
Bare mamma som er Gud
Av Line Nyborg
Laster...
Om For deg, for deg alene:
«Skildringen av Elins liv fram til romanens vendepunkt gir et tett og nært sinnsportrett av hovedpersonen. Så løfter Line Nyborg beretningen inn i et nytt spor som utvider historien på en overraskende måte. Dermed blir «For deg, for deg alene» noe mer enn et skarpskåret portrett av den unge kvinnen; forfatteren legger inn en konflikt som utvider perspektivet i en for øvrig sterk, psykologisk personskildring. Språklig lykkes forfatteren med å formidle hovedpersonens liv med inderlighet og ekthet uten at skildringen vipper over mot føleri og overfladisk patos.»– Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
Om For deg, for deg alene:
«Sikkert er det at trilogien er et psykologisk dyptpløyende, stilistisk konsekvent og høyst leseverdig kvinneportrett.»– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
Om For deg, for deg alene:
«For dette er en bok som fortjener å leses sakte, en bok man vil (uth.) lese sakte, for ikke å gå glipp av de fine formuleringene. Språket er enkelt og hverdagslig, men også sanselig og visuelt. […] Hun skriver fram poetiske bilder med slående metaforer. små "språklige lykketreff", som Hamsun kaller det, sukkertøy som man vil suge lenge på. […] Det er et modig prosjekt dette, å skrive om sorg i en så melankolsk tone, så utførlig og gjentakende om hvor ensomt det er å være alene med en unge. Det kunne lett ha bikket over i sentimentalitet og ren syting. Men det gjør aldri det. Sorgen og sinnet Elin føler berører også leseren, fordi det oppleves som sant og relevant. […] Boken er tilegnet alle alenemødre, men den kan varmt anbefales til alle mødre (og fedre), alene eller ikke.»– Ingebjørg Liland, Nordnorsk Magasin
Om Du vet ikke hvem jeg er:
«Sterkt og godt om rotløshet og tilhørighet»– Ingvild Bræin, Klassekampen
Om Bare mamma som er Gud:
«Som barndomsminnekatalysator fungerte boka også veldig fint. Jeg er født samme år som forfatteren, og det var mange situasjoner og stemninger jeg kjente meg igjen i. Nyborg er flink til å beskrive følelser uten at det blir for påtrengende eller for overtydelig.»– Solgunn Solli, Altaposten
Om Bare mamma som er Gud:
«Moden debutant […] Men i takt med skiftende årstider modnes Elins blikk, og bildet nyanseres. Denne vridingen, i Elin og historien, er elegant og fint gjort. Bare mamma som er Gud er en jordnær, varm og vond debutroman om to livstrøtte voksne. Og i klem mellom dem: Et bekymret barn.»– Maya Troberg Djuve, Dagbladet