
Erfaringer med institusjonell etnografi
Av May-Linda Magnussen og Ann Christin Eklund Nilsen (red.)
Laster...
Forfatter
Siv Kristine Schrøder er førsteamanuensis i sosialt arbeid ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Hun har flere års erfaring fra arbeid i den kommunale og statlige barnevernstjenesten. Hennes forskning og formidling har i hovedsak vært knyttet til barnevern, og da spesielt om barns og unges medvirkning. De siste årene har Schrøder vært spesielt opptatt av psykososial helse, med vekt på sosiale faktorers betydning for barns psykiske helse. Hun disputerte i 2021 med en doktorgradsavhandling om temaet meldinger til barnevernet, med utgangspunkt i unges perspektiv.
Forfatter
Katrine Mayora Synnes er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Hun disputerte med doktorgradsavhandlingen I randsonen av den norske velferdsstaten: Arbeidsledige polske migranters erfaringer med tilgang til offentlige velferdsytelser og møter med NAV i 2023. Hennes forskningsinteresser og kompetanse omfatter blant annet prekarisering, velferdsforvaltning og migrasjon.
Forfatter
Linn-Marie Lillehaug Pedersen er doktorgradsstudent i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitetet. Hennes forskning og formidling knytter seg til norske velferdstjenester, med særlig søkelys på Nav. Pedersen interesserer seg særlig for samarbeid mellom ansatte innen norske velferdstjenester og for inklusjon av unge i utdanning og arbeidsliv.
Forfatter
Bård Bertelsen er førsteamanuensis i psykologi ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder og klinisk psykolog med spesialisering i familiepsykologi og barne- og ungdomspsykologi. Hans doktorgradsavhandling, Conflict – concern – commitment: A study of parenthood in high-conflict divorce cases (Bertelsen, 2022), handler om foreldreskap i konfliktfylte situasjoner etter skilsmisse. Han har også en forskningsinteresse for den sosiale organiseringen av familieterapi og annen psykoterapipraksis.
Forfatter
Ann-Torill Tørrisplass er førsteamanuensis ved Nord universitet og har særlig interesse for kjønns-, migrasjons- og ungdomsforskning. Hun har en mastergrad og doktorgrad i sosiologi fra Nord universitet. Avhandlingen hennes handler om enslige mindreårige flyktninger og deres overgang til voksen alder, med institusjonell etnografi som metodologisk rammeverk. Hun har publisert om problemstillinger knyttet til feminisme, migrasjon og institusjonell etnografi. Hun er studieprogramansvarlig for bachelor i barnevern og deltar i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk knyttet til institusjonell etnografi, kjønn, etnisitet og likestilling.

Forfatter
May-Linda Magnussen, født i 1973, er professor i sosiologi ved Universitetet i Agder. Hun forsker på familie, arbeidsliv og velferdsstat i et kjønns- og interseksjonelt perspektiv. Hun har blant annet vært redaktør for temanummeret Institusjonell etnografi i Norsk sosiologisk tidsskrift, og vært en av redaktørene av boka Erfaringer med institusjonell etnografi, utgitt av Cappelen Damm.
Forfatter
Janne Lund er barnevernspedagog og ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder. Hun har faglige interesser innen områdene barn, ungdom, normalitet, psykisk helse og skole. Hennes doktorgradsavhandling Hverdag og verden er unge jenters psyke (Lund, 2022) handler om ulike former for sosiale strukturer og deres betydning for psykososial helse.
Forfatter
Eric Kimathi is an assistant professor in the Department of Global Development and Planning (IGUS) at the University of Agder (UiA). His interdisciplinary focus on research and dissemination is mainly connected to migration and integration of refugees and immigrants, childhood, family and education, non-governmental organisations (NGOs) and poverty eradication programmes in the Global South.
Forfatter
Kira Saabye Christensen er ph.d. fra pædagogisk antropologi ved Aarhus Universitet og ansat som forsker og lektor på Københavns Professionshøjskole. Hun forsker især inden for daginstitutionsfeltet med fokus på, hvordan pædagogiske idealer og institutionelle forhold har betydning for børns hverdagsliv og deltagelsesmuligheder i daginstitutionen. Hun har også forsket i børns overgang fra børnehave til skole. Hun er blandt andet forfatter til kapitlet “Skoleparathed som styrende relation sidste år i børnehaven” (Øksnes & Schanke (Red.), 2023) og aktuel med forskningsrapporten Køn i børnehaven – en forskningsrapport (2023).
