Laster...
«HAUK: Hemmelig agent under kongen» - 2026
«Norge har fått sin egen James Bond. Hauk er overraskende god, og en pangstart på en forfatterskap jeg bare gleder meg til fortsettelsen av. Dette er spektakulær krim, som virkelig får pulsen til å øke. Så er Ronny Faret ganske aktuell, hvor avskaffe monarkiet er noe av handlingen. Han blander også elementer som makt, hemmelige agenter og politiske spenninger i dagens Norge. En sitter i høyspenn, og det skjer noe absolutt hele tiden, så det er bare å ta på seg sikkerhetsbelte. Tror Johan Høst (som skriver ganske likt) kommer til å slite framover med Faret som konkurrent.»
– Simen Ingemundsen, Randaberg24.no
– Beate Ellingsen, Heartart (blogg), 29.04.2026«HAUK: Hemmelig agent under kongen» - 2026
«…en actionthriller som ikke bare leverer adrenalin, men som også tør å utforske maktens mørke bakside og monarkiets relevans i et moderne Norge.»
«Hauk - Hemmelig agent under kongen byr på forrykende spenning, et utmerket plott og fengslende hovedpersoner.»
«Selv om den forholdsvis store rollebesetningen av og til gjør at man må bla tilbake for å holde styr på navnene, er underholdningsverdien skyhøy.»
«…Det er en thriller av ypperste klasse som du ikke bør nøle med å kaste deg ut i.»
«… en knallbra actionthriller som står stødig på egne ben.»
«…en 'actionfilm i bokform' med stødig håndverk og gode beskrivelser av tid og sted som lover svært godt for de neste bøkene i serien. En klar anbefaling fra meg!»
– Valerie Kubens, Sørlandsbok, 09.03.2026«HAUK: Hemmelig agent under kongen» - 2026
«Oj, som det går unna i actionthrilleren til Ronny Faret fra Kvinesdal! De drøyt 400 sidene syder av ellevill handling i en skikkelig pageturner. (…) fengende, fantasifull historie (...) Stilistisk likner Hauk litt på Anne Holt, mens Hauk også har likhetstrekk med En nasjon i sjakk av Johan Høst, som ble kalt ‘hyperventilerende actionhandling’ og ‘ikke en roman du leser først og fremst for samfunnsanalysen’. Dette er like treffende kommentarer for Hauk. Men skikkelig underholdende er dette!»
«Skyggefolket» - 2024
«En overraskende slutt som jeg ikke hadde sett komme, og som gjorde at inntrykket mitt av boka steg et hakk.»
«Det er ikke noen tvil om at forfatteren har evnen til å holde leseren limt inn boksidene til siste ark er snudd.»
– Anne Lise Johansen, Hverdagsnett
«Skyggefolket» - 2024
«En oppjaget og fartsfylt thriller som gjør deg andpusten flere ganger.»
«Den har et så stort boost at den får nakkehårene til å reise seg.»
«Grådig god thriller, som virkelig setter deg ut»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
«Haiene» - 2023
«Den er bekmørk og den klart beste fra Borge.»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
«Andelen» - 2023
"Innebygd i denne nærkontakten med undergrunnsmiljøer i Washington, er det en glødende og stigende spenningsspiral (...) Og en meget gild bonus: Georges Pelecanos språk. Et språk som både er et kontant hugg og et mykt blikk, tilsatt gode faktakunnskaper og masse henvisninger til musikk, film og litteratur."
– Knut Holt, Fædrelandsvennen
– Leif Ekle, NRK, P2«Andelen» - 2023
"Å lese George Pelecanos er etter hvert blitt en slags kjærlighetshandling."
«De nakne» - 2022
«Det er god fremdrift, det skjer noe hele veien.»
«Borge har nok en gang skrevet ei bok som fanger leseren fra første til siste side.»
«... en spennende og velkomponert bok som er vond å legge fra seg»
«Rett og slett en velskrevet pageturner fra øverste hylle»
«Dette blir fort en av høstens beste krimbøker!»
– Henning Sviland, Henningbokhylle
«De nakne» - 2022
«... et spinnvilt plott du kan glede deg til»
«... en forbausende god kriminalroman»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
«Taus savanne» - 2022
«... en vanvittig god kriminalroman, med høyt tempo»
«Mostue er en av vår tids beste norske krimforfattere.»
