
Guder uten mennesker
Av Hari Kunzru
Laster...
"Boka er komponert av ein kunstnar, som i tillegg til å fortelje og underhalde, også svingar pisken i mange retningar. Alle sentrale personar - og det er mange - greier han å teikne for oss slik at vi får ei kjensle av verkeleg å kjenne dei. Den psykiske utviklinga ekteparet Matharu går gjennom frå overklasseliv i New York til marerittida etter at Raj blir borte, er genial. Dei litterære grepa er på plass i høg grad, til dømes råkande metaforar, men dei kjennest så daglegdagse at vi som lesarar knapt oppfattar dei. Skrivekunst på høgste plan, rett og slett."
– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
"Selv om tider, steder, personer og tematikker drar i alle retninger, greier Kunzru å få romanens univers til å henge mirakuløst sammen. (...) Forfatterens styrke er evnen til intense, detaljerte skildringer av menneskelige tablåer, der fortellerblikket veksler mellom forstørrelsesglasset og teleskopet (...) Uhyggen ved å oppleve verden uten filter, ikke bare hos den autistiske gutten, smitter lett over på leseren. Det er dette som danner en mørk og solid klangbunn i denne symfonien av et skrivestykke. Kunzrus språk er (også i norsk oversettelse) spenstig, frodig og fabulerende."
– May Grethe Lerum, VG
"Kanskje er det når fortvilelsen smerter mest at kulturforskjeller oppstår - eller menneskers innerste sinnelag avsløres. Foreldregenerasjonen til Jaz og Lisa toner i hvert fall flagg. Og klart influerer deres syn på hva de egentlig føler for barnebarnet Raj (...) Sterk kost er det Kunzru serverer - og det er nærmest umulig ikke å engasjere seg i denne problematikken som kommer til overflaten i mangt et hjem - og som derfor absolutt ikke bare hører hjemme i fiksjonen."
– Jon Terje Grønli, Gjengangeren
"(...) denne ikke-lineære, godt oversatte mosaikkromanen, med en ørkenrelatert tittel hentet fra Balzac og stadige synsvinkelskifter, er glupt tenkt, energisk og elegant utført."
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad