
Mennesket har korsets form
Av Freddy O. Fjellheim
Laster...
"Kristus-diktene er derfor ikke bare meditasjon, men kan like mye sees som handlingselementer. Lyrikk bidrar til å gi oss andre forestillinger, til å analysere og kritisere. Gjennom det kan verden forandres.
Det er bare å gratulere Fjellheim med sjangeren sakpoesi".– Henning Howlid Wærp, Klassekampen
"Den litterære kvaliteten er udiskutabel."
– Johannes Kleppa, DagenMagazinet
"Rent språkligt är det här alltså inte svåra dikter. Det är ett rakt, enkelt, avskalat språk, och formmässigt ligger det nära Tomas Tranströmers avskalade "Sorgegondolen". Jag tycker att det är dikter som går rakt ner i helvetesdjupen av existensen, och just därför också förmår att ge tröst och lindring."
– Inger Alestig, Dagen, (Sverige)
"Tekstene vrimler av bibelsk intertekstualitet. Mange av dem er så korte og konsise at de er like mye aforismer som dikt. Den som trenger et kort og tankevekkende sitat å krydre samtalen med, kan finne mange slike i denne spennende og på sitt vis oppbyggelige diktsamlingen."
– Nils-Petter Enstad, Vårt Land
(...)det synes hevet over tvil at dette er en av de mest egensindige og særpregede diktutgivelser i et gjennomsnittlig norsk bokår."
– Stavanger Aftenblad
"Freddy Fjellheim har en forunderlig sterk evne til å la ulike bilder vokse organisk og sømløst i hverandre til en sterk og bevegende helhet.(...) Mennesket har korsets form er en tekstsamling som ser det store i det lille, og omvendt, som en linje i et av diktene også sier, som gir gjenklang i ryggmargen, og anbefales både for troende og tvilende."
– Marie G. Aubert, Aftenposten
"Men igjen viser Fjellheim seg som en språklig mester...Her pustes, danses, kneles, bøyes og strekkes det - hele tiden med troen som fokuspunkt."
– Kjell Jørgen Holbye, Fredriksstad Blad
"Det er eit stort språkleg spenn i denne diktsamlinga frå aforismar til bibelske allusjonar, paradoks og politiske notat, frå refleksjonar og meditasjonar til små bønner, frå høgstemt bibelspråk til folkeleg lågstil...Forfattarskapen er under eitt prega av analyse, refleksjon og samfunnsengasjement, og han har gjennom snart tretti år skrive seg fram til ein posisjon i norsk samtidslitteratur der han ikkje liknar på nokon og ingen liknar på han. Sånn sett kan han stillast på linje med Erling Kittelsen, også ein som driv med sitt utan å skjegle til lesarar eller til litterære straumdrag i tida. Dei driv med sitt, og det har dei all ære av. "
– Oddmund Hagen, Dag og Tid