Gudfaren

Cappelen Damm | Postadresse: Postboks 1900 Sentrum, 0055 Oslo | Besøksadresse: Stortingsgata 28, 0161 Oslo

Hvem er farligst i landet her? Mange vil peke på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og som flere hevder er den største og farligste forbryterorganisasjonen landet har sett. Abbas er norsk-pakistaner, eldste bror i den beryktede Rasool-familien – og ble i 2009, sammen med flere av sine brødre, dømt til mange års fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og ungdomsarbeider i bydelen Furuseth i Oslo.

Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år hatt jevnlige møter med Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en harmonisk barndom med varme og tilstedeværende foreldre, skolegang, utfordringen med norskfaget, den tiltakende skulkingen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, ran og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkriger og skytingen på Aker Brygge, om drap, hvitvasking, rettssaker, fengselslivet og ikke minst: Hvordan han klarte å komme seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på den vanskelige integreringen. Fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

Ghulam Abbas

Norskpakistaner Ghulam Abbas var leder av den såkalte B-gjengen.
Han ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet.
Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. Han jobber som miljøarbeider, går på sosionomstudiet og holder foredrag med bakgrunn i sine egne erfaringer.

Kjetil Stensvik Østli

Kjetil S. Østli (f. 1975) er journalist. Han har i en årrekke skrevet for Aftenposten og A-magasinet. Han har vunnet både Arne Hestnes-prisen og NTBs språkpris. Politi og røver (2009) var hans første bok. Her forteller han om hvordan et kriminelt miljø som oppsto på Tveitasenteret på 70-tallet endte opp med ranet av Nokas og drapet på en politimann. Den ble en ubetinget suksess. I boken Rettferdighet er bare et ord (2013) beskriver Østli rettssaken etter 22. juli, hvor han har hatt et krevende forsett om å skrive tettest mulig opp til sitt ideal som journalist: Se, føle og forstå – på en måte som berører og rører den som leser.

Kjetil Østli er i dag delvis frilansjournalist og har etablert nettstedet Harvest magazine sammen med journalistkollegaene Simen Tveitereid (DN) og Torbjørn Ekelund (Dagbladet/Kurer forlag). Han skriver fortsatt en del for Aftenposten.

Hvis ingen norske regissører ser potensialet, har de feilet. For «Gudfaren» har alt: en dramatisk historie, viktige budskap og en avslutning som gir håp, tross alt.

Boken om den tidligere B-gjenglederen Ghulam Abbas er både vilt spennende og svært samfunnsnyttig.

«Dette er en bemerkelsesverdig bok!»
«Abbas viser et forbilledlig klarsyn i hva som driver ungdom ut i kriminalitet, og en kommer ikke bort fra at han vet hva han prater om.»

Ghulam Abbas byr på mildt sagt dyrekjøpt innsikt i integrering og utenforskap i boken «Gudfaren».

«Jeg leste i anmeldelser av boka «Gudfaren» at den ikke inneholdt noen nye avsløringer i kriminalsaker, og nølte litt med å gå løs på den. Men da jeg kom i gang fikk jeg stadig hakeslipp over hvor åpen og ærlig Ghulam Abbas er i alt han har fortalt til forfatteren Kjetil Østli. Han oppgir riktig nok ikke navn på personer som da ville kunne reist injuriesaker eller gått til hevnaksjoner. Det gjennomsyrer boka at han ønsker fred og ikke nye konflikter. Men han sparer ikke på opplysninger om hva han selv har drevet med. [...]

Det aller viktigste i boka om Gudfaren er at han selv – ennå velkjent i kriminelle miljøer – bruker alt han vet om gjenger til å si hva som må gjøres. I boka kommer han stadig tilbake til foreldre som ikke deltar i nærmiljøet, og ikke skjønner hva som skjer med barna. Han sier rett ut at «fraværende foreldre er en større risiko enn fattigdom». Særlig advarer han pappaene mot å ikke ha tid til å følge barna til fotballtrening eller være på foreldremøter, fordi de har flere jobber.

Det er sterkt å lese hvordan den tøffe Gudfaren lengtet etter at pappaen hans skulle være med og se han spille. Han kunne lyve og lure foreldrene sine trill rundt. Men det som sitter igjen er hvor mye lengsel og kjærlighet den tøffe gjenglederen likevel følte for pappaen og mammaen sin. Alt kunne vært annerledes om de hadde fått det til.

Det handler om personlig ansvar for god integrering.
[...] I dag jobber han i oppsøkende team i barnevernet i bydelen, og vil prøve å rette opp alt det gale han har gjort. Den nye Gudfaren vil bli et normalt menneske og ha et kjedelig liv, i positiv forstand. Han som har levd et jetsettliv vil for første gang få seg et telt, og ta med barna på tur til Dyreparken i Kristiansand. Ingen som leser denne boka kan la være å tro på Abbas.»