Erlend Wichne

"Det er noe friskt og uforferdet over den unge mandalittens dikt. Han tør, han våger, han drister seg til å skrive enda mer om havet og kjærligheten."

Les mer

– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

Hav, sløyd, 2015

«Wichnes første bok, Hav, sløyd, er et lite badeland, hvor jeg plasker rundt, og havets dyr, former og opplevelsesrom flyter fritt.»

Les mer

– William S. Mørch, BLA

Hav, sløyd, 2015

"Det er en beundringsverdig bok. (…) Her er mangt et øyeblikk av identifikasjon med naturfenomener, enten vi nå snakker nåtid og krise i naturen, eller fortid og framtid."

Les mer

– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

trær / fall / flakse / stå / topp / hopp, 2016

«Wichne er kortfattet, det er en kort «roman» bestående av korte tekster – kanskje ville noen kalle det en punktroman, men jeg tror det blir feil, for tekstene er ikke bare situasjonsnedslag, det er også dikt, korte essays og beruse(n)de fiksjoner – men hvor hver tekst – i tillegg til å bygge ut denne helhetlige fortellinga om slekt, skam, historie, minne og alt som er forsvunnet i tidens utslettende flamme – i seg selv bærer bokas større tematikk om det unnslippede X. Wichne har fått til dette både språklig og innholdsmessig, for det er ikke mye til normalprosa i denne «romanen», Wichne har skrudd og underliggjort og mekka; Wichne holder leseren på vakt, her må det leses sakte og nøye og godt, og det er godt, for det lar oss undersøke sammen med du-et.»

Les mer

– William S. Mørch, BLA

Sankthans, 2019

«(…) dette er et diktverk som står seg, og som man bør bruke tid på for å komme til rette med hva forfatteren søker å få til. (…) Jeg kunne brakt haugevis med sitater fra boka, sitater som viser en enorm poetisk dristighet og kraft. (…) Vi må opplyses, vi må se det, vi må snakke om det. Jeg kjenner at dette er noe av Erlend Wichnes mening med denne boka.»

Les mer

– Emil Otto Syvertsen, Sørlandsbok

Og, 2025

«Wichne har en overbevisende evne til å skape interessante poetiske strekk (…) en sterk poetisk grunnmotor som holder denne mangslungne tekststrømmen gående.»

Les mer

– Fredrik Parelius, Krabben PoesikritikkOg, 2025

«Fra første side i Og er Erlend Wichne i gang med et imponerende prosjekt: å knytte i hop laksens væren med et liv på flukt, fylt av frykt. (…) Det handler om klima, og det handler om krig. Den sikre og myndige tonen fungerer godt: Wichne gjør krav på leserens oppmerksomhet, og får den. (…) Wichnes bok er både ubehagelig og oppløftende å lese, og den lykkes med å hviske ut grensene, slik at laksens og menneskets frihetskamp blir et felles anliggende.»

Les mer

– Tora Sanden Døskeland, Klassekampen Bokmagasinet

Og, 2025