Laster...
– Kristoffer Høiland, Tidsskrift for Norsk psykologforening, 01.04.2026«Rusmidlenes skjønnhet og smerte» - 2025
«Selv når Pedersen skriver om glede og nytelse, er det med en advarende pekefinger, og sånn sett oppnår han kanskje det han vil: Det er neppe noen som vil begynne å bruke rusmidler fordi de har lest denne boken.»
– Agnetha Thormodsdatter, Forskerforum, 27.11.2025«Rusmidlenes skjønnhet og smerte» - 2025
«Med tydelig nysgjerrighet, åpenhet mot feltet og en respekt for rusmidlenes tvetydighet og ambivalens fører Willy Pedersen leserne gjennom stoffet. Han gjør det komplekse tilgjengelig gjennom informative tekstbokser, litterære skildringer og mange caser. Jeg kan ikke se hvordan en innføring i rusforsking og rusmidlenes vesen kunne ha blitt presentert på en bedre måte.»
– Kåre Bulie, Klassekampen, 18.10.2025«Rusmidlenes skjønnhet og smerte» - 2025
«Sosiologen Willy Pedersen demonstrerer at rus kan være engasjerende, også som lærebok. [...] Den som kjenner tekstene hans fra før, vil imidlertid vite at sosiologen skiller seg ut blant forskere med hensyn til å engasjere et bredere publikum. «Rusmidlenes skjønnhet og smerte» kan leses også av den som ganske enkelt vil lære mer om rusmidler – fra klassikerne sigaretter og alkohol til tyngre saker som heroin og LSD.»
– Anders Danielsen Lie, Morgenbladet, 26.09.2025«Rusmidlenes skjønnhet og smerte» - 2025
«Willy Pedersen er en brobygger mellom myk og hard vitenskap. Hans oppsummering av tiår med rusforskning bør leses. [...] Som en kort innføring i rusmidler i Norge anno 2025 er det vanskelig å se for seg at dette kunne vært gjort bedre.»
– Tuva Vik, Periskop.no, 23.05.2025«Sprettball» - 2025
«Skildringen av det lengtende, sørgende barnet er skrevet svært godt frem i denne boken. At hun skulle ønske ting var annerledes, etableres tydelig i Lottes lange tankestrømmer, samt i dialog med en jente hun blir venn med på båten når hun reiser mellom mor og far. Lottes lengsler og savn vises i mye av det hun gjør, i hva hun er opptatt av (om pappa har ny kjæreste eller ikke, om foreldrene kan bli sammen igjen), eller hvordan hun reagerer med sinne i ulike situasjoner. Barn som går gjennom det samme kan trenge bøker som speiler dem selv, og det får de i lange drag i Sprettball.»
«Sprettball» - 2025
«Staurland er en dyktig forfatter som tar barnets verden på alvor»
– Joakim Kjørsvik, Bokmagasinet, Klassekampen
«Størst og minst» - 2024
«God ungdomsroman om å vokse opp med en annerledes søster. (...) Jeg synes Skjetne formidler tematikken godt. (...) Han er helt i øyenhøyde med leseren, og framstillingen av foreldre og andre voksne smaker av levd liv. (...) måten han gjør det på er kledelig lavmælt.»
– Maria Årolilja Rø, Adresseavisa
– Klas-Göran Karlsson, Nordisk Østforum, 11.03.2024«En kort introduksjon til Sovjetunionen» - 2023
«Sammanfattningsvis är Mjørs bok mycket läsvärd. Trots att den rubriceras som en kort introduktion och trots att författaren av utrymmesskäl måste nöja sig med att formulera vissa centrala problemområden som »komplexa», finns det mycket att hämta för 2020-talets intresserade. Han skriver inledningsvis att målet med boken inte är att diskutera det sovjetiska arvets nutida verkningar, men också med den utgångspunkten är behållningen stor för läsaren.»
– Jørn-Kr. Jørgensen, Bokstaver.no«En kort introduksjon til Sovjetunionen» - 2023
«Mjørs bok om Sovjetunionen bør leses og nytes og brukes som et aldri så lite leksikon. Det er godt gjort å ekstrahere så mye viktig stoff på 231 sider.»
