Før de henter oss
Av Peter Franziskus Strassegger
Anmeldelser
«Almas usentimentale, flakkende beretning mellom før og nå virker troverdig, tangerer eksistensielle kjernespørsmål og baserer seg på presise sanseinntrykk […]»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Det som fungerer best er de mange passasjene der Strassegger herjer med nærmiljøet og menneskekroppene: Skildringene av lukt fra matrester, råte, fukt, svette, fett som har stivnet i kasseroller, på mennesker og på …] De taktile beskrivelsene er gode, språket knirker i takt med de maltrakterte og vanskjøttede kroppene.»
– Eskil Skjeldal, Vårt Land
«Strassegger skriv så godt. Og her kjem stemninga inn: det gåtefulle, det nesten mytiske over situasjonen, det hjarteskjerande ved seniliteten til Oskar fengjer. Dei mange nyansane av gusjegrått i skildringa av så vel landskap som badevatn og gamle kroppar er nesten hypnotiserande. Det er så lesaren skvett av normalitetssjokk når det plutseleg fer ein bil forbi på vegen. Bil? Veg?? Her???»
– Marta Norheim, NRK
«Strassegger viser oppfinnsomhet og en imponerende vilje til å skildre en virkelighet som ligger milevis fra sin egen. I 2012 fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris for et lignende kunststykke, «Stasia» (2012). Med årets roman strammer han grepet ytterligere og fører leseren inn i en klaustrofobisk og bisarr gammelmannsverden [...]
hovedsakelig viser Strassegger seg med «Før de henter oss» som en stilistisk sterk og målbevisst forfatter. Jeg blir dessuten grepet av den tilårskomne Alma som er i ferd med å drukne tennergnissende i drømmers kjølvann. Det er en dramatikk som gir romanens økopolitiske antydninger eksistensiell tyngde.»– Erik Engblad, Klassekampen
”Strassegger skriver ikke bare troverdig, men skaper realistiske og fremmede verdensbilder. Her viser han et nært slektskap til Jan Roar Leikvoll ...Med Før de henter oss byr Strassegger på en sår roman om ensomhet og alderdom. Over to bøker har han vist dyp innsikt i menneskelig bevissthet og en evne til å gi liv til eiendommelige karakterer.”.”
– JULIE KALAGER, LITTKRITIKK.NO