Laster...
– Valerie Kubens, Fedrelandsvennen, 18.01.2025«Løgnen» - 2025
«Journalistene har skrevet bok der de redegjør i detalj for både politiets «under cover»-virksomhet og resten av etterforskningen i den usedvanlige drapssaken. Boka er drivende godt skrevet, som en slags krim i seg selv, med et trøkk som trekker leseren kjapt gjennom de 286 sidene i denne fantastiske historien.
Boka er spennende både fordi journalistene legger fram ny informasjon for offentligheten som de gir sine refleksjoner til, men også fordi selve saken er så uvanlig vanvittig.»
«Løgnen» - 2025
«Glimrende skrevet»
«Denne boka må føre til en gjennomgang av en nærmest hemmelig praksis»
«Boka er dyktig fortalt med presise 'cliff hangers' – spenningen holdes selv om konklusjonen synes gitt »
– Andreas Wiese, Dagbladet
– Tor Hammerø, Nettavisen, 02.11.2023«Haakon» - 2023
Sjøl om de to på et vis har blitt godt kjent gjennom denne lange prosessen, der Østli også har fulgt Kronprinsen både på jobb og på hytta og på fjellet, så har de beholdt den avstanden som er helt nødvendig for at dette skulle bli et kritisk, men samtidig nært portrett. Østli har enkelt og greit rykka opp til Champions League-nivå når det gjelder denne sjeldne litterære sjangeren.
Jeg opplever dette som en viktig og svært inngående, god og grundig biografi.
– Cathrine Krøger, Dagbladet, 02.11.2023«Haakon» - 2023
Kronprins Haakon fryktet at han ville kollapse av stress i boka som er en av de beste kongelige portrettene jeg har lest.
– Jonas Hansen Meyer, NRK, 02.11.2023«Haakon» - 2023
Boken gir interessante innblikk i både mennesket og institusjonen. ...
Denne boken etterlater meg med to klare inntrykk: For det første at Norge, hva fremtidig monark angår, er i svært gode hender.
Det andre inntrykket er at Kjetil Østli er en glimrende sakprosaforfatter. ...
Resultatet av samarbeidet mellom Østli og kronprins Haakon har blitt en svært leseverdig og original biografi.
– Sindre Hovdenakk, VG, 02.11.2023«Haakon» - 2023
Reflektert, kunnskapsrik, trygg og fornuftig. Kronprinsen gjør et nesten urimelig godt inntrykk i den nye biografien om ham. ... Det er blitt en levende skrevet bok, der forfatter Østli stadig skifter mellom fascinasjon og undring.
– Mode Steinkjer, Dagsavisen, 02.11.2023«Haakon» - 2023
Forfatter Kjetil Østli menneskeliggjør kronprins Haakon i en original biografi som er åpenhjertig, humoristisk og altomfattende. ...
Det som ofte gjør mest inntrykk er de hverdagslige historiene som gir glimt inn i en lukket verden. ...
Gjennom å fange og sette ord på den underlige, men også befriende sammenhengen mellom ansvar, alvor, plikt og lek, har Kjetil Østli skapt et knakende godt og sympatisk portrett av kronprins Haakon. Et som med rette plasserer han i øyehøyde med folket han er født til å en dag skulle regjere over.
– Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land, 02.11.2023«Haakon» - 2023
Østli er en usedvanlig god observatør. Han klarer virkelig å skape en følelse av hvem den reserverte tronarvingen er, til tross for at boken inneholder få avsløringer eller ukjente opplysninger.
... kronprinsen er rett og slett en imponerende person. Alle disse dynamikkene fanges godt av Østlis penn.
– Hans Petter Sjøli, VG, 08.01.2023«Surrender» - 2022
«Etter mitt syn er boken usedvanlig vellykket, ikke minst fordi den er så snedig komponert. Bono skriver godt og til tider veldig godt. Han har selvironi, avslører sårbarhet og er mye mer ydmyk enn det 170 millioner solgte album egentlig krever av ham. Boken, han kaller den fiffig nok en «we-moir» istedenfor en «me-moir», er rett og slett en av de beste rockbiografiene noensinne, ikke minst fordi den er så mye mer enn en rockbiografi.»