«En kort introduksjon til Sovjetunionen» - 2023
«Mjør gir ei god fremstilling av disse fire republikkenes mangslungne veier til unionsdannelsen i 1922, og hvordan unionen ble utvidet. [...] Sovjetunionens utvikling har Mjør organisert tematisk, i kapitler som «Stalinismen», «Tøvær» og «Perestrojka, glasnost, demokratisering». Dette er et fornuftig grep ved at årsaksforhold og konsekvenser da trer tydelig frem, dessuten har Mjør et overordnet perspektiv som binder den historiske utviklinga sammen.»
– Jan Oscar Bodøgaard, Utdanning 4/2024
– Marta Norheim, Boktilsynet, Nrk P2«Lyden av noen som dør» - 2023
" (...) med denne andre boka er Tjønn i ferd med å bli ein stor forfattar."
– Hanne Stedje, Sogn Avis«Lyden av noen som dør» - 2023
Når du - kanskje med eit snev av undring over at det er mogleg å få eit tilsynelatande enkel historie til å bli så omfattande på berre litt over hundre sider - let att boka etter siste punktum, er det lyden av Brynjulf Jung Tjønn som for alvor er i ferd med å festa grepet på denne sjangeren.
– Cathrine Krøger, Dagbladet«Lyden av noen som dør» - 2023
"Brynjulf Jung Tjønns andre bok er på knappe 110 sider, med et innhold som viser seg å være eksplosivt... Det som gjør denne boka så rystende er at den er fortalt med offerets, etterhvert bøddelens, perspektiv".
«Lyden av noen som dør» - 2023
"(...) Jung Tjønn prikker leseren på skulderen med jevne mellomrom - hva er virkelig, fantaserer Clemence? Vi vet jo at Clemence skriver og at skrift ikke alltid er tro mot en gjenkjennelig virkelighet. Og det fungerer for det meste, det er nesten så bra at det står i fare for å bli flinkt (...)"
– Susanne Christensen, Klassekampen
«Lyden av noen som dør» - 2023
"I bok nummer to er han blitt endå betre"
– Katrine Sele, Firda
«Lyden av noen som dør» - 2023
"Lyden av noen som dør er en sterk roman"
– Marius Lien, Morgenbladet
– Mette Vårdal, Heimen 3/2023«En kort introduksjon til husmannsvesenet» - 2022
«Østrems bok er både interessant og viktig; den utvider perspektivet mer enn den konkluderer. Som en innføring i et forskningsfelt er den nyttig, og Østrem synliggjør ikke bare at det er behov for mer forskning, men også hvor det er behov for mer kunnskap.»
– Jonas Lindström, Historisk tidsskrift 2/2023«En kort introduksjon til husmannsvesenet» - 2022
«Østrems introduktion till husmansväsendet är en god sammanfattning av vad som sagts om husmännen inom den norska forskning under de senaste 50 åren ...»
– Jørn-Kr. Jørgensen, Bokstaver.no«En kort introduksjon til husmannsvesenet» - 2022
«Den korte introduksjonen som denne boken er ment å være, blir på en, to, tre en solid innføring i norsk historie; en del av historien som ofte blir glemt fordi den ikke snakkes om. Den som vil vite mer kan lese Østrems meget velskrevne bok.»
– Marianne Andresen, Bærum bibliotek, 26.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
"Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
– Erik Valebrokk, erikvalebrokk.no, 13.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.
– Elise Cathrin, Elisecathrin.com, 18.03.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
" Boka er fantastisk! Godt komponert, original og underhaldning frå ende til annan. Eg slukte kvar einaste linje, og sjølv om eg elsker å lese, er det sjeldan eg koser meg så heilhjarta med ei bok. (...) ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
"... ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
«Vår egen grusomhet» - 2019
Araminta Halls bevisst ensidige fortelling om Mike er et fascinerende stykke thriller som zoomer inn på et moderne samfunn som mistror kvinner som er glad i sex. For til slutt står denne forfriskende krimfortellingen igjen med spørsmålet: Hvem får skylden når eietrang og seksuell utfoldelse får dødelig utgang?
