Vi gratulerer høstens vinnere av vårt læremiddelstipend

Heidi Rapp Nilsen med prosjektet «Tverrfaglighet for bærekraft»

Ønsker, forventninger og krav om tverrfaglighet har i de siste årene økt innen utdanning, forskning og øvrig arbeidsliv. Problemstillingene har blitt mer komplekse og kan ikke alltid løses av bare ett fagområde, og tverrfaglige grupper må ofte settes sammen for å sikre at de ulike sidene av de komplekse problemstillingene blir ivaretatt og belyst. Mange som har vært del av en slik gruppe, har erfart at svarene på problemstillingene fra slike grupper ikke er så tverrfaglige likevel. Årsaken kan være at prosessen i gruppa ikke legger til rette for tverrfaglighet, og dette kan igjen ha sin forklaring i manglende kunnskap eller manglende læremidler som tar for seg hvordan man kan legge til rette for at tverrfagligheten får spillerom.

Målet med læreboka Tverrfaglighet for bærekraft er derfor å være en nyttig oppslagsbok og et verktøy i denne prosessen, som kan bidra til at de tverrfaglige avveiningene blir mer strukturerte, transparente og demokratiske. Formålet er å bidra til at resultatet av det tverrfaglige samarbeidet blir bedre.

Heidi Rapp Nilsen er professor i bærekraft på NTNU ved enheten Eksperter i Team, som tilbyr kunnskap, kompetanse og forskning på tverrfaglig samhandling for bærekraft.

Christine Lundberg Larsen med prosjektet «Bærekraftsrapportering i praksis»

Bærekraftsrapportering har de siste årene utviklet seg fra å være en frivillig praksis til å bli en sentral del av virksomheters strategiske og regulatoriske ansvar.

Denne utviklingen reflekterer et skifte i hvordan virksomheter forstår sin rolle i samfunnet. Bærekraft er ikke lenger et tillegg til den økonomiske rapporteringen, men en integrert del av hvordan verdiskaping, risiko og ansvar vurderes.

Denne læreboka gir en praktisk veiledning i hvordan man kan organisere og gjennomføre bærekraftsrapporteringen i tråd med gjeldende regelverk for norske små og mellomstore virksomheter.

Christine Lundberg Larsen jobber som Managing Director i Amesto Footprint. Hennes kjernekompetanse er innen ledelse, bærekraftige forretningsmodeller, organisasjonsutvikling, innovasjon og økonomistyring. Hun brenner for et bærekraftig næringsliv og har siden 2017 deltatt i flere nasjonale og internasjonale nettverk og prosjekter, med fokus på krysningspunktet bærekraft, økonomi og finans.

Harald Høiback med prosjektet «Den moderne ekspertkunnskapens historie»

Hvilke grunner har blitt oppfattet som gode grunner til å anta det man antar? Den moderne ekspertkunnskapens historie handler ikke om hva vi tror, eller hva mennesker har trodd på, men hvilke grunner vi har for å tro det vi tror, hvordan man har argumentert, og hvordan disse grunnene og argumentene har endret seg opp gjennom historien.

Boka er skrevet for alle som bruker – eller skal bruke – argumenter i sin yrkesutøvelse. Om du er en journalist som i et redaksjonsmøte forsøker å overbevise dine kolleger om at din forståelse av saken er den beste, eller jobber med å vinne frem med dine idéer i et reklamebyrå, forsøker du som regel å gjøre dine argumenter så overbevisende og tungtveiende som mulig. Det konkrete innholdet i slike argumenter er avhengig av hva som diskuteres, ulike fagtradisjoner og arbeidsmiljøet, blant mye annet. Det denne boka gjør, er å se på de bærende konstruksjonene i slike argumenter og hvordan disse har endret seg i et historisk perspektiv, fra antikken til i dag. Hva har gitt (fag)argumenter vekt? Hva gir faglige begrunnede argumenter vekt i dag?

Harald Høiback har mer enn 30 års erfaring med å undervise ved militære skoler, der boka vil være svært aktuell som pensum. Både på Stabsskolen (master), men også på de tre krigsskolene (bachelor), dreier mye seg om å veie ulike argumenter opp mot hverandre. I tillegg vil boka være aktuell på en lang rekke andre praktisk rettede studier, som politiutdanningen.

Harald Høiback er oberstløytnant i Luftforsvaret og for tiden forskningssjef ved Forsvarshistorisk museum. Ved siden av sin militære utdannelse, med krigs- og stabsskole, har han en mastergrad i historie fra University of Glasgow og en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet en lang rekke lærebøker, sakprosabøker, bokkapitler og tidsskriftartikler.

Sissil Lea Heggernes og Hilde Tørnby med prosjektet «Literary Literacy in the English Language Classroom»

Det er ikke til å komme forbi at unge leser færre bøker enn før, og at mange studenter mangler grunnleggende begreper for å forstå, analysere og verdsette litteratur. Literary Literacy in the English Language Classroom blir en lærebok om litteratur for lærerstudenter innen engelskfaget. Boka vil kombinere kunnskap om litterære sjangre med begreper for å analysere litteratur, undervisningsmetoder for å engasjere elever i litteratur i engelskfaget og gode råd til studentenes eget arbeid med litteratur.

Boka har tre deler:

Første del starter med en gjennomgang av litterære epoker som fortsatt er relevante i dag, og som illustrerer forskjellige måter å lese litteratur på. Delen tar også opp utvalgte litterære sjangre i skolen og samfunnet, for eksempel romaner, bildebøker og digitale formater. Målet er å gi studentene et begrepsapparat for å analysere litteratur.

Andre del handler om hvordan lærere kan velge velegnet litteratur og gi engasjerende undervisning til elevene. Delen bygger på intervjuer med erfarne lærere.

Tredje del gir studentene verktøy til å skrive akademisk om litteratur. Til slutt inkluderes en alfabetisk oversikt over viktige begreper.

Boka skal skrives i en lettfattelig form for å nå studenter som kanskje ikke leser så mye faglitteratur og litteratur til vanlig. Målet med boka er å skape engasjement for litteratur blant framtidas lærere!

Sissil Lea Heggernes er førsteamanuensis i engelsk på grunnskolelærerutdanningen på OsloMet, hvor hun underviser i barne- og ungdomslitteratur, interkulturalitet og fagdidaktikk for engelskseksjonen. Hun har tidligere undervist i grunnskolen og videregående skole.

Hilde Tørnby er dosent i engelsk litteratur og kultur på grunnskolelærerutdanningen på OsloMet. Hun underviser på bachelor- og masternivå i litterære temaer, visualitet, praktisk-estiske arbeidsformer, kritisk tenkning, lesing og didaktiske tilnærminger. Hun har tidligere undervist i grunnskole og videregående skole.

Berglind F. Smaradottir, Liv Maria Ravnåsen Hovatn og Marit Bolstad Tveide med prosjektet «Helseteknologi for fagarbeidere»

Helseteknologi for fagarbeidere er en lærebok for helsefagarbeidere som tar videreutdanning i fagskolen. I møte med et stadig mer teknologidrevet helsevesen, blir ny kompetanse avgjørende. Boka setter søkelys på hvordan teknologi kan effektivisere og sikre høy kvalitet i tjenestene, og gir kompetansen til å vurdere, bruke og evaluere teknologiske løsninger. Denne boka gir studentene innsikten og verktøyene de trenger for å forstå helseteknologiens mange områder og dens betydning for fagarbeiderens rolle i dagens og fremtidens helsetjenester.

Berglind F. Smaradottir er lektor og faglig ansvarlig for videreutdanning i helseteknologi på Fagskolen i Agder. Hun har jobbet med helseteknologi i akademia i over 15 år, og har undervist og forsket om temaet. Berglind er utdannet sykepleier med master- og doktorgrad i helseteknologi.

Liv Maria Ravnåsen Hovatn er adjunkt på Fagskolen i Agder. Hun er faglig ansvarlig for videreutdanning i klinisk kompetanse for fagarbeidere. Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning i arbeids- og organisasjonspsykolog.

Marit Bolstad Tveide er studieleder ved helse- og oppvekstfag ved Fagskolen i Agder. Hun er utdannet sykepleier med mastergrad i helseinformatikk og videreutdanning i arbeids- og organisasjonspsykologi.