– Knut Hoem, NRK, 13.11.2022«Surrender» - 2022
En shakespearsk hoffnarr som ble über-rockestjerne. Det er bare å gi seg hen. ... en uvanlig velopplagt musikkbiografi.
– Robert Hoftun Gjestad, Aftenposten, 12.11.2022«Surrender» - 2022
Paul Hewson har skrevet en god memoarbok. ... De som elsker U2, vil kose seg med historier fra 46 års virke.
– Audun Vinger, Dagens Næringsliv, 05.11.2022«Surrender» - 2022
Selvbiografien til verdens mest latterliggjorte superstjerne gir ham en slags oppreisning. ... «Surrender» er utpreget litterær i stilen.
– Arild Rønsen, Nettavisen, 03.11.2022«Surrender» - 2022
Dette er en murstein; du skal gjennom godt og vel 500 sider. Men det er verdt det, og vel så det.
«Alt dette raseriet» - 2022
«All the Rage banker inn Caras plassering som en av våre mest spennende krimforfattere. Hun er en mesterlig historieforteller; dette er en kompleks, dypt tilfredsstillende thriller ... Jeg fikk ikke nok av den.»
– John Marrs, forfatter av The One
«Alt dette raseriet» - 2022
«All the rage er frisk, har et godt driv og er selvsikker ... Anbefales.»
– Sarah Vaughan, forfatter av Anatomy of a Scandal
«Alt dette raseriet» - 2022
«Fullstendig overbevisende.»
– Nicci French
«Alt dette raseriet» - 2022
«Cara Hunter klarer alltid å overraske og glede, og All The Rage er intet unntak ... Cara følger med i tiden. En briljant forfatter som fortjener anerkjennelse.»
– Netgalley Reviewer
«Alt dette raseriet» - 2022
«Cara skriver med en intelligent livlighet. Du kan nesten høre karakterene hennes puste fra sidene.»
– Jane Corry, forfatter av I Looked Away
«Alt dette raseriet» - 2022
«Den beste boka jeg har lest i år. Smart plott, interessante karakterer, og ekstremt godt skrevet. Jeg leste denne i et jafs. Jeg ville bare ikke legge den fra meg.»
– Netgalley
– Marianne Andresen, Bærum bibliotek, 26.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
"Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
– Erik Valebrokk, erikvalebrokk.no, 13.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.
– Elise Cathrin, Elisecathrin.com, 18.03.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
" Boka er fantastisk! Godt komponert, original og underhaldning frå ende til annan. Eg slukte kvar einaste linje, og sjølv om eg elsker å lese, er det sjeldan eg koser meg så heilhjarta med ei bok. (...) ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
"... ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
«Ingen utvei» - 2020
«En skremmende thriller med god framdrift.»
– Jane Corry
«Ingen utvei» - 2020
«Jeg var hekta fra begynnelse til slutt.»
– Claire Douglas, forfatter av Local Girl Missing
«Ingen utvei» - 2020
«Avlys alle avtaler. Du skal ikke noe sted før du har lest denne ferdig.»
– Emily Koch, forfatter av If I Die Before I Wake
«Ingen utvei» - 2020
«Din neste medrivende lesning!»
– Shari Lapena, forfatter av The couple Next Door
«Ingen utvei» - 2020
«Gripende.»
– Ian Rankin
«Ingen utvei» - 2020
«Cara Hunter briljerer på plotting, men det er hennes perfekt oppbygde karakterer som virkelig peker ut romanene hennes.»
– Rachel Abbott
«Ingen utvei» - 2020
«Vri på vri i et forrykende tempo.»
– Daily Mail
«Ingen utvei» - 2020
«Jeg elsket No Way Out. Jeg hadde hjertet i halsen under hele siste halvdel.»
– Sarah J. Naughton, forfatter av Tattle Tale
«Ingen utvei» - 2020
«Godt driv og fantastiske karakterer. Holdt meg på pinebenken til siste slutt – og jeg elsket den siste avsløringen.»
– Fiona Barton
«Ingen utvei» - 2020
«Jeg fatter ikke hvordan Cara Hunter får det til. Den nyeste romanen om DI Fowley er den beste hittil – og det sier litt!»
