Olgas bok - Et stille liv i arbeiderklassen

«Finnes det et helt vanlig liv? Leif Ekle vil få fram det store og vakre i et helt alminnelig liv. Samtidig minner han om hvor lite vi egentlig vet om hverandre.
... «Dersom teksten samtidig skulle vise fram noe av det store, iblant vakre, men også hverdagslige og triste i et alminnelig liv et stykke ned på samfunnsstigen, da er målet nådd», skriver Ekle. Langt på vei har han fått til det.
... refleksjonene omkring hva han egentlig kan vite om sin mor er noe av det som gir nerve til boka. Nettopp det subjektive gjør den på en måte mer sann. Og – tror jeg – det er derfor man lar seg rive med i fortellingen. ...

Ekle skriver denne fortellingen nokså kronologisk rett fram. Men han gir den spenning og driv gjennom stadige små frampek eller tilbakeblikk og med de tilbakevendende refleksjonene om hvor lite han egentlig vet. Det gjør også leseren nysgjerrig, trekker meg med i å ville finne ut. Dermed blir dette noe mer enn en bok om Olga. Det blir en bok om mennesket, om hvor enestående dette livet er i all sin hverdagslighet. Den formidler en respekt for vanlige mennesker i all sin enestående forskjellighet. Og den inspirerer til å se andre med nye øyne.»