Forhandle med virkeligheten - Ett år på ett hjul

Med entusiasme og skarp observasjonsevne tar Erlend Loe oss med på en enhjuls-odyssé gjennom ett år. Med fri assosiasjon og lekenhet, men alltid i balanse, alltid fremoverlent, alltid i forhandlinger med virkeligheten. Gjennom å forhandle med virkeligheten kommer den også til orde på nye og uventende måter.
«Først rullet jeg på fire hjul. Så på tre. Deretter lenge på to. Nå på ett.

Det pågår en redusering.

Til slutt, om noen år, ingen vet hvor mange, har jeg ingen hjul. Og blir til den jorden jeg hele livet har elsket å sykle på.

Jeg hadde aldri trodd jeg kunne gjøre det, men nå flyr jeg lavt over landskapet. Øynene mine er 220 cm over bakken og trær farer forbi. Stien under meg er myk, alt er mykt, selv om det av og til også er steinete og ruglete. Noen ganger er det vått og glatt. Uansett må jeg ha kontroll, fra sekund til sekund. En forhøyning der, en stein, ei rot, en vannpytt som kan være dypere enn jeg kan se. Jeg kan falle når som helst. Men jeg faller ikke. For jeg kan fly. Men av og til faller jeg likevel. Eller hopper av for å unngå å falle.»

Erlend Loe har syklet store deler av livet sitt. For ett år siden bestemte han seg for å prøve enhjulssykkel og siden har han vært frelst.

Hva får en nesten to meter høy femtiåring, som selv påstår han ikke liker å stikke seg ut, til å sette seg på en enhjuling og sykle gjennom byen? Hva er det som er så forlokkende med det? Det må da finnes mer praktiske transportmiddel?

Et personlig og medrivende essay à la Å være John McEnroe og Murakamis Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping.

Det pågår en redusering.

«Sykkelen får sjel og personlighet. Den gjør ham ydmyk. Ja, forelsket. Og den lokker frem livsvisdom hos en forfatter som stilt overfor en så unnselig konstruksjon som en enhjulet sykkel jo er, viser seg som litt av en filosof. Til å humre seg fillete av.

«Loes detaljerte beskrivelser av de nye rutene enhjulssykkelen leder ham ut på i Oslos gater, frister også leseren. Først og fremst sykler imidlertid Loe i skogen, og det er i høy grad tale om møtet mellom menneske og natur her.»

«Med bluferdig ekshibisjonisme og ekstatisk naivisme [...] har han skrevet en underholdende og saklig bok om svevefølelsen, om fallene, fingerbrudd og så mestringen av å sitte oppe på setet, i fart, på kun ett hjul. I all slags vær, til alle årstider.»

«Noen ganger tenker forfatteren på at det å sykle førti mil i måneden er en form for tilbaketrekning fra verden, men mot adrenalinkicket og alt annet godt som følger med, så blir kanskje ikke verden bedre av det, men at han blir bedre i verden. «Og hvis jeg blir bedre i verden, blir verden også bedre». Det blir nesten som, ved å omskrive Thomas Bernhards bok «Gå», med å bytte ut gå med å sykle: «Vi er nødt til å sykle for å tenke, like mye som vi er nødt til å tenke for å kunne sykle». For ideene, iakttagelsene, konsentrasjonen og sansningene er mangfoldige under sykkelturene.»

«En begeistret dokumentarisk rapport med poetiske turtall, om åbegynneåsyklepå ett hjul.»

«(...) en artig og smakfull karamell forleseren.»

«Loe får ganske mye ut av å bygge boken omkring nettopp forhandlingsmetaforen. Særlig når han et sted også finner et nydelig lite, men nesten unnselig bilde på det å fortape seg i denne forunderlige aktiviteten, og bli grepet av de fysiske og sanselige betingelsene den setter: «På smale stier og enkelte skogsveier kan jeg få følelsen av at jeg står stille og at det er stien som ruller mot meg. Som om hele verden kommer på et bånd. Eller til og med som om det er jeg som får jorda til å rotere fordi jeg tråkker. Jeg beveger verden.
I slike partier virker det faktisk rimelig å lese denne lille boken med utgangspunkt i en mild omskrivning av Thoreaus mest berømte ord: Erlend Loe syklet på ett hjul ut i skogene fordi han ønsket å leve et liv i ettertanke, for å stille seg selv ansikt til ansikt med livets nakne kjensgjerninger og se om han ikke kunne lære det det hadde å gi ham så han ikke i sin dødstime skulle gjøre den oppdagelsen at han aldri hadde levd.»