Forfatter
Karianne Nyheim Stray er ansatt som postdoktor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har en offentlig sektor-ph.d. gjennom Nav fra 2022, der hun forsket på Navs arbeid med oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Hennes forskning og formidling er knyttet til velferdsstatsrelevante temaer som aktiveringspolitikk, skjønnsutøvelse i førstelinjen, arbeidsinkludering og samskaping av velferdstjenester i offentlig sektor.
Forfatter
Maiken Marie Jordal er stipendiat ved Institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda. Hun forsker nå på den sosiale organiseringen av arbeid med skolefravær. Jordal har lang erfaring med å navigere familiens hverdagsliv inn i velferdsstatens ordninger.
Forfatter
Hilde Åsheim er førsteamanuensis i sosialt arbeid ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet, der hun arbeider med barnevernspedagogutdanning. Hennes doktorgradsavhandling, Aktiveringspolitikkens ekko: Om unge med psykiske lidelser i arbeidsavklaringsprosesser i NAV (2019b), handler om hvordan arbeidsavklaringsprosesser i Nav for unge med psykiske lidelser styres og organiseres. Hennes forskningsinteresser retter seg også mot utdanningsforskning og barnevernstjeneste.
Forfatter
Siri Christine Kvernmo Næss er postdoktor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hennes forskningsinteresser er i hovedsak knyttet til fagområdet voksnes læring på ulike tematiske områder, inkludert organisering av helsetjenesten, hverdagslivslæring og populærkultur. Næss har brukt institusjonell etnografi som metode i sin doktorgradsavhandling for å utforske og analysere legers erfaringer med kreftdiagnostiering.
Forfatter
Tale Steen-Johnsen er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Agder. Hennes forskningsfelt omhandler sivilsamfunnets rolle i krig og konflikt, migrasjon, foreldreskap og følelsers betydning i sosiale institusjoner. Hun har publisert boka State and politics in religious peacebuilding (2017) og flere artikler og bokkapitler, blant annet artikkelen «The politics of emotion in a parenting support programme for refugees in Norway» i Emotion and Society (2021), sammen med Lisbeth L. Skreland.
Forfatter
Josefine Jahreie er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, med doktorgrad i profesjonsstudier fra Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet — storbyuniversitetet. Forskningen hennes er i hovedsak tilknyttet ulike utdanningssosiologiske problemstillinger innen barnehage- og skolefeltet. Hun disputerte nylig med avhandlingen Constructing the schoolready child: A study of ECEC teachers’ experiences of preparing children for school (Jahreie, 2023). Høsten 2023 tiltrer hun som førsteamanuensis i samfunnsfag ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.

Forfatter
Ann Christin E. Nilsen, født i 1975, er professor ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder. Hun forsker på temaer knyttet til oppvekst, familie, velferd og profesjonelt arbeid, både i Norge og internasjonalt. Hun har skrevet og redigert flere bøker, forskningsartikler og bokkapitler. Blant publikasjonene hennes er bøkene Institutional Ethnography in the Nordic Region, utgitt av Routledge, Institusjonell etnografi. En innføring, utgitt av Universitetsforlaget og Erfaringer med institusjonell etnografi, utgitt av Cappelen Damm.
Forfatter
Minela Košuta er rådgiver ved likestillingssenteret KUN. Hun har master i sosiologi fra Universitetet i Agder. Hun jobber med forskning, kompetanseheving og praktisk likestillingsarbeid knyttet til vold, utenforskap, rasisme og likeverdige tjenester i kjønns- og minoritetsperspektiv. Hun har vært med på å skrive rapportene Invadert og forlatt: Begrensninger av minoritetsnorske menn og konsekvenser for deres psykiske helse (Košuta & Gulli, 2021) og Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge (Moe & Døving (Red.), 2023) samt artikkelen «Fanget i stereotypiene: Minoritetsgutters erfaringer med å vokse opp i Norge» (Gulli & Košuta, 2022).