Kobber er et forhistorisk produkt som fortsatt produseres. Produksjonsmetodene og bruksområdene har blitt radikalt forandret mange ganger, og metallet stod sentralt i fremveksten av den moderne verdensøkonomien. I tidlig moderne tid var Skandinavia lenge den største produsenten av kobber i Europa, spesielt gjennom kobberanleggene i Falun i Sverige og på Røros i Norge. Likevel har metallet ofte blitt oversett. Denne boken forteller historien. Mengde kobber som ble produsert og solgt undersøkes, arbeidsforhold diskuteres, organiseringen av selskapene avklares, statens aktive rolle vektlegges, og kobberindustriens innflytelse på lokale forhold utforskes. Det vises at den skandinaviske kobberindustrien var en del av et stort europeisk kobbernettverk, som igjen var en del av et globalt produksjons- og handelssystem. Slik knyttes skandinavisk kobber tett til metallets internasjonale og globale historie: til europeisk industriutvikling, kolonialisme, slaveri og vold.
Kobber er et forhistorisk produkt som fortsatt produseres. Produksjonsmetodene og bruksområdene har blitt radikalt forandret mange ganger, og metallet stod sentralt i fremveksten av den moderne verdensøkonomien. I tidlig moderne tid var Skandinavia lenge den største produsenten av kobber i Europa, spesielt gjennom kobberanleggene i Falun i Sverige og på Røros i Norge. Likevel har metallet ofte blitt oversett. Denne boken forteller historien. Mengde kobber som ble produsert og solgt undersøkes, arbeidsforhold diskuteres, organiseringen av selskapene avklares, statens aktive rolle vektlegges, og kobberindustriens innflytelse på lokale forhold utforskes. Det vises at den skandinaviske kobberindustrien var en del av et stort europeisk kobbernettverk, som igjen var en del av et globalt produksjons- og handelssystem. Slik knyttes skandinavisk kobber tett til metallets internasjonale og globale historie: til europeisk industriutvikling, kolonialisme, slaveri og vold.
Kristin Ranestad har en doktorgrad i økonomisk historie fra Universitetet i Genève og var postdoktor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Hun jobber som forsker ved Ekonomisk-Historiska Institutionen, Lund universitet, der hun er programleder for et forskningsprosjekt som analyserer hvordan industrien og næringslivet vurderte potensielle arbeidstakeres sosiale bakgrunn, utdanning og arbeidserfaring i Skandinavia 1880-1920.
Kristine Bruland er professor emeritus i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo og var tidligere professor i økonomisk historie også ved Universitetet i Genève og i mange år assosiert professor ved Universitetet i Strasbourg. Hennes arbeid fokuserer på spredning av teknologi, spesielt under tidlig industrialisering.