– Simon Lelic, forfatter av The House
«Ingen utvei» - 2020
«Slå av telefonen og sleng deg på sofaen. Du klarer ikke å legge denne fra deg før du har funnet ut hva som egentlig skjedde – og hvem som er ansvarlig.»
– Independent
«Ingen utvei» - 2020
«Du vil ikke klare å legge denne fra deg.»
– Independent
«Ingen utvei» - 2020
«Virkelig gripende lesning.»
– Peter James
«Ingen utvei» - 2020
«Cara Hunter er cliffhangerens nye dronning.»
– John Mars, forfatter av The One
«Ingen utvei» - 2020
«Cara Hunters No Way Out (bekrefter) hennes posisjon i teten av britiske krimforfattere.»
– Sunday Times
«Ingen utvei» - 2020
«En fabelaktig detektivroman som pulserer av ekthet.»
– Michelle Francis, forfatter av The Girlfriend
– Vebjørn Rogne, BOK365, 15.01.2020«Den tause pasienten» - 2020
«Endelig en thriller-debut som lever opp til hypen. Alex Michaelides lykkes til fulle med "Den tause pasienten".»
«Alex Michaelides har et imponerende grep om det hele, og det virker smått utrolig at vi her snakker om en debutant.»
«Ikke minst klarer Alex Michaelides å lande historien fjellstøtt, med den overraskende tvisten en god psykologisk thriller krever.»
«Den tause pasienten» - 2020
«Dette er rent gull!»
« (...) hører til blant toppen av psykologiske thrillere»
«Hypen er fortjent!»
«Michaelides innfrir de høye forventningene med bravur og plasserer seg på linje med storselgende forfattere(...)»
«Han har thrillersjangeren i fingerspissene og skriver drivende godt (...)»
– Elin Brend Bjørhei, VG
«Den tause pasienten» - 2020
«En så helstøpt og velskrevet psykologisk thriller er en sjeldenhet i den krimlitterære verden.»
«(...) et dypdykk i ødelagte menneskesinn – og pur ondskap.»
«Avslutningen er like sjokkerende som den er overraskende. Og forbløffende elegant.»
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Den tause pasienten» - 2020
««Den tause pasienten» er virkelig også en forrykende spennende thriller, med den obligatoriske twisten på slutten som setter hele historien i et nytt lys.»
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
«Den tause pasienten» - 2020
«Utrolig godt og spennende skrevet.»
«Imponerende og innviklet plott som nøstes opp i en glitrende og uhyggelig avslutning.»
– Liv Lysaker, Ledelse og Teknikk
«Den tause pasienten» - 2020
«Det er en spennende psykologisk thriller med en overraskende slutt.»
«Kapitlene er korte og slutter med en cliffhanger så jeg måtte bare fortsette å lese selv om det var langt på natt.»
– Anne Marie Morvik, Sydvesten
«I mørket» - 2019
«Bok to i serien om etterforskeren Adam Fawley er et fyrverkeri av en spenningsroman med en veldig spesiell twist på løsningen!»
«(...)boka klarer du ikke å legge fra deg ...»
– Liv Lysaker, HK-nytt
«I mørket» - 2019
«Cara Hunter er fremragende til å skape forventninger […], og snur deretter opp ned på dem med en rekke uventede vrier.»
– Sunday Times
«I mørket» - 2019
«Den andre boken fra talentfulle Hunter bekrefter løftene i debuten, Hjemmets lune rede [...] Med sitt faste grep og fascinerende hovedpersoner, minner denne historien om Alfred Hitchcock på sitt beste.»
– Daily Mail (UK)
«I mørket» - 2019
«Cara Hunter er fremragende til å skape forventninger […], og snur deretter opp ned på dem med en rekke uventede vrier.»
– Sunday Times, Sunday Times
«I mørket» - 2019
«Uforutsigbar og ekstremt overbevisende [...] hatten av!»
– Nicci French, forfatter, blurb fra Nicci French
«I mørket» - 2019
«Den andre boken fra talentfulle Hunter bekrefter løftene i debuten, Hjemmets lune rede [...] Med sitt faste grep og fascinerende hovedpersoner, minner denne historien om Alfred Hitchcock på sitt beste.»
– Daily Mail, Daily Mail (UK)
«I mørket» - 2019
«Fullstendig oppslukende og dypt tilfredsstillende lesning.»
– Peter James, forfatter, blurb fra Peter James
«I mørket» - 2019
"Bok to i serien om etterforskeren Adam Fawley er et fyrverkeri av en spenningsroman med en veldig spesiell twist på løsningen! ... boka klarer du ikke å legge fra deg ..."
– Liv Lysaker, NTL-Magasinet
– Audun Vinger, Dagens Næringsliv, 27.03.2018«POP. En historie» - 2019
«Audun Moldes bok får frem gjenkjennelige utviklingstrekk i pop gjennom historien.
[…]
I motsetning til mange (de fleste?) som skriver om popmusikk, har musikkviteren Molde også god kjennskap til tonelære, rytmisk oppbygning og de kompositoriske særegenheter de forskjellige undersjangrene seg imellom. Det er en strengt kronologisk og pedagogisk orientert bok, uten overordnede narrative linjer eller forfølging av en påstand. […]) En ren fremleggelse av de store fakta kan også være fortellerteknikk.»
«POP. En historie» - 2019
«En fabelaktig og allsidig reise gjennom popmusikkens utømmelige historie, som lett på tå tar leseren gjennom flere lag av kulturelle, teknologiske og kommersielle fenomener – i realtime.»
– Sondre Lerche
«POP. En historie» - 2019
«Det er interessant å forstå mer om hvordan popmusikken har blitt til det den er i dag - det er mye takket være alle disse pionérene og hendelsene at jeg kan spille konserter og skrive låter! Anbefaler varmt å lese denne boka.»
– Bendik (Silje Halstensen)
«POP. En historie» - 2019
«There’s more to the picture than meets the eye, sa Neil Young om Johnny Rotten og Elvis Presley. I sin nye bok forklarer Audun Molde hva dette more er, og forstår pop som en pågående prosess av kunst, produkt og tradisjon. [...]
Lenge syntes jeg Audun Moldes og Yngve Blokhus sin Wow! Populærmusikkens historie var det beste og mest dekkende som var skrevet om dette fenomenet her til lands. Etter å ha lest POP. En historie, har jeg endret mening – den er nest best.»
– Knut Schreiner, Knut Schreiner
«POP. En historie» - 2019
«[...] god pensumlitteratur og alt i alt et kjærkomment verk for folk med generell, om ikke kjempedyp, interesse i stoffet.»
– Filip Roshauw, Dagbladet
– Embret Rognerød, Ballade.no«POP. En historie» - 2019
«Audun Moldes nyskrevne pophistorie er en insistering på at vi fortsatt trenger sammenfatninger og oversikt. [...]
Det er altså et vågestykke Molde har begitt seg ut på, når han forsøker å oppsummere popmusikkens historie helt frem til i dag. Heldigvis har han gjort et omfattende researcharbeid, som både inkluderer reiser til musikalske arnesteder i USA og en rikholdig litteratur, og i det store og hele synes jeg boken vinner på det høye ambisjonsnivået.
Det er det flere grunner til: Molde velger å gå helt tilbake til popmusikkens forelegg og på denne måten kan han bygge boken ut fra innsikten om at musikken aldri er helt «ny», uten å bruke overdrevent mye plass: Over noen ganske få sider fortelles historien om musikken som religiøst ritual, via munkenes tidlige nedtegnelser av musikk på 500-tallet, til vekkelsessangene og ministrel shows i USA på 1800-tallet.
Samtidig feller han befriende få tårer over fortidens fortreffelighet. Ingen sjangre gis eksplisitt forrang. «Jeg er ikke spesielt nostalgisk anlagt…» skriver Molde i forordet, og ut fra hvordan boken har endt opp er det lett å tro på ham.
Det tydelige språket gjør at boken kan egne seg også som lærebok.,»
«Hjemmets lune rede» - 2019
" Hjemmets lune rede er en magisk, uforglemmelig og underholdende leseopplevelse."