– Asbjørn Slettemark, A-magasinet
«C - Karbon. En uautorisert biografi» - 2019
«Karbonet kunne trolig ikke fått en bedre biograf. Dag Hessen er en av de aller dyktigste formidlerne av naturvitenskap, og karbon er hans spesialfelt. Han skriver imponerende lett og godt, om et til tider komplisert tema. Selv en som fulgte for dårlig med i naturfagstimene på videregående, kan følge resonnementene.»
– Aksel Braanen Sterri, Dagbladet
«C - Karbon. En uautorisert biografi» - 2019
«[...] Minna om dette kom til live då eg las Dag O. Hessens lærerike og velskrivne biografi om grunnstoffet karbon. Boka er nemleg ikkje berre ei oversikt over karbonets kjemiske eigenskapar og intrikate kretsløp, ho er ei av fleire bøker som ønskjer å få til ei samfunnsendring. Og ettersom Hessen er meir vitskapsmann enn predikant, er føresetnadene gode, no når det er på høg tid.
Det litterære grepet er unekteleg originalt. Forfattaren, til vanleg biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, får idéen om å skrive ein biografi. Og nett som i fallet med livshistoria til folk, tilbyr grunnstoffet karbon eit samansurium av årsak och verknad, tilknyting og relasjonar. Men det har hendt før; dei mest rotete liva gjev dei beste biografiane. Dette er ein av dei.»
«Biokjemi er ingen spøk, men Dag O. Hessen lykkast like fullt i å skape eit stykke tilgjengeleg litteratur på grensa mellom vitskap og politikk.»
«heilt i klasse med den beste svenske boka om emnet, «Makten över klimatet», av Christian Azar, professor i fysikk»
– Fredrik Sjöberg, Klassekampen
«C - Karbon. En uautorisert biografi» - 2019
«Hessens bok bidrar til noe som trolig vil være avgjørende - kunnskap som forplikter, fordi den inspirerer til økt ansvar»
– Markus Lindholm, Biolog
«C - Karbon. En uautorisert biografi» - 2019
«Tonen i boken er sjarmerende, og innimellom er Hessen rent ut morsom - jeg hadde aldri trodd jeg skulle le høyt av en bok om karbon […] C både øker kunnskapen og bevisstheten om den store runddansen vi alle lever midt oppi - og den pirker borti min dårlige samvittighet. Vi har alle godt av å føle oss litt verre for å bli litt bedre.»
– Ellen Sofie Lauritzen, Morgenbladet
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Pirrende godt om farlig begær»
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Et skarpt, iskaldt strøk av perfeksjon.»
– The New York Times Book Review
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Djevelsk god psykologisk thriller. Hall tvinger leseren til å tenke over sin holdning til kjønnene.»
– The Guardian
«Vår egen grusomhet» - 2019
"En skarp, aktuell og forførende psykologisk thriller om kjærligheten og lidenskapens mørke sider."
– Anita Ness, Artemisias verden
«Vår egen grusomhet» - 2019
Araminta Hall har skrevet en intens og overraskende psykothriller. (...) Araminta Halls bevisst ensidige fortelling om Mike er et fascinerende stykke thriller som zoomer inn på et moderne samfunn som mistror kvinner som er glad i sex. For til slutt står denne forfriskende krimfortellingen igjen med spørsmålet: Hvem får skylden når eietrang og seksuell utfoldelse får dødelig utgang?
– Asbjørn Slettemark, A-magasinet
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Et ekte mareritt av en roman – den mest nådeløse thrilleren jeg noen gang har lest. Forbausende mørk og sensasjonelt god.»
– A. J. Finn, forfatter av The Woman in the Window
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Fortelleren er desillusjonert, men sjarmerende, og jeg har ingen anelse om hva som kommer til å skje selv når jeg nærmer meg slutten.»
– Sara Shepard, forfatter av Pretty Little Liars, Entertainment Weekly
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Hvis du likte The girl on the train og Apple tree yard vil du elske Vår egen grusomhet... Et gripende rettssalsdrama med et overraskende feministisk budskap."
