Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2025

Anders Heger med Wanda og Åsne Seierstad med Ufred - Russland fra innsiden er nominert for beste sakprosabok for voksne. Aon Raza Naqvi med sin debutroman Forbanna ungdom er nominert for beste barne- og ungdomsbok og Ingvill Kjærstein er nominert for beste oversettelse av Skyggekvinner.

Åsne Seierstads sakprosabok Ufred ble hyllet som årets litterære begivenhet i 2025, for boken fikk hun både Brageprisen og Bokhandlerprisen. Anders Heger har fått svært god mottagelse for Wanda, en biografisk bok om hans mor. Hele tre anmeldere trillet terningkast 6. Aon Raza Naqvi har fått stor oppmerksomhet for sin debutroman Forbanna ungdom og den ble nominert til Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok. Ingvill Kjærstein er nominert for oversettelse av Skyggekvinner av Fumiko Enchi. Romanen er oversatt fra japansk og er for første gang tilgjengelig for norske lesere. Skyggekvinner utgis som en del av Cappelen Damms serie for gjenoppdagede klassikere, Oversette mesterverk.

Litteraturkritikerprisen er en litterær pris som årlig deles ut av Norsk kritikerlag.

Nominerte til Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne

Juryen består av Kåre Bulie, Astrid Fosvold og Knut Hoem. Her er de nominerte juryens begrunnelse.

Åsne Seierstad: Ufred

Ufred setter ord på situasjon som kjennes påtrengende akutt. Med et unikt journalistisk håndverk når Åsne Seierstad et høyere nivå enn i noen av sine tidligere utgivelser. Tydeligere enn før er hun til stede i teksten med hele sin personlighet. Leseren tas med på en medrivende reise gjennom Russland som gir et fabelaktig innblikk i russisk mentalitet og russisk hverdagsliv, som er øyeåpnende og urovekkende. Med innlevelse følger forfatteren fotsporene til Andrej Medvedev. Livsreisen til den deserterte Wagner-soldaten lar oss møte alminnelige russere dypt inne i Russland. Svetlanas Aleksijevitsj’ ord om at russisk kultur grunnleggende er basert på vold i alle relasjoner blir altfor sanne i møte med soldatens livshistorie og sivilsamfunnet i dagens Russland. Undertrykkingen har nådd et nivå der frykten har satt seg dypt i befolkningen. Diktaturet er altomfattende. Propagandaen tangerer det absurde. Frie tanker og ytringer kveles langsomt. All omtale av krigssituasjonen er forbudt. Seierstad havner i situasjoner der hun må utvise balansekunst. True crime-aktig forteller hun om spioner fra FSB som lurer seg innpå henne uten at hun helt fatter faren før den glir over. Evnen til å hanskes med krevende og farlige situasjoner og til å forlike seg med folk, bidrar til at hun får tak i stemmen til innbyggerne. Hun ikler seg en porsjon uskyld og naivitet, reiser innover taigaen på ski, besøker Medvedevs slektninger, kommer under huden på folk som åpner seg for henne til tross for krigssituasjonens truende skygge. Utgangen på boka, som viser hvordan moderne krigføring drives og vil bli drevet i fremtiden, setter en støkk i leseren. Gjennomgående blir vi minnet om at forfatteren besitter en betydelig russiskkunnskap. Men det som gjør at Ufred føles som et foreløpig toppunkt i forfatterskapet, er Seierstads bruk av seg selv som forteller og den bragden det er å komme så tett på den russiske bjørnen.

