"Visst er hun en effektmaker, og de rekvisitter hun helst betjener seg av, er blod, hjernemasse og gørr - alt skildret med klinisk, isnende schwung. Dertil finnes det monstrøse mennesker hvis ondskap får en hederlig psykopat til å fremstå som en barnehageonkel i sammenligning. Enkelte partierkan utarte til mas, og litt for mange dialoger gir minnelser om dameskvalderromanen. Altså ikke noe å ofre nattesøvnen på? Hah! Karin Slaughter kan by på mer sugende, nervekrafsende spenning enn de fleste i genren. Og personene hennes lever - ihvert fall en stakket stund ..."