– Simen Ingemundsen, Boktimmy
«Hjemmets lune rede» - 2018
" Hjemmets lune rede er en magisk, uforglemmelig og underholdende leseopplevelse."
– Simen Ingemundsen, Bygdebladet
«POP. En historie» - 2018
There’s more to the picture than meets the eye, sa Neil Young om Johnny Rotten og Elvis Presley. I sin nye bok forklarer Audun Molde hva dette more er, og forstår pop som en pågående prosess av kunst, produkt og tradisjon. [...]
Lenge syntes jeg Audun Moldes og Yngve Blokhus sin Wow! Populærmusikkens historie var det beste og mest dekkende som var skrevet om dette fenomenet her til lands. Etter å ha lest POP. En historie, har jeg endret mening – den er nest best.
– Knut Schreiner
«POP. En historie» - 2018
«Dette er samfunns- og pophistorie i forening, og et sjeldent omfattende stykke arbeid»
– Musikk-kultur
«Born to run» - 2016
"Velskrevet, reflektert og godt oversatt selvbiografi. Bruce Springsteen er en raus og frodig forteller."
– Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Born to run» - 2016
"Strålende og brutalt ærlig fra Bruce (...) Oppvekstroman, amerikansk kulturhistorie, en skildring av kampen mot depresjon. Springsteens selvbiografi er alt dette og mer til. Bruce Springsteen har vært en gudbenådet låtskriver. Vi visste ikke før nå at han også er en strålende forfatter. Det første som slår meg når jeg går løs på den over 500 sider lange «Born To Run», er at den er usedvanlig godt skrevet. (…) Bokas største bragd er at vi kjenner oss igjen, selv om vi har levd helt andre liv. Når man forteller helt ærlig om seg selv, forteller man ofte noe allmenngyldig."
– Trygve Lundemo, Adresseavisen
«Born to run» - 2016
"Bruce Springsteen forteller alt, og han forteller godt (…) Den er vektig, velskrevet, intenst åpenhjertig, og tar plass blant rockens store memoarbøker. (…) «Born To Run» er en bok som inneholder alt. Det er ikke sånn som med Bob Dylans «Chronicles Vol I» at man venter spent på volum to. Her er alt Springsteen har på sitt store hjerte om sitt liv og karriere. Og så kunne man jo tro at man nå kan sette to streker under siste setning og legge vekk Springsteen, «nå har vi ham ham», «sånn var det». Istedet gir boka nye perspektiver og et bedre grunnlag for å vurdere Springsteens posisjon og kunstnerskap. Spill «Adam Raised A Cain» en gang til etter å ha lest Springsteens bok. Sangen blir bare enda sterkere, når man vet hvordan den kommer fra noe spesifikt mellom far og sønn, er det som om sangen samtidig kommer enda nærmere lytteren. Denne boka er Springsteens utstrakte hånd fra scenekanten."
– Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen
«Born to run» - 2016
"Sterkt om angst, farsarv og musikk [...] Det viktigste er likevel hvor utrolig godt Bruce, ikke akkurat overraskende, skriver alle disse tingene. Ikke bare historien, men styrken i selve teksten. Renskåret og direkte, uten for mye detaljrikdom og plagsomt tørrprat. Noen ganger kjølig rett på, andre ganger varmt poetisk."
– Robert Hoftun Gjestad, Aftenposten
«Politi og røver» - 2010
"Det er flere grunner til at denne boken går utenpå det meste av både krimlitteratur og litteratur om krim." Aage Borchgrevink, Aftenposten
«Opp Oridongo» - 2010
Ulv er en i rekken av mentalt skakkjørte mannspersoner vi er blitt presentert for gjennom Ambjørnsens bøker. Det er like interessant hver gang.
– Jon Åge Fiskum, Trønderavisa
«Opp Oridongo» - 2010
Mi meining er, at Ingvar Ambjørnsen aldri har skrive ein betre roman,og eg kjem verkeleg til å følgje spent med i forfattarskapen hans framover.
– Steinar Lillehaug, Klassekampen
«Opp Oridongo» - 2010
Ingvar Ambjørnsen har skapt en velkomponert, inciterende roman som inviterer til undring og funderinger. Fremfor alt over hva som egentlig ligger inne i sjelskrokene til en skikkelse man neppe kan unngå å bli fascinert av.