– Stylist magazine
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Den minst pålitelige fortelleren jeg noen gang har opplevd, og en perfekt, skremmende fortelling om besettelse, desillusjon og manipulering.»
– Molly Odintz, CrimeReads
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Halls roman er en sidevender med et tidsaktuellt budskap.»
– Real Simple
«Vår egen grusomhet» - 2019
«En seriøst forvrengt fortelling om besettelse... Hvis du liker vedvarende ubehag, vil du elske denne.»
– Sarah Murdoch, The Toronto Star
«Vår egen grusomhet» - 2019
«Hvis du vil lese en bok om besettende kjærlighet kunne du ikka ha valgt en bedre bok.»
– Zachary Houle, medium.com
«Vår egen grusomhet» - 2019
“En av de vondeste og mest urovekkende thrillerne jeg har lest på mange år. Jeg elsket den.”
– Gillian Flynn
«Vår egen grusomhet» - 2019
“En annerledes og forførende roman."
– The Washington Post
«Slagmark - kort rapport frå underskogen» - 2017
"Geir Olav Jørgensen held fram med sine sirkulære vandringar over land og by."
– Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Den finaste historia» - 2016
"Fortellingen kan leses på flere plan, og kan nok, som så mange liknende historier, virke tristere for voksne lesere enn for de aller yngste. […] Tankene går til Marit Kaldhol og Wenche Øiens klassiske og såre «Farvel, Rune», som også handler om ei lita jente og en gutt ved en dam, med fatal utgang. Men her er den brutale realismen erstattet av fantasi og eventyrreferanser. […] Bildene er både morsomme og ømme, og gjenkjennelig torseterske. […] I ei bok med så rike bilder, må teksten finne seg i å spille annenfiolin. Men Brynjulf Jung Tjønns knappe setninger er også verdt å dvele ved. De er poetiske og strukturert som små dikt. Her er også mange overraskende og morsomme bilder […] Dette er ei bok du kan lese mange ganger og oppdage nye ting hver gang. En klassisk allalderbok, iden forstand at erfarne lesere vil lese andre ting inn i fortellingen enn mindre erfarne, men de yngste trenger ikke føle seg snytt av den grunn. Tjønn og Torseters eventyrverden er et fascinerende og bevegende univers."
– Marie L. Kleve, Dagbladet
– Eivind Myklebust, Barnebokkritikk.no«Den finaste historia» - 2016
"… her er det litterære motet og den faglege tryggleiken lett å merke frå starten av: Historia tek til utan ord, ei jente klyv ut av eit vindauge og traskar gjennom snøen med attlatne auge før tempoet tek til og ho spring ut eller inn i natta […] Den finaste historia er av slik karakter at når eg prøver å karakterisere den, blir det helst med ord som kan vere vanskeleg å skrive utan ein viss ironisk avstand: Poetisk og draumaktig, susande, svevande, vakker og var. […] Denne boka er rett nok ikkje for alle. Det som for meg er lett svimlande, poetisk og augeopnande, kan truleg vere lettare ugjennomtrengjeleg for dei mest utolmodige barnelesarane. Likevel trur eg denne boka kan treffe dei fleste, og då kjem det sjølvsagt også an på den vaksne si evne til å formidle boka."
«Marathon Berlin» - 2015
"Geir Olav Jørgensen gjer det til medrivande lesning."
– Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Marathon Berlin» - 2015
"Han lukkast med å skrive fram den irrasjonelle angsten og uroa for det katastrofale. (...) Denne spenningseffekten er med gjennom heile romanen, og Jørgensen greier å plante denne angsten i lesaren, nesten fysisk."
– Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Marathon Berlin» - 2015
"Det er rett og slett en god roman. En fin roman. Jeg skulle ønske den snart befinner seg i pocketutgave på alle flyplasser."
– Knut Hoem, NRK
«Verdas søtaste turist» - 2014
"Boka gjev den søtaste seksualopplæringa som tenkjast kan. Ein vaksen lesar vil more seg kongeleg, eit barn vil få greie på ting som kan vere godt å vete, og ein ungdom vil kanskje verte litt brydd, men óg vere med på moroa. Dette er Belsvik på sitt beste, kreativt tøys med djupt alvor, stor varme og herleg underhaldning. Boka er vakkert illustrert av Inger Lise Belsvik."
– Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
«Verdas søtaste turist» - 2014
"Belsvik utporsjonerer det absurde i fin blanding med hverdagsligheter man lett kjenner seg igjen i. [...] Også små barn er jo levende interessert i å tenke på og prøve å skjønne hva i all verden det er som skal til for å lage barn, hvor de kommer fra og hva foreldrene må foreta seg for å gjøre det mulig. I denne boka følger man hele prosessen på en temmelig absurd, men samtidig seriøs måte.
– Jon Rognlien, Dagbladet
– Anne Cathrine Straume, nrk.no«Verdas søtaste turist» - 2014
"Teksten er generøs og inkluderende, aldri avvisende. ... Det er ikke mange forfattere som skriver så liketil, tøysete og samtidig dyptloddende om menneskelivets erkjennelser som Rune Belsvik. "Verdas søtaste turist" bør få mange lesere, både blant oss som har en smule erfaring og blant de som er på vei inn i det frydefulle ukjente."
«Høgare enn sola» - 2013
"(...)sorga som knuser dei, er skildra så intenst vakkert at det kvelver ein himmel over liva deira, og forteljaren «ser ein kvardag som har glorie». Høgare enn sola er den fjerde romanen til Geir Olav Jørgensen. Dei dannar grunnmuren i noko som er i ferd med å bli ein interessan forfattarskap."
– Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Høgare enn sola» - 2013
"Høgare enn sola er skremmende, og vakker, den gir og innblikk i en
virkelighetsoppfatning og en søken etter noe annet."– Anne Schäffer, Bergens Tidende
«Høgare enn sola» - 2013
"Og han får det til. Langt på veg er dette ein roman om vennskap mellom menn med ulike bakgrunnar, men sentrerest om kvinne og barn. Dei rørande skildringane av kjærleik, sorg og tap, og ny von, løftar Høgare enn sola over dei fleste norske romanane eg las i 2013."
– Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
«Høgare enn sola» - 2013
"...et forfatterskap det er vel verdt å følge."
– Tara
«Helmers reise, 1979» - 2011
"Ut av dette og ved hjelp av et drivende godt nynorsk, har Jørgensen
skrevet en original og engasjerende fortelling."– Sindre Hovdenakk, VG
«Helmers reise, 1979» - 2011
"Ein mann piska fram av sitt indre. Dette er verknadsfullt skildra. Svikefull og ærleg."
– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
«Helmers reise, 1979» - 2011
Engasjerende historie i flott driv om frihetens pris.
«Ut av dette og ved hjelp av et drivende godt nynorsk, har Jørgensen skrevet en original og engasjerende fortelling.»– Sindre Hovdenakk, VG
«Helmers reise, 1979» - 2011
Verdsbilete som pirrar
«Ein mann piska fram av sitt indre. Dette er verknadsfullt skildra. Svikefull og ærleg.»– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
«mono» - 2006
"Personskildringene er kvasse, situasjonsbildene en fryd å lese."
– Arnstein Olaisen, Haugesunds Avis
«mono» - 2006
"... betydelige poetiske kvaliteter ved forfatterens temposterke nynorsk. En svært solid debut."
– Sindre Hovdenakk, VG
«mono» - 2006
"Knalldebut! ... En uimotståelig språklig sjarm og intelligens (...) Mer! Mer!"
– Mia Hidle, Stavanger Aftenblad
«mono» - 2006
"Det er grensesprengende, det er erotisk, det er religiøst på samme tid ..."
– Eigil Steinsfjord, Vårt Land
«mono» - 2006
"... det er rett og slett bare godt gjort."
– Marthe Westfjord, Plan B
«mono» - 2006
"Mono vil bli ståande blant dei betre debutantane denne hausten, og det skal bli spennande å følgje Jørgensen vidare ..."
– Oddmund Hagen, Dag og Tid