Haugianerne

Haugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut.

Sommeren 1804 surret København av rykter. En skremmende bevegelse hadde spredd seg blant allmuen i Norge, tilhengerne var som gale – rasende, fortvilte, fanatiske, ute av stand til å lytte til fornuft. Hovedmannen bak bevegelsen hadde i flere år pisket allmuen opp mot staten og embetsmennene, gjennom svindel og lyssky økonomisk virksomhet hadde han lagt seg opp en enorm formue. Denne sommeren var mannen kommet til Danmark. Målet var å spre bevegelsen sørover. I Norge beskrev embetsmennene bevegelsen som en dødelig epidemi, eller som et angrep fra et grusomt rovdyr. Biskopen i Kristiansand sammenlignet til og med uroen i Norge med wahhabistenes blodige religiøse opprør i Arabia – det vi i dag kjenner som begynnelsen på den islamske fundamentalismen. Til slutt hadde myndighetene i København fått nok: I oktober 1804 gikk det ut arrestordre på en farlig «person fra Norge» – en opprører som i årevis hadde spredd en lære like truende for «ethvert Individ som for Staten og det almindelige Vel».

Den etterlyste var en viss «Hans Nielsen Houge». Bevegelsen det var snakk om haugianismen. I dag er både Hauge og haugianerne trygt plassert i sentrum av den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Enevelde og undergrunn tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hva slags bevegelse var egentlig haugianismen? Hvilken virkelighet sprang ut den av? Hva var staten og embetsmennene så redde for? Og hvor har denne redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste og mest omtalte fenomenene i den moderne norske historien. Men også et nytt bilde av det norske samfunnet og den norske folkelige kulturen rundt 1800 – i en verden preget av uro, forandring, rastløshet og motstand.

«et er skrevet mange bøker om Hauge og bevegelsen hans i de siste 150 årene. Likevel er Riiser Gundersens bok preget av undring over alle spørsmålene som ikke er stilt, alle kildene som ikke er blitt utnyttet. Det er en bok som gir ny, og til dels overraskende innsikt. ... Dessuten er det en medrivende fortelling. Riiser Gundersen har bevisst villet skape en ny form for sakprosa, en faglig forsvarlig avhandling som samtidig har formen som en historisk roman. Han lar oss smake, lukte, lytte til fortiden. Vi kjenner vinden piske, kulda bite, føttene synke ned i søla. Vi kjenner stanken av fattigdom, hører raslingen av overklassens silkekjoler. Det ligger en grundig research bak slikt, pluss en god del fantasi og formuleringsevne. ... Riiser Gundersen går lenger enn til å lete etter Hauges opprinnelige teologi og strategi. Han lar Hauge stige ut av kirkehistorien og inn i den allmenne historiens spørsmål om makt, kontroll, økonomi og fordeling. Da får vi ikke bare et nytt bilde av haugianerne, men et nytt bilde av samfunnet»

«Riiser Gundersen har gitt oss første delen av ei revurdering av norsk syttenhundretalshistorie, og venteleg vil det andre bandet som er annonsert gi ei tilsvarande revurdering av 1800-talet. Den relativt unge forfattaren (f. 1970) skriv med omfattande kunnskapar, har eit drivande sakprosaspråk og avgjort eit dramaturgisk talent. Han skriv med ein lidenskap som er tilbakehalden, men av og til ikkje kan løynast, som når han skriv om forgangne tiders dom over dei som ikkje var sterke nok til å halde fengsel og trakassering ut. ... Denne lesaren er, etter å ha lese første bandet av «Haugianerne», meir og meir overtydd om at eit storverk er i emning.»

«Haugianerne er en snedig fortalt historie og en intellektuell kraftprestasjon, som kan bidra til at vi forstår oss selv litt bedre.»

[...] den mest dyptpløyende studien jeg har lest om de skjelv som rystet Danmark-Norge i den grad at øvrigheten tok til å forfølge vekkelsespredikanter, og buret dem inne.
Og den har den romanens språklige og dramaturgiske kvaliteter.

«Riiser Gundersen gir verktøy, lesninger og anekdoter som gir bedre forståelse for hvordan haugianismen kunne oppstå og hvorfor haugianernes arv kan forvaltes så ulikt.

det er det sterkaste og mest fengslande historieverket eg har lese på lang tid.

«Ved å lese denne boken, som er essayistisk og springende, som Karl Ove Knausgårds bøker, som er påståelige og tvilende, som Enquists bøker, som er levendegjørende, som Peter Englunds bøker, opplever jeg det følgende: Jeg opplever historiens nærvær. ... En skikkelig levende bok, en grundig bok, en ekte god bok.»

«Med «Haugianerne» har Trygve Riiser Gundersen skrevet ny Norgeshistorie av ypperste merke.
... til tross for omfanget, er «Haugianerne» en fascinerende thriller av det intellektuelle slaget. Med stort engasjement skriver han så det gnistrer, diskuterer kilder og skildrer konflikter mellom fant og fut, prest og menighet, øvrighet og allmue. Nærmere bestemt leser Gundersen seg baklengs gjennom historien i et forsøk på å vise oss hvordan haugianerne framsto i deres egen samtid.»

«Haugianerne har alt hva man kan finne på å kreve av grundighet, oversikt og kritisk refleksjon. Men å lese den, er som å lese en roman.»
«Fortellingen om haugianerne «binder sammen erfaringer, strukturer og kamper som sjelden er synlige, og som vi sjelden ser i sammenheng», skriver Riiser Gundersen. Dermed gjør den det mulig «å fortelle en ny historie om Norge». Det er et høyt mål å sette seg med en bok – men jammen tror jeg ikke det lykkes ganske fortreffelig!»
«At denne boken er blitt virkelig spennende å lese, skyldes at den henter så mange glemte historier fram i dagen igjen – historier om bondeopprør og gruvestreiker, vekkelser og religiøse svermerier – for å gi et aldeles uvanlig rikt og nært og levende historisk bilde.»
«Når språket i denne boken må sies å være helt uvanlig rikt og levende, er det blant annet på grunn av denne sansen for virkemidler man ellers tar for å være poetiske. Den gjør seg gjeldende både i stort og smått.»

«umåtelig interessant. ... Det er bare å gratulere med Brageprisen. Den var vel fortjent.»

Trygve Riiser Gundersen

Trygve Riiser Gundersen (f. 1970) er forlagsredaktør, forfatter og kritiker. Riiser Gundersen har arbeidet med haugianerne og 1700-tallets kulturhistorie i en årrekke, og har utgitt arbeider bl.a. om bok og lesehistorie i Norge, norsk pressehistorie og framveksten av norsk offentlighet før 1814. Med boken Haugianerne
Enevelde og undergrunn vant Riiser Gundersen Brageprisen 2022 i klassen for sakprosa.

Meny

Handlekurv

Handlekurven er tom

Haugianerne - Enevelde og undergrunn

Flere bøker av samme forfatter

Haugianerne

Haugianerne

Trygve Riiser Gundersen