– Svein Johs Ottersen, Aftenposten
«Opp Oridongo» - 2010
«Opp Oridongo» er en bok som ber godt for seg om en fortsettelse. Og det bør den få, for den viser en forfatter med teft og kløkt og alle klørne intakt.
– Pål Gerhard Olsen, Opp Oridongo
«Opp Oridongo» - 2010
Ingvar Ambjørnsen lykkes langt på vei med å skildre den indre, forsoningens reise - symbolisert som en klaustrofobisk elveferd opp Oridongo-floden - som Ulf Vågsvik gjennomlever
– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Opp Oridongo» - 2010
"Det er i det dypt menneskelige, ikke minst i samspillet mellom Ulf og Berit, at Ambjørnsens bok virkelig griper sin leser"
– Tone Velldal, VG
«Opp Oridongo» - 2009
"Det er en hårfin balansegang mellom svart humor, ren humor, dramatikk og sårbarhet. Det er her Ambjørnsen vinner leseren, og etter hvert forstår man at hva som helst kan skje. Og det som skjer er uforglemmelig. Opp Oridongo er en roman man kan glede seg over lenge etter at siste side er ferdiglest. Det er en roman jeg vil lese flere ganger, og jeg er sikker på at hver gang jeg leser den vil jeg finne nye nyanser og detaljer i språket. Sånn sett er Ingvar Ambjørnsens fortellerstil en god og raus skattkiste."
– Mina T. Watz, Oppland Arbeiderblad
«Opp Oridongo» - 2009
"Opp Oridongo har blitt en sjeldent god leseropplevelse. Jeg må år tilbake for å finne en bok som i tilsvarende grad har gått inn i marg og bein. Enkelte kapitler er så rike på innhold at de nesten kunne fungert som selvstendige noveller. Det er sider her som jeg umiddelbart må lese fra toppen av igjen da jeg ferdig med dem, ikke fordi jeg har gått glipp av noe, men fordi jeg vil ha opplevelsen en gang til."
– Davis Åleskjær, Vårt Land
«Opp Oridongo» - 2009
"Til tider tar Ambjørnsen leseren med under huden på den stakkarslige Ulf med så stor overbevisning at det er en skrekkblandet fryd. Den triste forløselsen hovedpersonen føler av å skulke sine plikter, av å gi fullstendig opp, føles ekte og troverdig. (...) Ambjørnsen krever her en del oppmerksomhet og toleranse, og må sies å ha gjort seg fortjent til det."
– Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
– Svein Johs Ottesen, Aftenposten«Opp Oridongo» - 2009
"Ingvar Ambjørnsen har skapt en velkomponert, inciterende roman som inviterer til undring og funderinger. Fremfor alt over hva som egentlig ligger inne i sjelskrokene til en skikkelse man neppe kan unngå å bli fascinert av. Vi skulle gjerne ha visst mer. Men det kan jo komme."
– Leif Ekle, NRK«Opp Oridongo» - 2009
(...) likte det fordi Ambjørnsens mestring av stemninger og miljø med enkle men subtile midler i blant er helt fullkommen – jeg stusset fordi jeg var usikker på om han klarte å fylle hele det rommet fortellingen åpnet opp. Det viktigste her er at denne undringen forsvant ettersom teksten tar tak i sitt eget revir og drar leseren med."
– Pål Gerhard Olsen, Bergens Tidende«Opp Oridongo» - 2009
"Opp Oridongo er en bok som ber godt for seg om en fortsettelse. Og det bør den få, for den viser en forfatter med teft og kløkt og alle klørne intakt."
«Opp Oridongo» - 2009
"Mye virker uskarpt, usikkert, usagt. For Ingvar Ambjørnsen eier novellistens sans for undertekst, krimforfatterens blikk for uavklart spenning, og har skrevet en godt avstemt, gåtefull kvalitetsroman."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
– Arnstein Olaisen, Haugesunds avis«Opp Oridongo» - 2009
"Romanen er dyster, men omhandler mer enn håpløshet og tragedie. For eksempel sårbarhet og styrke. En språklig og stilistisk fulltreffer. Humor? Beksvart."
