Bjørn Lerdal

«Egenledelse i lek og læring» - 2011

I mange undersøkelser, blant annet fra Flik, kommer det fram at nesten en firedel av 4-5 åringer i barnehager har mangelfulle språklige ferdigheter. Da er spørsmålet hva skal vi gjøre for å stimulere våre små håpefulle slik at de klarer seg godt i skolen og ikke faller ut.
Mer fokus på læring i barnehagen er blitt debattert for å utjevne forskjeller blant de små, men hvordan ønsker vi å gå fram for å stimulere til læring?
Torbjørn Røe Isaksen sier til Dagbladet 19. september at det er behov for en kvalitetsreform i barnehage som skal sikre mer læring og at rammeplanen blir tydeligere for hva barn skal lære i barnehagen. Betyr dette at barnehagen skal gå over til å ha læringsmål slik som skolen? Det har vært snakk om Agder-prosjektet som går ut på å fastsette konkrete læringsmål for det enkelte barn med metoden «leken læring». Min bekymring er at ved å ønske økt læring og bedre skoleresultater så går vi lengre vekk fra dagens barnehagekulturs fokus på lek og ender med en «skolsk» barnehage.
For å gjøre barn skoleklare er jeg opptatt av at de skal ha innhentet mange og varierte førstehåndserfaringer, tilegnet seg gode sosialiseringsferdigheter, godt selvbilde, et godt og rikt språk og føle trygghet. Alt dette kan vi fremmer via barnas lek. Gjennom lek får de testet ut sine erfaringer som i butikklek, tur med danskeferja og mye mer. Et eksempel fra min hverdag på småbarnsavdeling: 2 jenter på nesten 3 år står og fniser og ler og trykker på en imaginær knapp mens de gnir seg i hode og under armer. De står i dusjen i Badeland og snakker om hvor viktig det er å vaske seg på alle prikkene som de har sett på skiltet. Jeg spør om jeg kan være med på leken og får tillatelse. Der står vi i «dusjen» på vårt uteområde og klargjør oss for svømming. Vi vasker håret og jentene forteller meg om alle triksene for hva man skal gjøre for ikke å få vann i øynene og at jeg ikke må glemme å vaske under armene. I armhulen? spør jeg jentene undrende og peker. Ja i armhulene, svarer den ene.
Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen har satt viktigheten av lek på kartet i sin bok «Egenledelse i lek og læring» hvor de retter en sammenheng mellom lekens betydning for hjernens utvikling. Med egenledelse menes mentale verktøy som å komme i gang, planlegge og å organisere vår adferd for å gjennomføre en aktivitet samtidig som vi sammen med andre kan regulere egne følelser, være fleksible nok til å prøve ut forskjellige løsninger når det kreves noe nytt av dem. Som i mitt eksempel fra barnas spontane lek viser to barn under tre år gode ferdigheter i egenledelse, de har tilegnet seg informasjon som de tester ut i sin lek, de viser glede, utvider ordforrådet sitt, samt de viser forståelse av å lese skilt.10 % av barna trives ikke så godt, 15 % liker nesten aldri/aldri å være med i samlingsstund, 17 % har noen få/ingen venner i barnehagen viser tall fra en undersøkelse fra NTNU. Når så mange ikke trives og har få venner vil naturlig nok de språklige og sosiale ferdighetene ikke få sin naturlige trening. Styrking av lekeferdigheter vil fremme barnas egne ønsker om læring ettersom den lystbetonte leken er et mål og læring er nye utvidende elementer i leken. Å knekke lese- og skrivekoden kan barna få gjøre på skolen, men grunnlaget skal vi i barnehage legge. Ved å stimulere egenledelse i barnehage, samt gi barna varierte erfaringer vil vi oppnå et positivt språklig lekssamspill. Lek er hjernen i bruk på barns premisser, og min tro er at en ny trivselsundersøkelse og en ny kartlegging av 4-5 åringers språk vil vise en positiv framgang etter noen år med sterkt fokus på egenledelse i lek.Innlegget er forkortet. Red.Oda KleivenVågsbygd Fus barnehage