
Min skyld - En historie om frigjøring
Av Abid Raja
Laster...
– Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen, 11.08.2021«Mange bør lese «Min skyld» av Abid Raja. ... Les «Min skyld» fordi den er nådeløst ærlig og utleverende om en oppvekst som innvandrer i Norge. Og fordi Abids skjebne kan gjøre oss alle, innvandrere som etnisk norske, klokere. Om samfunnet Norge, om oppvekst og ikke minst om kjærlighetens vanskelige kår i dette miljøet.»
– Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad, 18.08.2021«Når Abid Raja byr på seg selv, er det storslagent som et pakistansk bryllup og sårt som ensom barnegråt.
... Har hans nye selvbiografi et kjernebudskap, så er det at de to kulturene lar seg forene, men at det krever kamp mot de som ikke aksepterer konsekvensene av at de har flyttet til et annet samfunn, men fortsetter å leve etter den pakistanske landsbygdens normer.
... Selv om han skriver om nederlag, sorg og ydmykelser så det river i leseren, ligger det hele tiden under en buldrende kraft og en hemningsløs trang til å overvinne plagene. Han gir en ny dimensjon til begrepet løvetannbarn.... Mens andre politikerbiografier blir skrevet og redigert som de strategiske verktøyene de som oftest er, satser Raja på at den totale ærligheten om alt fra hans dårlige sædkvalitet til hans mannssjåvinisme, vil gi ham det lyset han mest av alt trenger: Rampelyset.
... denne boken har alle muligheter til å sette mer varige spor, spesielt i debatten om hva integrering betyr, og hvordan vi må forhindre at barn går til grunne i skyggerommet mellom flere kulturer.»
– Marius Wulfsberg, Dagbladet, 11.08.2021«Abid Raja skildrer sin kamp mot skyld og skam i sin nye bok. Det gjør inntrykk.
.. en ærlig, sterk og, må jeg innrømme, rørende beretning.... Veien ut av uføret blir et samarbeid mellom barnevernet, Raja og foreldrene. Det er ikke det eneste eksemplet på at han skriver innsiktsfullt og kunnskapsrikt om å leve i skjæringspunktet mellom en muslimsk og en norsk kultur. I likhet med Shazia Majids «Ut av skyggene», er Rajas «Min skyld» et viktig bidrag for å forstå det moderne, flerkulturelle Norge. Mens Majid forteller de oversette innvandrerkvinnenes historie, beskriver Raja sine egne, kameratenes og sin kone Nadias erfaringer.
Jeg skulle gjerne oppsummert disse erfaringene og Rajas betraktninger i en fyndig setning. Men en av bokas styrker er at Raja aldri tyr til enkle forklaringer....med portrettet av Nadia, skildringene av hennes reaksjoner og synspunkter, blir «Min skyld» virkelig tankevekkende.»
– Vebjørn Rogne, Bok365«Abid Raja har utvilsomt levert en bok med mål og mening, som er både velskrevet og engasjerende – og med en åpenhet som må ha kostet ham mye.»
– Sindre Hovdenakk, VG«Abid Rajas selvbiografi er en beretning om vold, skam og et liv i evig konflikt mellom andres forventninger og egne drømmer. ...
Kultur- og likestillingsminister Abid Raja åpner opp på fullt gap om alt det vonde han har opplevd.
I denne velskrevne boken deler han ikke bare historien om et barn utsatt for omsorgssvikt og mishandling. Han deler også intime detaljer om en sykdom mange av oss kanskje ville ha holdt for seg selv.
...Mye av denne historien har han tidligere fortalt stykkevis og delt i mediene og i sine tidligere bøker. Men dette er første gang Raja setter alle hendelsene og erfaringene i sammenheng og underlegger dem en felles analyse.
Et hovedpoeng er altså hvordan så mange med flerkulturell bakgrunn blir satt i umulige lojalitetskonflikter, og hvor avhengig vi alle er av å bli sett av gode hjelpere underveis i oppveksten.
Det er en vond og rystende, men også spennende og engasjerende, bok Abid Raja har skrevet.»
– Shazia Majid, VG«Med en rystende beretning om sitt liv, åpner han det trangeste rommet hvor flere av systemets menn sitter fanget.
... Når det er så lite plass og aksept for menneskelighet og «avvik», vil et slikt samfunn, særlig av typen som er rådende i land som India og Pakistan dyrke frem en giftig mannskultur.Abid Raja bryter med alt dette.
Jeg vet hva det har kostet oss kvinner å løfte lokket. Han viser hva det koster mannen. Vi har få eksempler av det, foruten unntak som boken «Kjære bror».
I en kultur hvor «menn ikke får vondt», ikke gråter – blottlegger han sin menneskelighet. Sine verkende sår, sine tap, og lengsler om å tilhøre, bli sett og anerkjent. Og den inderlige mykheten. En mykhet tradisjonelt forbeholdt mødre, til nød søstre. Men som han viser for sin kone, Nadia, og sine døtre.
... Han tar et nådeløst og ærlig oppgjør, ikke bare med systemet han var en del av, men også med seg selv. Og det er det sistnevnte som er det mest kraftfulle.
[...] derfor er boken det viktigste og modigste Abid Raja har foretatt seg så langt.Han gir et ansikt til #HeforShe*. Han for henne»