Åsne Seierstad om reisene i Russland

Anders Heger: Wanda

Andre verdenskrig er blant norske sakprosa-forfatteres favorittemaer, og antallet bøker om krigen som kommer ut årlig, er betraktelig. Med det på alle måter store verket Wanda. En familiehistorie klarer Anders Heger likevel å bidra med noe eget til feltet. Wanda er moren hans, og blant mye annet er utgivelsen et familieportrett – og en skildring av et ektepar utenom det vanlige. Ved siden av Wanda står nemlig Bjørn, forfatterens far. Foreldrene treffer hverandre under mildt sagt krevende forhold – i et Tyskland midt i andre verdenskrig. Hver på sitt vis er de fanger, om enn i ulike kategorier, og hver på sin måte skal de komme til å prege den norske motstanden. Den ukonvensjonelle, dramatiske kjærlighetshistorien til tross er imidlertid Wanda i hovedsak morens bok. Sønnen tegner et portrett av en kvinne, et liv og en krigsinnsats som alle er oppsiktsvekkende: Med høy risiko begynner den unge jenta å oppsøke tyske konsentrasjonsleirer og kartlegge og hjelpe norske fanger i dem. At faren hennes, Johan Bernhard Hjort, i 1930-årene var Vidkun Quislings nære medarbeider, for deretter å havne i konflikt med NS-lederen og ende med å måtte tilbringe krigen internert i et tysk slott sammen med familien sin, gir beretningen om Wanda en sjelden ramme. Heger kombinerer fremstillingen av sin mors unge år med å la leseren høre hennes egen alderdomsrøst. Den gamle Wanda har på ingen måte mistet slagferdigheten. Foruten en enestående beretning om historie, krig og mot er «Wanda» et portrett av et ressurssterkt miljø på Oslos vestkant gjennom flere generasjoner. Hegers bok har nemlig anstrøk også av selvportrettet – og åpner en dør til innflytelsesrike kretser som ikke så ofte presenteres på dette viset. Først og fremst er den en skildring av en bokstavelig talt utrolig krigsskjebne.

Anders' mor reddet 20 000 mennesker under andre verdenskrig: Alt startet med to glass poteter

Nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok

Juryen består av Petra J. Helgesen, Egon Låstad og Ida Skjelderup. Her er juryens begrunnelse.

Aon Raza Naqvi: Forbanna ungdom

I «Forbanna ungdom» skildres vold og såkalt utenforskap av ulik alvorlighetsgrad. Femtenåringen Noh må finne ut hvem han er uten noen voksne allierte. Det er skummelt. Samtidig bygges frustrasjonen over å bli undervurdert og forhåndsdømt gradvis opp i ham. Er det her jeg hører til? spør han – når han så vidt unngår å bli medskyldig i et ran. I hvert fall ikke her? når han drikker seg full på klassefest og skjeller ut folk. Og hvordan kan fylla egentlig være lov, framfor jointen som gjør ham mykere i kantene og så innmari reflektert? Med kapitteloverskrifter og språklige grep trekker Naqvi linjer til hiphop og gangsterfilmer, og forankrer fortellingen tydelig i tid, sted og kultur. 2005, Larvik, et småkriminelt ungdomsmiljø. Den lokale koloritten er autentisk, med gjenkjennelige versjoner av ekte kallenavn fra datidens miljø. Nohs møter i sinnemestringsgruppa driver fortellingen fremover. Terapisituasjonen legger til rette for forløsende humor. Lederen – en ung mann i siviltjeneste – senker iblant guarden og lar ungdommene tre fram utenfor de forenklende boksene de vanligvis plasseres i. Tør de håpe på å bli sett?

Nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse

Juryen består av Kari Løvaas, Frode Johansen Riopelle og Sigrid Elise Strømmen. Her er juryens begrunnelse.

Ingvill Kjærstein: Skyggekvinner av Fumiko Enchi (oversatt fra japansk)

Skyggekvinner av Fumiko Enchi er en perle fra den japanske litteraturhistorien, nå tilgjengelig på norsk i Cappelen Damms serie «Oversette mesterverk». En elegant, psykologisk innsiktsfull, vemodig og ikke minst rammende feministisk roman. Oversetter Ingvill Kjærstein behandler stoffet med en stødig og lett hånd, i møte med en nokså kompleks narrativ struktur, på tvers av historiske og kulturelle avstander. Kjærstein har delt opp enkelte innfløkte setninger, noe som gir den norske teksten en behagelig flyt uten at det noen gang føles som en forenkling av romanen. Fraseringene er utført med autoritet og nyanserikdom og låter alltid godt i øret. Ivaretakelsen av en del japanske uttrykk og fremmedartede bilder, og det nærmest filmatiske preget i scener og dialoger, transporterer oss effektivt til et annet sted og en annen tid. Dette er Kjærsteins debut som oversetter, og tryggheten hun utviser lover svært godt for den japanske litteraturens fremtid i Norge.

Kritikerprisen

Norsk kritikerlags seksjon for litteratur deler årlig ut fem kritikerpriser: Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse, Årets kritiker og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne.

Kritikerprisene blir støttet av: Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Forfatterforbundet, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.

Les mer om litteraturkritikerprisene her.