Særemne om Simon Stranger

Simon Stranger (f. 1976) debuterte som barnebokforfatter med bildeboka Krusedullen (2005). Året etter mottok han Riksmålsprisen for Gjengangeren. Blant voksne lesere er han kanskje mest kjent for romanen Leksikon om lys og mørke (2018).

Når er du født og hvor kommer du fra?

Jeg ble født i Oslo i 1976. På det samme sykehuset som faren min ble født, og de to barna mine ble født, i et rom med utsikt mot kirkegården.

Jobber du fulltid som forfatter?

Ja, de siste årene har jeg gjort det, etter suksessen med «Leksikon om lys og mørke». Det er en ny og ekstremt privilegert situasjon, å endelig, etter tjue år som forfatter, å kunne leve bare av å skrive, og reise rundt og snakke om bøkene mine.

Har du noen gang hatt en annen jobb?

Ja. Mange. Jeg har jobbet på bensinstasjon, både på dagvakter og nattevakter. Jeg har jobbet i kiosken på Frognerbadet, men også som lærervikar og vikar i barnehager. Jeg har jobbet på en sommerklubb for funksjonshemmede, jobbet på en ungdomscafé, og mest av alt: fra jeg debuterte i 2003, begynte jeg å jobbe fast fire ganger i uka, med å tilrettelegge for arbeid med funksjonshemmede på Aurora Verksted. Jeg jobbet med keramikk, maling, men aller mest med å sy, og med å tilrettelegge for at folk med store funksjonshemninger, også multi-handicappede, kunne delta i prosessen. Jeg har altså sydd utallige timer på slike store industrimaskiner de bruker i Asia, noe som ble inspirasjonen til ungdomsromanen «Verdensredderne».

Hva drømte du å jobbe med, da du var barn?

Faktisk, er forfatter det første yrke jeg sa til foreldrene mine at jeg ville bli.

Hvilken utdannelse har du, har du gått på skrivekurs eller forfatterskole?

Jeg har gått ett år ved Forfatterstudiet i Bø, ved høyskolen der. Det var et utrolig viktig år for meg. For første gang møtte jeg andre som skrev, og fikk treffe ekte forfattere for første gang. Mest av alt, fikk jeg et helt år der jeg bare skulle skrive. Det var veldig nyttig og givende. Den første barneboken min, «Krusedullen», ble til på et kurs i barnelitteratur det året. Det var også en lærer vi hadde der, som ba meg sende inn romanen jeg skrev på til et forlag. Det ble debuten min «Den veven av hendelser vi kaller verden».

Når begynte du å skrive?

Som barn. Jeg brukte mye tid på å skrive ut fortellinger fra jeg lært å skrive.

Har du alltid likt å lese?

Ja, det har alltid vært veldig viktig for meg.

Hvor lang tid bruker du på å skrive en bok?

Ca. tre år. Litt mindre nå, som jeg bare skriver.

Hvordan er arbeidsdagen din?

Jeg skrur av internett, og skriver fra morgenen til lunsj. Etter lunsj svarer jeg på hendvendelser som dette, jobber noen timer til, går en tur, handler i butikken, og så fortsetter jeg på kvelden.

Hva er det beste med å være forfatter?

At jeg får gjøre det jeg liker aller best. Å utforske meg selv og verden gjennom språket. Å skape historier som rører andre.

Hvor henter du inspirasjon til bøkene dine?

Andre bøker, filmer, reiser og observasjoner. Alt er egentlig interessant for en forfatter.

Er bøkene dine basert på ting du har opplevd selv?

Sjelden, men i noen av dem, som i «En fremmed i verden», der jeg selv er en av karakterene, og i «Leksikon om lys og mørke» der jeg også opptrer så vidt.

Er det noen tema som går igjen i bøkene dine?

Engasjement, empati, vilje til å eksperimentere med form og nysgjerrighet.

Hvordan vil du selv beskrive forfatterskapet ditt?

Mangfoldig, eksperimentelt og følsomt.

Gjør du mye research i forkant av arbeidet med en bok, eller bruker du bare egen fantasi?

jeg bruker mye tid på research. Ofte reiser jeg også til stedene jeg skriver om, for å gjøre dem mest mulig levende.

Har du noen gode skrivetips til dem som ønsker å bli bedre på å skrive?

Skriv masse, les masse, skriv masse, les masse.

Hva gjør du når du ikke skriver?

Sykler, leser, ser film, reiser, lager mat, spiller gitar og piano, spiller ball med barna mine eller drar for å bade.