«... norsk krim på øverste hylle»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
«Taus savanne» - 2022
«Er du på jakt etter en spennende, adrenalinfylt og nervepirrende thriller, er bare å kaste seg over denne. Nok en gang leverer forfatteren en velskrevet thriller av beste sort.»
– Henning Sviland, Henningbokhylle
«Taus savanne» - 2022
«Dette liker jeg.»
«... nifst aktuell.»
– Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
«Taus savanne» - 2022
«En velskrevet thriller med høyt spenningsnivå»
«Boka hadde jeg problemer med å legge fra meg, med hesblesende tempo og spenning som gir et stort adrealinkick.»
«Anbefales på det varmeste.»
– Hilde Sæther, hildes-bokblogg
– Marianne Andresen, Bærum bibliotek, 26.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
"Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
– Elise Cathrin, Elisecathrin.com, 18.03.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
" Boka er fantastisk! Godt komponert, original og underhaldning frå ende til annan. Eg slukte kvar einaste linje, og sjølv om eg elsker å lese, er det sjeldan eg koser meg så heilhjarta med ei bok. (...) ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
"... ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
«Matadorens siste dans» - 2021
«Dette er gode gamle «Heartbeat» på speed, en solid stykke krimhåndverk.»
(...) ikke bare skriver han fabelaktige historier, han klarer også å holde sine lesere på pinebenken inntil siste setning er fortært.
«Jeg har lest alt av Øistein, og ser en forbedring for hver bok. Karakterene blir mer interessante, humane og normale, plottet mer finurlig og skildringer mer realistiske.»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24 / Boktimmy
– Henning Sviland, Henningbokhylle, 14.03.2021«Matadorens siste dans» - 2021
«En bok som passer perfekt til årets påskekrim, dette er norsk krim fra øverste hylle.»
«Bastarden» - 2020
«Dette er norsk krim på aller øverste hylle.»
– Geir Tangen, Bokbloggeir
«Bastarden» - 2020
«En liten lesefest ... Borges rutinerte håndverk, der han driver historien framover med selvironi, sjangerbegeistring og et presist språk, gjør ham til en av mine nye personlige favoritter.»
– Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
– Simen Ingemundsen, Boktimmy«Bastarden» - 2020
«Denne forfatteren har lenge stått som en av mine store favoritter innen norsk krim-sjanger, og der vil han forbli en god stund til. For med Bastarden serverer han nok en solid litterær prestasjon, som er en fryd å lese.»
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.
«Bastarden» - 2020
«Boka er handlingsdrevet og med høy intensitet, Borge skriver uanstrengt og er fri for manisk adjektivbruk.»
– Ole Jacob Hoel, Adressavisen
«Det som aldri dør» - 2020
«Noen ganger er «den vanskelige andreboken» bedre enn den første. Det er i hvert fall tilfelle med Øistein Borges «Det som aldri dør ... Så å si helt lytefri.»
– Sindre Hovdenakk, VG
«Det som aldri dør» - 2020
«Vi gleder oss allerede til å møte Bull igjen i nye krimgåter.»
– Jon Åge Fiskum, Trønder-Avisa
«Det som aldri dør» - 2020
«Sylskarp Borge ... kvass fra første sekund.»
– Remi Laksoo, Hamar Arbeiderblad
«Det som aldri dør» - 2020
«En intens, velkomponert og interessant thriller om hevn og politiske konflikter. Borge skriver godt, med inngående kunnskap om historie og kultur, og romanen er et originalt tilskudd til en sjanger som ofte befatter seg med nordiske forbrytelser og forhold.»
– Rivertonjuryen
«Det som aldri dør» - 2020
«En politikrim som balanserer perfekt mellom en drapsgåte, en komplisert etterforskning, og de mellommenneskelige konfliktene som oppstår. Jeg fikk flere assosiasjoner til TV-serien The Fall med Gillian Anderson i hovedrollen, og det kan jeg love dere er et kompliment. Dette er ikke 'nordic noir', det er 'nordirsk noir'. Stemningen, suspensen, karakterene, omgivelsene .... Alt dette kryper inn i deg sakte men sikkert gjennom boken til Borge.»
– Geir Tangen, Geir Tangens krimblogg
«Det som aldri dør» - 2020
«En politikrim som balanserer perfekt mellom en drapsgåte, en komplisert etterforskning, og de mellommenneskelige konfliktene som oppstår. Jeg fikk flere assosiasjoner til TV-serien The Fall med Gillian Anderson i hovedrollen, og det kan jeg love dere er et kompliment. Dette er ikke 'nordic noir', det er 'nordirsk noir'. Stemningen, suspensen, karakterene, omgivelsene .... Alt dette kryper inn i deg sakte men sikkert gjennom boken til Borge.»
– Geir Tangen, krimblogg og forfatter
– Pål Gerhard Olsen, Aftenposten«Himmelen skal gråte blod» - 2020
«I Himmelen skal gråte blod spinner han effektivt videre på det lille stikket av ubehag vi vel alle føler når vi fester sikkerhetsbeltet og gjør oss klare for takeoff.»
«Jeg er nummer 13» - 2019
«Øistein Borge er en kritikerrost og prisnominert spenningsforfatter. Jeg er nummer 13 er tredje bok i Bogart Bull serien. Dette er en sidevender av en bok, og en enormt fengende historie. For hver gang Borge utgir ny kriminalroman, vet en det er kvalitet. Handlingen er blant annet lagt til 2017, da en norsk utvekslingsstudent blir funnet drept i en park utenfor Amsterdam. Tatt av dage med en boltpistol. Den er bare å ta av seg hatten for Øistein. Jeg er nummer 13 er et mesterverk av de sjeldne, en kriminalroman som er intens og brutal, samt lettlest og velskreven.»
– Bygdebladet
– Atle Nielsen, BOK365«Jeg er nummer 13» - 2019
«Jeg er nummer 13 er Øistein Borges tredje bok om Bogart Bull, og alle holder jevnt høyt nivå, med den forrige, Det som aldri dør, som det foreløpige høydepunktet. Grunnen til at årets bok ikke når helt opp dit er det spinnville plotet, som er godt uttenkt, men litt vel fjernt, selv i en kriminalroman. Vi sitter igjen med noen spørsmål om både hvordan og hvorfor når det hele er over, men evnen til å skape spenning og interessante karakterer skal ingen ta fra den relativt ferske, men voksne krimforfatteren.»
«Jeg er nummer 13» - 2019
«Øistein Borge er en forfatter som behersker de håndverksmessige sidene av krimskrivingen til tuppen av fingerspissene.»
– Sindre Hovdenakk, VG
«Jeg er nummer 13» - 2019
«Øistein Borge er en forfatter som behersker de håndverksmessige sidene av krimskrivingen til tuppen av fingerspissene.»
– Sindre Hovdenakke, VG
«Himmelen skal gråte blod» - 2019
Boka er tidenes adrenalinkick! Helt fantastisk skrevet! At dette skal bli film er like selvsagt som at Da Vinci-koden måtte bli det.
– Geir Tangen, Goodreads
«Himmelen skal gråte blod» - 2019
«Dette er uten tvil Sigbjørn Mostues beste utgivelse til nå. [...] en bok som bør leses i sommer.»
– Simen Ingemundsen, Bygdebladet
«Himmelen skal gråte blod» - 2019
«I Himmelen skal gråte blod spinner han effektivt videre på det lille stikket av ubehag vi vel alle føler når vi fester sikkerhetsbeltet og gjør oss klare for takeoff.»
– Pål Gerhard Olsen, Aftenposten
– Atle Nielsen, BOK365, 10.01.2019«Jeg er nummer 13» - 2019
Jeg er nummer 13 er Øistein Borges tredje bok om Bogart Bull, og alle holder jevnt høyt nivå, med den forrige, Det som aldri dør, som det foreløpige høydepunktet. Grunnen til at årets bok ikke når helt opp dit er det spinnville plotet, som er godt uttenkt, men litt vel fjernt, selv i en kriminalroman. Vi sitter igjen med noen spørsmål om både hvordan og hvorfor når det hele er over, men evnen til å skape spenning og interessante karakterer skal ingen ta fra den relativt ferske, men voksne krimforfatteren.
«Det som aldri dør» - 2017
«En solid thriller med føringer tilbake til konflikten i Nord-Irland for noen tiår siden. Bogart Bull er en fyr du blir glad i og fascinert av, og når handlingen han kastes inn i også er drivende godt skildret, blir det veldig bra.»
– Atle Nielsen, BOK365
«Fingeren» - 2013
Svingen lykkes godt med spenningskurven: forvirring, fare, flukt, fangenskap. Bipersonen Leo Leonardsen er også morsomt gjenkjennelig som type.
– Morten Olsen Haugen, Barnebokkritikk.no