre har gitt et ydmykt og insisterende tankearbeid en solid litterær form."
«Makta» - 2022
"Noe jeg setter særlig høyt hos Furre, er hvordan følelsene til menneskene vi møter, tas på alvor. Særlig i de to siste romanene får de spesifikt kvinnelige erfaringene, som kanskje kunne blitt avfeid som overfølsomme, en plass og en forklaring. I Makta blir de personlige erfaringene også høyst politiske, uten at Furre går i fallgruven der dette blir en kjønnskamp hvor menn ikke kan forstå hvordan vi kvinner har det. I stedet er Makta en konkret fortelling om Livs erfaring, som også er en fortelling om hvordan veldig mange kvinner har det, hver gang vi tråkker av bussen på vei hjem i mørket og må gå siste strekket på en lite opplyst vei."
– Ida Vågsether, Morgenbladet
«Makta» - 2022
"Ei av ti kvinner er offer for valdtekt. Med Makta viser Heidi Furre kva den statistikken faktisk betyr. (...) Tematikken er rå og vond, men Makta er god, også litterært. (...) Ein roman om valdtekt og verknadene den har på individ og samfunn, vil sjølvsagt aldri vera ei 'kjekk' eller 'koseleg' feelgood-bok. Men Heidi Furre gir lesaren ein god stad å vere likevel, i denne kloke og klare boka."
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Makta» - 2022
"Treffsikkert om traumelindring (…) I Heidi Furres hardtslåande roman «Makta» forsøker ei småbarnsmor å ta tilbake kontrollen over sitt eige liv. (…) Det som har hendt kan ikkje gjerast om. Heller ikkje denne gråsonevaldtekta ender i rettssalen. Men Heidi Furre har funne ei anna form for lindring i dei treffsikre setningane sine. Ei form som treff lesaren."
– Knut Hoem, NRK.no
«Dyret» - 2019
"Furres språk er direkte og personlig, med mange setninger som inneholder ordet «eg». Opplevelsen av å være gravid og å bli mamma blir skildra detaljert, og leseren kommer tett på. Når barnet kommer og Furre skildrer alle de sterke følelsene ved å være nybakt mor er romanen på sitt sterkeste. Hennes skråblikk på livet i mammaperm er underholdende og sårt, og vi blir rørt av den sterke kvinnen hovedpersonen utvikler seg til å bli. (...) Med nære beskrivelser av den store forandringen det er å bli forelder er Furres roman en spennende, sterk utgivelse om et tema som foreløpig ikke er overrepresentert i litteraturen."
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad
«Dyret» - 2019
"Furre er et utvilsomt talent, med en underfundig humor. I et lekende, vakkert og visuelt språk forteller hun om en forvandling, fra et liv i en slags hverdagslig tralt til en økende opplevelse av å være en del av noe enestående."
– Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Dyret» - 2019
"ein lett, underhaldande og smart roman (…) Dyret handlar om så mykje meir enn morskap: Romanen er ei rørande forteljing om å plutseleg måtte bli tøffare og sterkare for å kunne verne om det livet som kjem. (…) ein roman som rører og underheld lesaren – og gir ho mykje å tenkje på.
– Kristina Leganger Iversen, Klassekampen
«Dyret» - 2019
"Heidi Furre vender blikket både inn og ut i sine feministiske observasjonar. Mange tankevekkande, minst like mange morosame. (...) Litteraturen er ofte problematiserande og mørk, oppteken av dei vondaste forteljingane. Abort og dødfødsel, parproblematikk og barselsdepresjon. Dyret er ein motsats. (...) Dyret vil kunne lesast med rørt gjenkjenneing av mange, mange mødrer. Og ho burde lesast med storøygd interesse av minst like mange fedrar."
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Dyret» - 2019
"Dyret av Heidi Furre trefte ei nerve i meg, og eg kan seie at dette er ein stor roman. (…) sjølv om enkelte deler kan verke ganske brutale (om ein ikkje sjølv har opplevd graviditet), så er det mykje glede i romanen, og mykje kjærleik. Kanskje kan ein strekke seg så langt som å seie at romanen kan forsterke eit ønske om å få barn?"
– Elise Solvåg, framtida.no
«Ungdomsskulen» - 2017
"Furres stil i boken er skarpt realistisk, nøktern men samtidig språklig fengende og oppfinnsom (...) Ungdomsskulen er en velskrevet og godt gjennomført roman, og et slående eksempel på hva Sverre Henmo nylig har pekt på, nemlig at vi i Norge har en ungdomslitteratur som det er vel verdt å utforske mens man venter på neste episode av Skam."
– Mette Hofsødegård, Aftenposten
«Ungdomsskulen» - 2017
"Heidi Furre lar leseren følge Maja gjennom ungdomsskolen. Det blir både sårt og morsomt. Det er imponerende å se hvor mye Furre får ut av den unge fortellerstemmen."
– Thomas Espevik, NRK.no
«Ungdomsskulen» - 2017
"Måten Furre bruker konkrete bilder på gjør at leseren kommer inn i universet hennes, vi føler stemningen og kjenner karakterenes følelser på kroppen. (...) de nostalgiske bildene av svunnen tid er i seg selv god lesning."
– Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad
