Krigsforbrytere i dagens estetiske minnekultur
Av Unni Langås og Henrik Torjusen (red.)
Forfattere
Forfatter
Charles I. Armstrong er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Agder. Han er forfatter av tre monografier, og medredaktør av blant annet essaysamlingen Terrorizing Images: Trauma and Ekphrasis in Contemporary Literature (De Gruyter, 2020).
Forfatter
Alexander Kofod-Jensen er ph.d. i litteraturvidenskab fra Karlstads universitet i Sverige, hvor han også arbejder som ekstern lektor.Han skrev sin afhandling om den franske forfatter Jonathan Littells Les Bienveillantes (2006), og han har tidligere skrevet om den tyske forfatter W.G. Sebalds Austerlitz (2001).
Forfatter
Siri Hempel Lindøe er førsteamanuensis ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Hennes forskning retter seg mot estetiske og etiske aspekter ved audiovisuelle representasjoner av lidelse med fokus på fortellergrep i TV og dokumentarfilm.
Forfatter
Joachim Schiedermair er professor i nordisk filologi ved Ludwig-Maximilians-Universität München (LMU). Han er for tiden del av det norske forskningsprosjektet Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur og forskerutdanningsgruppen Family Matters. Figuren der Ent-Bindung ved LMU. Hans forskning fokuserer på skandinavisk litteratur fra 1800-tallet og fremover, litteraturvitenskap som kulturstudier, «the pictorial turn», tegneserier og grafiske romaner, samtidslitteratur, og sekularisering som fortelling. Hans seneste bokutgivelser er: Säkularisierung erzählen. Entwürfe skandinavischer Literatur um 1900 (2023, redigert med Angelika Gröger og Franziska Schlichtkrull) og Skandinavistische Literaturwissenschaft. Einführung (2024, med Hanna Eglinger, Annegret Heitmann og Patrick Ledderose).
Forfatter
Suze van der Poll er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Amsterdam. Hun har tidligere publisert «På sporet av det tapte hjemmet. En utforskning av hjemmets betydning i Johan Harstads Max, Mischa og Tetoffensiven» (2022) i Edda, «‘Something out of the way’: Sir Edmund Gosse’s biography of Henrik Ibsen» i Transnational Perspectives on Artists’ Lives (2020, redigert av Rensen og Wiley) og, «Peer Gynt: Norway’s National Play» i Reconsidering National Plays in Europe (2018, redigert av van der Poll og van der Zalm).
Forfatter
Henrik Torjusen, ph.d. Torjusen har vært postdoktor ved Universitetet i Agder. Han skrev sin doktoravhandling med tittelen The Last Act of Secular Prayer ved Universitetet i Oslo. Torjusen har publisert artikler i European Journal of Scandinavian Studies, Nordlit, Edda og Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift.
Forfatter
Gunhild Moltesen Agger er professor emerita på Institut for Kultur og Læring, Aalborg Universitet. I sin disputats, Dansk tv-drama – Arvesølv og underholdning (2005) og bogen Det grænseløse tv-drama (2020) kortlagde hun dansk tv-dramas historie og internationale relationer. Til international forskning har hun især bidraget med artikler om Nordic Noir, Lars von Trier og Susanne Bier. Hun sidder i hovedredaktionen for online-leksikonet Medie- og Kommunikationsleksikon. En bog om danske besættelsesfilm i perioden 1945–2023 er under udgivelse.
Forfatter
Audun Engelstad er professor i film- og tv-vitenskap ved Universitetet i Innlandet. Der er han tilsatt ved Institutt for TV-fag – TV-skolen. Engelstad har fortelleteori og sjangeranalyse blant sine spesialområder. Aktuelle publikasjoner er «Past and present wars on TV: High-end drama series and national identity» i Journal of Popular Television (11 (2), 2023) og boken Film og fortelling (Fagbokforlaget, 2. utgave, 2022).
Forfatter
Benedikt Jager er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger, Institutt for kultur- og språkvitenskap. I senere tid har han forsket på kulturkontakten mellom de tysktalende landene og Norge. Et fokusområde har vært litterære forbindelser til DDR (se: Norsk litteratur bak muren. Publikasjons- og sensurhistorie fra DDR 1949–1990, 2014 og Seehundspeck und Hundeschlitten. Alfred Otto Schwede als Übersetzer des skandinavischen Nordens, 2019), og han arbeider nå på en bok om tyskspråklige dagbøker fra okkupasjonstiden i Norge.
Forfatter
Siemke Böhnisch er professor i teater ved Universitetet i Agder (UiA), Fakultet for kunstfag. Hun ko-leder den tverrfaglige forskningsgruppen Kunst og konflikt ved UiA. Böhnisch forsker på samtidsteater med vekt på teaterformer og -produksjoner som inngår i konfliktfylte kulturelle prosesser. Hun har blant annet publisert forskningsartikler om teater etter terrorangrepet 22. juli og om ulike former for uenighetsdramaturgi der teateret blir arena, laboratorium og katalysator for uenighetsfellesskap.
Forfatter
Anette Homlong Storeide, ph.d., er forsker ved Falstadsenteret og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Hun har tidligere utgitt Tidsvitner – Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen (2006, sammen med Jakob Lothe), Arven etter Hitler – Tysklands oppgjør med naziregimet (2010) og Norske krigsprofitører – Nazi-Tysklands velvillige medløpere (2014) samt publisert en rekke artikler og bokkapitler om tidsvitner, andre verdenskrig og minnekulturelle problemstillinger på norsk, engelsk og tysk.
Forfatter
Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun forsker på norsk og nordisk litteratur fra 1800-tallet og til i dag, og hun har publisert monografier (om Liv Køltzow, Eldrid Lunden, kroppens betydning, traumets betydning, litterære krigsminner) og vært redaktør og medredaktør for en rekke antologier. Langås leder forskningsprosjektet Uferdig fortid. Norge og andre verdenskrig i samtidens estetiske minnekultur.
Forfatter
Ingvild Hagen Kjørholt er litteraturviter og professor i litteraturdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Fra 2014 til 2020 arbeidet hun som forsker og faglig leder ved Falstadsenteret. Kjørholt har tidligere skrevet om andre verdenskrig i minnekulturen i tre artikler: «The Problem of Empathy. Reading the Wilkomirski Affair in the Light of the History of Literature» (i Simonsen og Kjærgård (red.), Discursive Framings of Human Rights, 2016), «Det medierte minnestedet. En studie av Falstad digital rekonstruksjon» (sammen med Ingeborg Hjorth, Insa Müller og Anette Homlong Storeide, publisert i Eliassen, Ogundipe og Prytz (red.), Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder, 2022) og «Reading Museum Narratives: A Narratological Approach to the Holocaust Exhibitions at the Jewish Museum Trondheim and the Oslo Jewish Museum» (i Barndt og Jaeger (red.), Museums, Narratives, and Critical Histories, 2024).