Erlend Loe

Erlend Loe (f. 1969) er en kritikerrost og prisbelønt forfatter, anerkjent kritiker, oversetter, gjendikter og film- og serieskaper. Han er oppvokst Trondheim og bosatt i Oslo. I 1993 debuterte han med romanen Tatt av kvinnen. Det store gjennombruddet kom med Naiv.Super (1996), som ble en stor suksess både nasjonalt og internasjonalt, og raskt fikk betegnelsen generasjonsroman. I 1999 kom dokumentarromanen L, en parodi på den tradisjonelle ekspedisjonskulturen og denne kulturens litterære sjanger. For L ble Loe tildelt Bokhandlerprisen, og i 2006 mottok han også Prix Européen des Jeunes Lecteurs (Europeisk ungdomspris) for boken. I 2001 kom Fakta om Finland, en absrud historie om en mann som lager en brosjyre om Finland for å øke nordmenns interesse for nabolandet i øst.

Loe har oppnådd stor anerkjennelse for sin beskrivelse av den moderne mannen i kultromanene Doppler(2004),Volvo Lastvagnar(2005) og Slutten på verden slik vi kjenner den (2015). I Muleum(2007) møter vi ensomme og fandenivoldske Julie som er mer redd for livet enn for døden. I 2009 kom den fornøyelige Stille dager i Mixing part, en svart, humoristisk samlivsroman, i 2011 Fvonk, historien om vennskapet mellom en tidligere gange- og mosjonsentusiast, og en litt sliten statsminister ved navn Jens. I Vareopptelling (2013), møter vi den fallerte poeten Nina Faber, som ikke aksepterer slaktet av sin siste diktsamling Bosporos, inspirert av et opphold i Istanbul. Dyrene i Afrika (2018) er en historie om avmakt, aktivisme, avvik og tøylesløst begjær, der fem enkeltpersoner - en tannlege, en biolog, en filmklipper, en forfatter og en politietterforsker - kjenner dragninger og tilbøyeligheter rettet mot dyr, som de ikke forstår hvor kommer fra. I Helvete(2019) finner nyskilte Rakel en trapp i hagen som fører lukt - ja - til helvete, der hun faller for fanden selv. Giæver og Iunker(2022) er skrevet av Erlend Loe i storform, om en flere hundre år gammel nabokonflikt.
Erlend Loe er også en suksessrik barnebokforfatter, der bøkene om truckføreren Kurt, illustrert av Kim Hiorthøy, står sentralt. Serien består av Fisken (1994), Kurt blir grusom (1995),Kurt quo vadis(1998), Kurt koker hodet (2003), Kurtby (2008) og Kurt kurér (2010). Oversikt over tilgjengelige titler i Kurt-serien finner du her. Andre barnebøker fra Loes hånd er Rumpemelk fra Afrika (2012), illustrert av Alice Lima de Faria, Politiland (2016) illustrert av Thore Hansen - og de prisbelønte bildebøkene Den røde hunden (2008) og Hvem rumpet brunosten (2021), som begge er illustrert av Kim Hiorthøy.
Loe har også gitt stemme til den amerikanske poeten Hal Sirowitz' med sin gjendiktning av Sa mor (1997) og Sa terapeuten (1998). Han har også gjendiktet Adam Mansbachs Sov, for helvete! (2011), både til norsk og nynorsk språkdrakt.
Som film- og serieskaper, kan Erlend Loe se tilbake på suksesser som TV-seriene Kampen for tilværelsen (2014) og Gutta på skauen (2022), som han har skapt i samarbeid med Per H. V. Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen. Gutta på skauen er også utgitt i bokform (2021).
Av alle gjeve priser Erlend Loe har blitt til del, er det verdt å nevne tildelingen av Liv Ullmann-prsien i 2016, der juryen beskriver Loe som "en multikunstner som i stor grad har preget norsk kulturliv gjennom de siste 20 år."